-
476
Oldtiden- de første sivilisasjonene og fram til 476 e. kr.
De tidlige babylonske, kinesiske og egyptiske sivilisasjonene anså lidelsene som besittelser og brukte eksorsisme for å drive ut onde ånder, Hippocrates mente at sinnslidelsene hadde naturlige årssaker. Han behandlet med anbefalinger som hvile, bad, trening og diett. Platon hevdet at opplevelser i barndommen formet voksen atferd. Legemidler som ble brukt var alkohol, ulike rituelle handlinger, opium og ulike alkaloider mot søvnløshet. -
1453
Middelalder 476- 1453
Fokuserte på demoniske forklaringer for psykiske lidelser.
Det første sinnsykehuset ble åpnet i det 8. århundre i midtøsten. Senere åpnet flere asyl i det 15. århundre. Mest kjent er Bedlam i England.
I europa så de på sinnslidelser som en ubalanse mellom de fire kroppsveskene: Blod, svart galle, gul galle og flegma.
Den islamske verden hadde en langt mer human forståelse av sykdommer. De behandlet heller med diett, bad, medisin, musikk og rolige omgivelser.
Kamfer ble brukt som behandling. -
1600- tallet
Renee Descartes introduserte dualisme som en årsak til sinnslidelsene.
Den belgiske legen innførte vannkur på 1600- tallet. Her blir pasienten senket ned i vann som behandling.
I 1656 ble Allmennhospitalet i Paris grunnlagt. Her ble alle slags mennesker lagt inn uten kategorisering av sykdommer. Pga mye fattigdom i landet funket dette sykehuset heller som et fengsel, hvor folk ble sperret inne og måtte jobbe for maten. -
1700-tallet
Faguttrykket nevrologi oppsto på 1700-tallet etter arbeidet til Thomas Willis. Ulike kategorier for mentale helsetilstander ble framstilt av lege. Flere mentale sykehus åpnet opp, men fortsatt ble det brukt grufulle behandlingsmetoder som å lenke pasientene opp til veggen i kalde celler. -
1800-tallet
En humaniter bevegelse prøvde å gjøre behandling av de sinnslidende mer human. Den første sinnssykelov kom i Frankrike 1837. Den første psykiatriske institusjon i Norge ble opprettet i Oslo i 1776. I Norge ble første psykiatrilov vedtatt i 1848: Lov om sinnssyke behandling og forpleining. Loven bygget på den såkalte Christiania-skolen og en somatisk forklaringsmodell for psykiske lidelser. Loven ble avløst av lov om helsevern i 1961 men fremdeles står Christiania-skolen sterkt. -
Tidlig 1900-tallet
Tidlig på 1900-tallet blir psykoanalysen utviklet av Freud, med Carl Jung som utviklet lignende teorier. Psykiatri ble brukt av totalitære regimer for å fremtvinge politisk kontroll, f.eks. i Nazityskland[7], Sovjetunionen under Psikhushka og apartheid systemet i Sør-Afrika.[8] Freudiansk og nyfreudiansk tenkning dominerte psykiatrien i det 20. århundre. Sosialpsykeatri og psykodomaniske teorier ble utviklet spesielt i USA på 1920-tallet 30-tallet. -
1900-1950 tallet
Tanken om at psykiske lidelser hadde biologiske årsaker vokste fram på 1800-1900tallet og dermed ble det mer og mer fokus på somatiske (kroppslige) behandlingsmetoder.
Langbad var en av de førse somatiske behandlingsmetodene. I 1917 ble malariterapi lansert. Behandlingsmetoden ble brukt i Norge fra 1923. Defokalisering var tanken om at det var syke kroppsdeler som forrårsaket psyke lidelser. Disse måtte dermed fjernes. Denne behandlingen ble brukt fram til 1940-årene. I Norge fjernet de tenner. -
1900-1950 tallet del 2
Sovekur ble innført som behandling. Pasienten ble dopet ned i opptil tre uker.
I 1930-årene; flere former for «sjokk-terapier» spesielt rettet mot behandling av schizofreni. Insulinsjokk var den vanligste. Mange utviklet epilepsi, ble kronisk sløve eller døde.
I 1936 ble cardiazolsjokk lansert. Pasientene fikk injisert medikamentet cardiazol, noe som fremkalte kramper.
Elektrosjokk uten narkose.
Kastrering ble også brukt på flere pasienter for "å roe de ned."
1935: lobotimi blir innført. -
1950-2000 ish
Psykeatrisk medisinering blir oppdaget på 1950 og 1960-tallet og pasienter blir behandlet med medisiner framfor somatiske behandlingsmetoder
Brom-salter er brukt mot kramper og som sove- og beroligende middel.
Kloral er brukt som sovemiddel.
Barbituratene er brukt som sovemidler, beroligende middel og antiepileptisk middel.
Insulin er brukt mot schizofreni og som avslappende og appetittstimulerende middel.
Antihistamin er brukt som beroligende middel.
Framskritt i hjerneforsking fra 1980-tallet. -
Moderne tid (i dag)
I dagens behandling av psykiske syke, legges det mye mer vekt på samtalebehandling, samt medisinering som antidepressiva så vidt dette er for pasientens beste. Pasienten har mye mer frihet, og har medbestemmelse i sin behandlingsform. Økt kunnskap om psykologi har gitt større forståelse for behandling av psykiske lidelser. Det er mye mer human behandling i dag enn det var før. Elektrosjokk behandling brukes fortsatt, men med narkose. Alvorlige psykisk syke blir likevel bundet opp noen ganger.