Utviklingen av atombegrepet og atommodeller - fra de greske filosofer og fram til i dag

Leukippos og hans elev

400 BCE

Sammen hadde de en forestilling om at alle stoffer var bygd opp av evig eksisterende udelelige små deler, hvor av disse smådelene ble kalt atomer.

Demokrit, atomteoriens fremste representant i oldtiden

400 BCE

Mente at atomene ikke ligger tett inntil hverandre, men at det er et tomrom imellom slik at de kan bevege seg.

Motstanderen Aristoteles

350 BCE

Aristoteles var en av flertallet blant naturfilosofene som ikke anerkjente atomteorien til Leukippos og Demokrit. Selv mente han at det ikke fantes noe tomt rom, og innførte et nytt element - eteren, som tok utgangspunktet i datidens elementlære: jord, ild, luft og vann. Aristoteles mente at det var nettopp det femte elementet som verdensrommet var bygd opp av, og denne teorien dominerte i 2000 år - helt fram til 1600-tallet.

Alkymien trår frem

350 BCE

Under innflytelse av Aristoteles' lære oppstod alkymien - som antagelig betyr læren om forvandling av uedle metaller. Religiøs mystikk og "de vises stein" er begge svært sentrale og viktige elementer innenfor alkymien.

Robert Boyle

1661

Kjent engelsk fysiker og kjemiker som igjen satte lys på teorien om at noen stoffer ikke kan deles oppi mindre deler. "Grunnstoffer" var navnet han kalte de rene og helt ublandede stoffene. Boyle konstaterte: "grunnstoffer kan reagere med hverandre til kjemiske forbindelser". Og han var på ganske lik linje med Demokrits atomlære når han skulle forklare atomlæren om dannelsen av kjemiske forbindelser.

Antoine Laurent Lavoisier

1789

Første personen som publiserte en grunnstoffliste var den franske kjemikeren Antoine Laurent Lavoisier. Han definerte også et grunnstoff nokså likt som det gjøres den dag i dag: et grunnstoff er et stoff som ikke kan spaltes i enkelte deler. Av hans liste på 33 grunnstoffer, er det i dag 23 av dem som regnes med å være grunnstoffer. I sin tid startet han også å bruke skålvekt i sine vitenskapelige forsøk.

Nye framskritt og modeller for å forenkle

1800

John Dalton's atommodell var et nytt framskritt, og baserte seg på at et grunnstoff består av atomer som er helt like, og at de har den samme massen og de samme egenskapene. Dalton så for seg atomene som små kuler, og tegnet dem som ringer omkring en bokstav. Modeller for å illustrere stoffer ble heretter svært viktige.

Sir Joseph Thomson

1898

På grunn av egne eksperimenter og beregninger lagde den britiske fysikeren Sir Joseph Thomson en enkel atommodell. Thomson's teori gikk ut på atomer som massive kuler med positiv ladning for å nøytralisere elektronene negative ladning. Han så for seg de negative ladninger som rosiner i en bolle.

Newzealandske fysikeren Ernst Rutherford

1911

I 1991 gjennomførte han en serie med eksperimenter for å teste holdbarheten i Thomsons atommodell. Utifra Rutherford's slutninger, måtte forestillingen om at atomet var en kompakt kule, forkastes.

Niels Bohrs

1913

Stod sentralt i arbeidet om en ny atommodell med utgangspunkt i Rutherford's eksperimenter. Han så for seg at atomet er bygd opp av elektroner som kretser rundt en atomkjerne. I 1913 formulerte han to postulater:
1 Atomet kan være i mange ulike tilstander uten å sende ut energi. I hver tilstand har atomet en bestemt energi (=energiskall).
2 Når et elektron faller fra et ytre skall til et skall nærmere kjernen, sendes energiforskjellen mellom de tilstandene ut i form av lys.

Erwin Schrödninger

1926

Borhs atommodell kunne ikke forklare alle egenskapene til atomer. Derfor foreslo den østerrikske fysikeren en ny modell der elektronene ikke går i faste sirkelbaner, men at de befinner seg i diffuse skall - opphavsmannen til dagens atommodell.

Dagens modell

2018

Dagens atommodell blir ofte kalt elektronskyemodellen og er en forestilling av "elektronskyer" som omgir atomkjernen. Prikkene angir sannsynligheten for at et elektron er på et bestemt sted, og angir ikke elektroner.