Tidslinje over kapittel 1, 2 og 3

Homo sapiens 300 000 f.kr.

200,000 BCE

Homo sapiens (Det tenkende mennesket) De eldste funnene på skjeletter som ligner på mennesker er i Marokko. Disse er 300 000 år gamle. For ca. 70 000 år siden forlot små grupper av homo sapiens Afrika. Utvandrere spredte seg østover og vestover og møtte på nye mennesketyper. De fleste holdt seg adskilt fra hverandre. Det kan være vanskelig i dag å vite om vi hadde definert Homo sapiens som mennesker. De ville nok være veldig ulike fra oss.

Den kognitive revolusjonen 70 000 f.kr.

70,000 BCE

Levemåten til homo sapiens var svært uforandret fra år til år. Lite innovasjon og utvikling av ny teknologi. Omkring 50 000 år siden begynte homo sapiens å utvikle seg for alvor. Tok i bruk nye redskaper og samtidig begynte de å skape kunst og kultur. Utvikling av språk gjorde det i tillegg mye enklere å overføre kunnskap lang mer effektivt . Språket skapte også et samhold blant flokken som førte til at man kunne fortelle myter og historier til hverandre.

Livet som jegere og samlere

70,000 BCE

Homo sapiens jaktet på det de kunne spise av planter og dyr. Tilgang på mat var veldig variert på grunn av ulike klimatiske og geografiske forhold. Menneskene levde på grupper på 20-70 personer. Jakt og fiske. Hardt og uforutsigbart. Sykdom førte til lav levealder. Sikre mat.

Jordbruksrevolusjonen

10,000 BCE

Jegere og samlere slo seg ned i permanente bosettinger der de dyrket jorda og holdt husdyr. Standardteorien: Jordbruket, en suksesshistorie
Temperaturen steg. Jegere og samlere slo seg ned ved "den fruktbare halvmåne". Stabil tilgang på mat. Domestisering av planter og dyr. Tok i bruk åkere og vanningssystem. Jordbruket spredt. Jordbruket- en tragdie
Lengre arbeidsdager og flere epidemier. Samlere og jegere gav opp sin livssform fordi små bosettninger vokste til byer.

Oldtiden Mesopotamia- sivilisasjonens vugge

4000 BCE

Mesopotamia (Landene mellom elvene) Sumererne
Vannet måtte kanaliseres over markene. Religiøse ledere fikk ansvar for templer og gudsdyrkelse. Maktkonsentrasjonen førte til større sosiale forskjeller. Kvinnens rolle endret seg (barn og hus). Sumererne var et religiøst folk, derfor templer. Nær kobling mellom det religiøse og det politiske. Sumererne fant opp ny teknologi: vanningssystem, dyrking av jorda, pottemakerhjulet og metallegeringer. Skriftspråk. År 2220 f.kr. mistet sin selvstendighet.

Polissamfunnet

800 BCE

Polisstat har to ulike betydninger:
- Politisk og sosial fellesskap med folk som har borgerrettigheter.
- En bystat med jordbruksområde til
Borgerrett= Kun menn som eide jord og som kunne stille som soldat. Borgerretten gikk i arv. Sparta og Athen var de to største polisstatene. Polisstatene var ofte i krig mot hverandre. Kvinner i Athen= få rettigheter. Kvinner i Sparta= flere rettigheter. Sparta=oligarki. Athen=demokrati. Utviklet seg to styremåter=folkeforsamling og råd.

Antikken

Period: 800 BCE to 500

Antikken var fra 800 f.kr-500 e.kr. Storhetstid for gresk og romersk kultur. Framvekst av polisstater ca 800 f.kr. Epokens slutt endte med Vestromerrikets fall på ca 500 e.kr

Sparta

600 BCE

Borger = over 30 år. Disiplinerte og fryktløse. Militarisert polisstat. Oligarki (fåmannsvelde) To konger, rådet (utpekt av folkeforsamlingen, fra de rikeste jordeierne).Kvinnene i Sparta hadde en friere stilling. Drive med idrett, utdanning og eie jord. Ressurs at kvinnen var knyttet til fellesskapet. Viktig å føde barn. Menn var mye borte fra familien pga militærtjenesten.

Antikkens Roma - Den romerske republikken

510 BCE

Mest innflytelsesrike sivilisasjoner i historien. Ble grunnlagt i år 510 f.kr og varte til 27 f.kr., da den ble erstattet av det romerske keiserriket. Den viktigste politiske institusjonen var senatet. I rådet satt det representanter fra de rikeste familien i Roma. Folkeforsamlingen vedtok avgjørelser om krig og fred, valgte embetsmenn og vedtok eller forkastet lovforslag. Det høyeste en borger kunne nå på embetsstigen var å bli konsul. To konsuler. Kunne føre tropper i krig.

Athen

500 BCE

Folkeforsamling var viktig. Frie menn over 18 år med athensk mor og far som hadde stemmerett. Direkte demokrati. Folkeformsalingen tok alle de viktige politiske avgjørelsene etter de hadde vært diskutert i rådet. Landsforvisning. Borgerne var inndelt i fyler. Embetsmenn hadde også viktige oppgaver i samfunnet. Den ideelle borgeren var jordeier, soldat, politiker og idrettsmann. Kvinner hadde ikke borgerrett. Barn og hus. Kvinner var undertrykt. Nyskapende tenking og filosofi oppstod.

Vestromerrikets undergang

476 BCE

Ytre og indre forhold som økonomisk svekkelse, politisk instabilitet, og korrupsjon, og eksterne trusler, som angrep fra barbarstammer og inntrengere. Disse faktorene sammen med en svak og utarmet hær førte til at riket ble delt opp og gradvis erobret av fremmede makter.

Antikken: Hellas-perserkrigene

400 BCE

400-tallet f.Kr. sto de greske polisstatene for en stor ytre trussel fra perserriket. Perserne ble beseiret i år 480 f.Kr. av athenerne i byen Maraton. 10 pr seinere prøvde perserne seg på nytt i Termopylene. Perserne erobret Athen, men tapte deretter et stort sjøslag ved den Athenske øya Salamis. Året etter seiret grekerne på nytt over perserne på øya Plataiai. Polisstatene etablerte et sjøforbund for å knekke perserne for godt. Athen dominerte sjøforbundet. Misnøye blant andre førte til kriger

Fra bystat til imperium

400 BCE

Romerne var stadig i konflikter med andre folkegrupper. Gikk ofte seirende ut av disse. Utvidet territoriet kraftig. Kontroll over den italienske halvøya, deretter ekspansjon langs Middelhavet.

Hellenismen

338 BCE

Langvarig krigføring mellom Athen og Sparta svekket de greske polisstatene. Hellas erobret av kong Filip av Makedonia. Sønnen skapte et erobringsrike fra Makedonia og Hellas via Egypt. Aleksanders erobringer: Sammensmelting av gresk, egyptisk og mesopotamisk kultur. Dette blir kalt for hellenismen.

Tidlig middelalder - Tre store riker: Frankerriket, det østromerske riket og det arabiske riket

391

Det østromerske riket: Under tidlig middelalder var det østromerske riket et av de mest innflytelsesrike og største riket i verden. Styrt av keiser, øverste makt nåde politisk og religiøst. Storhetstid på 500-tallet under keiser Justinian som samlet romernes gamle lover inn og lagde et enhetlig lovverk. I 1054 ble det en religiøs splittelse mellom Vest-Europa og det Østromerske riket. Riket hadde en del interne konflikter og utenlandske trusler, men klarte å overleve i 1000 år

Føydalismen

500

Styringssystemet i store deler av Europa. Føydalismen var en samfunns- og økonomisk organisasjonsform. Den kjennetegnes ved en pyramideformet samfunnsstruktur med en konge eller keiser øverst, nederst bønder og bondebefolkning. Mellom disse lå adel og prester, som eide jorder og hadde politisk makt. Bøndene vedlikeholdt jordene til adelen i bytte for beskyttelse og andre rettigheter. Føydalismen var en viktig økonomisk og politisk organisasjonsform i Europa i flere hundre år.

Kirken

500

Kirken ble et bindeledd mellom antikken og middelalderen. Viktig etter Vestromerrikets fall og tok mange av oppgavene som tidligere hadde vært løst av keiserdømmets embetsmenn. Kirken tilbød tro og mening i tilværelsen, hjalp fattige og pleiet syke. Kirken stod for kontinuitet i en tid hvor mye var nytt. Paven var øverste leder.

Middelalderen

Period: 500 to 1500

Store endringer i samfunnet, kristendommen ble sentralt, stigende byer og handel samtidig utviklingen av føydalisme. Middelalderen var dessuten preget av en rekke konflikter som blant annet korstogene og store epidemier. Utviklet en eget europeisk kunst og arkitektur.

Tidlig middelalder - Tre store riker: Det arabiske riket

630

Islam ble en religion ved at Muhammed fikk en åpenbaring fra Gud, Allah i år 610. Det arabiske riket ble til ved at Mohammed og hans etterfølgere erobret landområder. Fra midten av 700-tallet ble riket til et imperium. Økonomisk og kulturell blomstring. Islam ble videreført. På 900-tallet ble det en politisk splittelse

Tidlig middelalder - Tre store riker: Frankerriket

732

Frankerne beseiret arabiske styrker i Poitiers, satt en stopper for den arabiske ekspansjonen. Karl Martell var lederen for de frankiske styrkene og hadde den reelle makten i Frankerriket. Noen år seinere ble Pipin, sønnen kong ved at han utropte seg selv. Pipin ble etterfulgt av Karl den store. Karl den store erobret mange land til Frankerriket. Kristne folket. Kral ble keiser. Frankerriket gikk i oppløsning etter Karls død.

Høymiddelalderen:1000-1300

1000

Jordbrukssamfunnet

Senmiddelalderen: ca 1300-1500 - Svartedauden

1347

Kom til Europa i 1347. Svartedauden var en pest som spredde seg via dråpesmitte og mennesker ved infiserte menneskelopper. Byllepest. Lymfeknutene i kroppen svulmet opp. Rundt halvparten av befolkningen døde av sykdommen. 80 millioner i Europa. Lavere folketall førte til nedgang i matproduksjonen. Bedre plass til å bo. Jordeier = drastisk inntektssvikt.

Kilder

2020

Trond Heum, & Al, E. (2020). Alle tiders historie fra de eldste tider til våre dager : vg2-vg3. Oslo Cappelen Damm