-
Period: to
Situasjonen i 1814
I 1814 fikk Norge egen grunnlov. De gikk fra å være en del av Danmark til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat.
Da Norge fikk sin egen grunnlov var det enda dansk som var skriftspråket. -
Period: to
Språkdebatten på 1850-tallet
Knud Knudsen ble selve bokmålets far. Han startet arbeidet med å systematisk fornorske dansken, ikke bare i ordforråd og uttrykksmåter, men også i grammatikken. Ivar Aasen jobbet med å lage et nytt norsk språk. Han brukte store deler av livet sitt til å samle inn og systematisere norske dialekter. Hensikten var å skape et nytt norsk skriftspråk bygd på folkets egne dialekter. -
Period: to
Eksempel på de nye skriftspråkene
Flere forfattere valgte etter hvert å bruke det nye landsmålet i diktningen sin. Det gjaldt forfatterne Vinje og Garborg. -
Period: to
De tre retningene i språkdebatten
Munch var den norske historikeren og språkforskeren som gjerne ønsket å beholde det danske språket. Welhaven var konservativ, og ville derfor bevare det danske skriftspråket. Alle som kunne skrive, skrev dansk. Wergeland prøvde å fornorske dansken gjennom sitt forfatterskap. Han mente at vi gjennom å bruke typisk norske ord og uttrykk kunne vi finne tilbake til det ekte norske språket. -
Period: to
Stortingsvedtak om språk
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet vedtok Stortinget flere lover som angikk språket i landet.
Her er fire av de viktigste:
- Jamstillingsvedtaket
- Målloven
- Målparagrafen
- Sidemålsstilen