Tidslinje Historie

Homosapiens

100,000 BCE

300 000 år siden: De eldste skjelettrestene fra homosapiens (det tenkende mennesket) ble funnet. Fossilfunn og undersøkelser tyder på at de første moderne menneskene utviklet seg i Afrika.
70 000 år siden: Små grupper av homosapiens forlot Afrika, og undersøkelser viser at utvandrerne paret seg med neandertalerne og denisovanerne

DE TIDLIGSTE MENNESKER OG SAMFUNN

Period: 100,000 BCE to 3000 BCE

Den kognitive revolusjonen

50,000 BCE

50 000 år siden: Homosapiens lærte seg nye, andre ting enn bare videreføringen fra forrige generasjon. De lærte blant annet å lage båter, bruke nål og tråd, og å bruke pil og bue. Dette gjorde at de etterhvert ble gode jegere, samlere, og krigere. Mennesket begynte med andre ord og skape kunst og kultur. Dette blir kalt den kognitive revolusjonen, og tok ti tusenvis av år.

Jegere og samlere

50,000 BCE

Hvordan livene til jegerne og samlerne var er vanskelig å si konkret, på grunn av ulike omgivelser, klima, og miljøer. Det antas at den gjennomsnittlige levealderen på denne tiden ikke var mer enn 20-40 år, på grunn av blant annet mangel på medisinsk behandling og voldsomme klimaforhold. Etter den kognitive revolusjonen utviklet det daværende samfunnet mer avansert jaktutstyr, noe som gjorde at de blant annet kunne jakte på større dyr.

Jordbruksrevolusjonen

10,000 BCE

10 000 år f.Kr: Jegerne og samlerene slo seg til i permanente bosetninger, dyrket jorda og hadde husdyr. Jordbruket fremstilles som oftest som et høydepunkt i vår historie og reflekteres som et resultat av kreativitet og hardt arbeid. Men det finnes også en teori om at jordbruket ikke var særlig fremskritt i historien og at lite tyder på at menneskets livskvalitet ble særlig bedre.

Mesopotamia

6000 BCE

6000 år f.Kr. : De første byene oppsto i Mesopotamia. Her ble det utviklet politiske systemer, roller i samfunnet, og maktfordeling. Religiøse ledere hadde ansvar for templer og religiøse bygninger, mens en militær elite sørget for sikkerhet. Dette var et stort og viktig skritt i historien, og perioden blir kalt Oldtiden.

Polissamfunnet

800 BCE

Polisstatene utviklet seg i den greske verden fra år 800 f.Kr, og regnes som et periodeskille. Polisstatene lå ofte på høyder og fjellknauser, noe som ga beskyttelse mot fiender. Totalt fantes det hundre polisstater på områdene vi i dag kaller Hellas og Tyrkia. Mannlige borgere var jordeier og kriger, mens kvinner og slaver ikke ble regnet som borgere i det hele tatt. Grekerne i de ulike polisstatene trodde på de samme gudene og hadde de samme religiøse ritualene.

ANTIKKEN

Period: 800 BCE to 500

Den romerske republikken

510 BCE

I de første årene av republikken var det store forskjeller mellom rike og fattige. Dette førte til strid mellom partene, kalt stenderkampene. Kampene endte til slutt med at de fattige fikk egen forsamling og retten til å velge embetsmenn til å forsvare sine interesser. Republikken hadde ulike politiske institusjoner, senatet var den viktigste. Borgere over 18 deltok, avstemning gjordes i grupper. Kvinner hadde ikke borgerrett, de kunne kreve skilsmisse. Krigsfanger ble slaver og utførte arbeid.

Borgerideal i Athen

500 BCE

I Athen var den viktigste politiske institusjonen folkeforsamlingen. Kun menn over 18 som hadde fullført militæret hadde borgerrett og kunne delta i disse forsamlingene. Den ideelle borgeren var ofte jordeier, soldat, politiker, eller idrettsmann, og dem som ikke deltok i demokratiet ble sett på som dumme. Kvinnene hadde ikke borgerrett, giftet seg i unge, og oppholdt seg ofte på egne rom i huset uten stor deltakelse i samfunnet. Slavene utgjorde en rekke jobber, som blant annet ordenstjeneste.

Perserkrigene

500 BCE

Perserkrigene var konflikter mellom det persiske riket, og greske polisstater som blant annet Athen. Konfliktene startet i år 500 f.Kr. og varte til ca 448 f.Kr. Konfliktene endte i gresk seier. Flere polisstater etablerte en flåtestyrke sammen for å få bort trusselen av perserne. Der måtte hvert medlem betale kontingent til en felleskasse. Athenerne gjorde seg upopulære ved å blant annet flytte denne kassen til Athen og prøve å omdanne forbundet til et athensk imperium.

Borgerideal i Sparta

500 BCE

Sparta var et oligarki, med en folkeforsamling, et råd, og to konger. Vanlige borgere hadde lite innflytelse på politikken. Spartanerne så på seg selv som etterkommere av den “uovervinnelige” helten Herakles, og borgeren (mann) skulle være fryktløs og disiplinert. Dette gjorde dem gode innenfor idrett. Kvinnene kunne drive med idrett og eie jord, giftet seg senere enn i Athen, men hadde ikke borgerrett. Spartanerne eide jord og brukte den opprinnelige befolkningen som slaver til å dyrke den.

Det vestromerske rikets undergang

476 BCE

Årsaker:ytre og indre forhold.Folkeslag trengte inn i Europa, presset på rikets grenser romerne måtte ha fler soldater med grensene.For å dekke utgifter måtte beboerne betale skatt -det var vanskelig å få inn nok.Økonomisk press og utrygg tilværelse = mange flyttet til landsbygda og skaffet gods. Flere ville arbeide for dem. Det ble vanlig at godseierne hadde private hærer som kunne jage bort soldater og skatteinnkrevere. Den sterke godshandelen førte til at handel og byliv gikk kraftig tilbake.

Roma: fra bystat til imperium

200 BCE

Innbyggerne på Sicilia ba romerne om hjelp i en konflikt med Kartago.Det ga romerne en sjanse til å ta over begge.Kampen førte til tre kriger, punerkrigene.Roma vant.En forklaring på sukse var at romerne var politisk taktiske.Innbyggerne på den italienske halvøya ble spurt om å bli forbundsfeller.De kan da til en viss grad styre selv hvis de var villige til å gi soldater til romerne.Romerne gikk fra bystat til imperium ved å gi ulik grad av borgerrett til andre folkeslag uten å knytte allianser.

Roma: fra republikk til keiserdømme

100 BCE

Cæsar førte mange kriger og skaffet rikdommer. Han lønnet soldatene godt og ble derfor populær. Senatet likte ikke at Cæsar drev krigføring alene. Han fryktet straff og tok med hæren sin hjem. Han fikk folkets tillit og ga dem plass i senatet. Dermed ble han enekonsul. Han erklærte seg som enehersker på livstid. Etter han døde fulgte en maktkamp. Cæsars adoptivsønn Octavian vant. Han holdt fred i landet. Etterfølgerne hans kalte seg Cæsar, og keiser begrepet oppstod. Roma ble da et keiserdømme.