-
Period: 300 to 700
Det norrøne språket
Det norrøne språket består mye av runer, språket blir brukt av vikinger. -
Period: 300 to 700
Det norrøne språket
Det norrøne språket -
800
Island med norrønt språk
Nordmennene dro til Island og etablerte det norrøne språket der dette skapte også endringer i vårt språk. -
1300
Mellom norsk
Tyskland hadde da kontroll over Norge og handelen dems.
tyskerne var i bergen og det er der de hadde forandret ordene og hadde bvlandet orden med tyske ord. veldig mange tyske ord kom til norge som skredder, slakter, handel, borger, buker og mange andre. -
1300
Tyske Hansaforbundet
Tyske Hansaforbundet tok kontroll over handlingen i Norge og slo seg ned i Bergen i 1300. Mange normen lærte mange nye ord fra tyskerne som for eksempel handel og bukser. Det norske språket fikk også forstavelsen an- og be- og etterstavelsen -het og -else som for eksempel anbefale og forelskelse. -
1349
Svartedauden
Når svartedauden kom til Norge flytta kongen og de som styrte landet til Danmark. Da var bare folket igjen i Norge, men i stedet å skrive om svartedauden ble det fortalt. Dette førte til at norrønt språket ble annerledes. -
1350
Svartdøden
En pest som forandret skriftspråket vårt betydelig. -
Period: 1350 to 1500
Mellom norsk
over halvparten av de som bodde i Norge døde av svartedauden.
kongen flyttet da til Danmark. etter svartedaudens tid forandret språket seg litt. pesten kom i år 1349. -
Period: 1350 to 1550
Mellomnorsk
-
1500
SKRIFTSPRÅKET
Skriftspråket ble helt dansk, folk snakket dialekt. Noen nordmenn snakket dansk men med norsk uttale -
1500
Skriftspråket
Skriftspråket ble laget av danskene, men de hadde kontroll over Norge så vi måtte bruke samme skriftspråk -
Period: 1536 to
KOLONI
Norge ble underlagt av Danmark og var det helt til 1814 -
LUDVIK KOLBERG
Største og viktigste forfatteren i Norden. København for å studere. Han skrev "Da begyndte at frembryde lidt Dun på min Hage, syntes mig, at det vat på høj Tid for mig at reise uden Lands" -
Period: to
Språkdeabatt
-
Henrik Wergeland
Dikteren Henrik Wergeland var en av de som tenkte at en egen stat burde ha sitt eget skriftspråk. Wergeland ville fornorske det danske skriftspråket ved å slippe inn norske ord og talemåter. Hovedmotstanderen hans Johan Sebastian ville det motsatte og mente at det var viktig å beholde kontakten med Danmark. -
Grunnlovene i 1830 årene
Noen år etter at Grunnloven ble skrevet i 1814 og Norge ble en egen stat, begynte folk å klage over at de fortsatt måtte dele skriftspråk med Danmark. I årene 1830 begynte enkelte folk å tenke tanket at en egen norsk stat burde ha sitt eget skriftspråk. -
Henrik Weregeland
Dikteren Henrik Wergeland var en av de som tenkte at en egen stat burde ha sitt eget skriftspråk. Wergeland ville fornorske det danske skriftspråket ved å slippe inn norske ord og talemåter. Hovedmotstanderen hans Johan Sebastian ville det motsatte og mente at det var viktig å beholde kontakten med Danmark. -
Grunnlovene i 1930 årene
Noen år etter at Grunnloven ble skrevet i 1814 og Norge ble en egen stat, begynte folk å klage over at de fortsatt måtte dele skriftspråk med Danmark. I årene 1830 begynte enkelte folk å tenke tanket at en egen norsk stat burde ha sitt eget skriftspråk. -
Ivar Aasen
Ivar Aasen var en av de som ikke likte at Norge hadde samme skriftspråk som danskene. Han ville verken beholde eller fornye dansken. Han ville lage et nytt skriftspråk som bygde på dialektene rundt i landet. Han skrev en avhandling på dansk som ble inspirert av Wergeland sin debatt. Han ville forandre grammatikken og utarbeide en ordbok. I dag blir det skriftspråket kalt for Nynorsk. -
Ivan Aasen
var Aasen var en av de som ikke likte at Norge hadde samme skriftspråk som danskene. Han ville verken beholde eller fornye dansken. Han ville lage et nytt skriftspråk som bygde på dialektene rundt i landet. Han skrev en avhandling på dansk som ble inspirert av Wergeland sin debatt. Han ville forandre grammatikken og utarbeide en ordbok. I dag blir det skriftspråket kalt for Nynorsk. -
Knud Knutsen
Knud Knudsen var en lærer som syntes at det var veldig viktig å lære barn å lese og skrive. Han ville lage et nytt skriftspråk, men han ville ikke bruke dialektene som Ivar Aasen gjorde. Knudsen villa ta utgangspunkt i talemåten til overklassen. Etter vært begynte de å kalle det nye skriftspråket for riksmål (bokmål)