Slaget på Stiklestad

Bakgrunn for slaget

1028

Den norske kongen Olav II Haraldsson (konge 1015–1028) var på kant med mange av de som tidligere hadde støttet ham- stormennene, bøndene og sin egen familie. Dette hadde sin bakgrunn i hans nådeløse politikk og brutale framferd ved kristningen av landet. De norske stormennene søkte tilflukt hos den dansk-engelske kongen Knud den mektige. Da han i 1028 kom til landet med en flåte på 50 skip og ble hyllet på Øretinget som norsk konge, rømte Olav til Sverige og så til Gardarike (Russland).

Olav så muligheten til å bli konge

1029

Etter at Håkon Eiriksson (kong Knuds jarl i Norge) druknet i 1029, øynet Olav på nytt muligheten til å komme tilbake som konge. På sin ferd tilbake til Norge samlet han en hær av svenske, islandske og norske følgesmenn og krigere. Han kom inn til Trøndelag og møtte ved Stiklestad en bondehær, som ifølge Snorre bestod av mer enn 7000 mann ledet av kjente høvdinger og stormenn som Kalv Arnesson, Hårek fra Tjøtta og Tore Hund. Olavs hær skulle i henhold til samme kilde bestå av cirka 3600 mann.

Slaget på Stiklestad

Jul 29, 1030

Slaget på Stiklestad den 29. juli 1030 er et av de mest berømte slagene i Norges historie. I dette slaget mistet kong Olav Haraldsson livet. Han ble ett år etter helgenerklært, og slaget er regnet som en milepæl innføringen av kristendommen i Norge. Wikipedia Dato: 29. juli 1030
Sted: Stiklestad
Resultat: Bondehæren vant