-
Period: to
1800-tallet
-
Norge frigjorde seg fra unionen med Danmark
Unionoppløsningen førte til en sterk nasjonalfølelse og mer selvstendighet og frihet. Hvem var Norge og det norske folk? -
Beholde dansk som skriftspråk
Johan Sebastian Welhaven (1807-1873) ville beholde det danske skriftspråket -
Målreising
Peter Andreas Munch (1810-1863) mente at dersom det var umulig å beholde dansken, kunne de lage et skriftspråk av en norsk dialekt ved hjelp av norrøne former og ord. Denne ideen ble ikke noe av. -
Fornorske det danske språket
Henrik Wergeland (1808-1845) prøvde å fornorske dansken gjennom sine verk som forfatter. Mente vi burde bruke typiske norske ord og uttrykk. -
Knud Knudsen - bokmålets far
Knudsen (1812-1895) jobbet aktivt med å systematisk fornorske dansken, både ordforråd, uttrykksmåter og grammatikk. -
Ivar Aasen - landmålets far
Aasen (1812-1996) ville skape et norsk språk fra bunnen av, og hans arbeid representerer derfor målreisingslinja (skape et skriftspråk med utgangspunkt i hvordan folket snakker). -
Stortinget vedtok nye lover om språket
Målloven (1878): Barn skal få bruke dialektene sine i klasserommet.
Jamstillingsvedtaket (1885): Både landsmålet og riksmålet ble offisielle språk, likeverdige.
Målparagrafen (1892): De forskjellige skolekretsene kan selv bestemme hvilken målform elevene skulle ha som skriftlig opplæringsmål.
Sidemålsstilen (1907): De som tok eksamen for generell studiekompetanse skulle beherske begge. -
Period: to
1900-tallet
-
Tilnærmingslinja - samnorsk
Arbeidet for et felles norsk skriftspråk, samnorsk. Målet var at landsmålet (nynorsk) og riksmålet (bokmål) skulle "møtes på midten". Det var Moltke Moe som for alvor la fram ideen om samnorsk i 1906. -
Språkreformene, 1917 og 1938
I 1917 kom den første samnorskreformen, og her ble det gjort et forsøk på å innføre tilnærmingsformer. Dette var varianter av ord som kunne brukes både på riksmål og landsmål. Disse var valgfrie.
Neste samnorskreformen kom i 1939, og denne var mye mer radikal. Her var mange tilnærmingsreformer nå obligatoriske -
Reaksjoner på samnorsk
Samnorsken skapte store reaksjoner spesielt blant foreldre. Foreldrene kjente ikke igjen språket i de nye lærebøkene til barna, og mange begynte derfor å rette i skolebøkene. Flere gikk også til protest mot det nye språket.
I 1951 ble Foreldreaksjonen mot samnorsk stiftet mot myndighetenes språkpolitikk. Aksjonen arrangerte demonstrasjonstog, underskriftskampanjer og fyrte opp barnas skolebøker -
Språkrådet
Tilnærmingspolitikken viste seg å være vanskelig, fordi folket ønsket å holde på skriftspråket de selv lærte som barn. I 1952 ble Norsk språknemd opprettet, og den skulle fremme tilnærmingen mellom de to målformene. I 1972 endret den navn til Norsk språkråd, og startet arbeidet med å åpne opp for bruk av det som tidligere hadde vært forbudte former.