Prosjekt historie

De første menneskene

200,000 BCE

For 300 000 år siden dukket Homo sapiens, det tenkende mennesket, opp i Afrika. Kilde:Boka

De første menneskene og samfunn

Period: 200,000 BCE to 800 BCE

100000

100,000 BCE

Livet som en jeger/samler var hardt og bare de tøffeste og smarteste overlevde. Mennene jaktet og fisket, mens kvinnene samlet frukt, bær, nøtter og planter.
De viktigste redskapene var av dyrebein, tre og stein. Kilde:Boka

Jordbruksrevolusjonen

10,000 BCE

Store mengder med jeger/samlere slo seg ned i permanente bosettninger. Jord ble dyrket, dyr ble domestisert og livet ble mer forutsigbart. Et ofte spurt spørsmål er om jordbruksrevolusjonen var en suksess eller en tragedie. På en side så ble livet tryggere og folk levde lengre. Men livet ble også mindre spennende og mer forutsigbart. Det er vanskelig å si om jordbruksrevolusjonen var en suksess eller en tragedie.

Mesopotamia - De første byene

4000 BCE

Bosettninger mellom og langs elvene Eufrat og Tigris vokste til de første virkelige byene.
Det eneste som står igjen av byene i dag er ruiner, tekster og noen kulturgjenstander. Kilder:Boka

Polisstatene

800 BCE

Området Antikken Hellas ble delt opp i polisstater, uavhengige stater med egne styringsorganer og sosiale og religiøse systemer Kilder: Boka og SNL

Sparta

800 BCE

Også en stor og mektig polisstat.
Mer et oligarki enn et demokrati.
Politisk dominert av en folkeforsamling, et råd og to konger.
De spartanske soldatene var kjente for sin fryktløse mentalitet, ekstrem disiplin og dyktig kriging.
Kvinnene var mer frie og levde bedre liv enn kvinnene i Athen. Dette var fordi de skulle føde sunne og sterke barn.
Sparta var ofte i konflikt med Athen. Kilde: Boka, SNL

Athen

800 BCE

Athen var den største polisstaten Var et demokrati.
Den ideelle borgeren var jordeier, soldat, politiker og idrettsmann.
Kvinnene ble behandlet dårlig og ble for det meste bare sett på som en som kunne føde og oppdra barn.
Slaver utgjorde en stor del av befolkningen og sto for store deler av arbeidet.
De første filosofene levde i Athen og den samme filosofien blir fortsatt studert idag. Kilde: Boka, SNL

Antikken

Period: 800 BCE to 500

Demokratiet i Athen

799 BCE

Bare fri menn over 18 år med foreldre fra Athen kunne delta i demokratiet. I tillegg til dette kunne alle delta på folkesamlinger for å ta avgjørelser sammen. Man kunne ikke delta på folkeavstemning før de hadde gjennomført 2 års militærtjeneste.
Et råd av borgere over 30 år gjennomgikk saker og laget innstillinger før saken skulle diskuteres og stemmes over i folkesamlingen.

Det politiske systemet i Sparta

799 BCE

Sparta mer oligarki (fåmannsvelde) enn demokrati.
Borgere over 30 år kunne møte i folkeforsamlingen som formelt godkjente alle vedtak, men hadde liten reell makt.
Rådet: 28 borgere over 60 år utpekt av folkeforsamlingen, fra de rikeste jordeierne.
Eforene: Mektige embetsmenn, utpekt av folkeforsamlingen for ett år av gangen.
Sparta hadde også to konger. De møtte i rådet, var hærførere og ledet religiøse seremonier.
Kilde: Tidligere notater

Den romerske republikken

510 BCE

I de første årene sies det at Roma ble styrt av konger.
I år 510 f.Kr ble republikken innført og ordet konge ble et skjellsord Kilde: Notater fra historie timer

Romerriket

Period: 510 BCE to 600

Politikken i Roma

500 BCE

Roma var et oligarki, dominert av de rikeste borgerne
Senatet: Rådsforsamlingen av representanter for de rikeste borgerne. Avgjorde i realiteten alle viktige saker.
Folkeforsamlingen: Tok bare stilling til saker som var forhåndsgodkjent av senatet. Borgerne stemte i grupper. De rikeste utgjorde flest stemmegrupper ved avgjørelsen av de viktigste sakene.
To konsuler sto i spissen for det daglige styret av Roma. Kilde: Boka

Fra bystat til imperium (ROMA)

400 BCE

Dyktige og disiplinerte soldater.
Omfattende nettverk av veier: kunne forflytte hærer raskt.
Militære bragder viktig karrierevei for den som hadde politiske ambisjoner.
Splitt og hersk: Romerne var gode taktikere.
Gavmilde med borgerrett. Kilde: Tidligere notater

Aleksander den store og hellenismen

350 BCE

Etter de mange konfliktene mellom polisstatene, var de blitt sårbare. Kong Filip av Makedonia la merke til dette og erobret Hellas. Hans sønn, Aleksander den store førte videre erobringspolitikken og hadde etterhvert akkumulert et rike som strakk seg fra Makedonia og Hellas til Egypt. Sammensmeltingen av kulturene av de rikene som Aleksander hadde erobret kalles hellenismen. Hellenismen førte til progresjon i alt av kultur. Kilde: Boka

Det romerske samfunnet

100 BCE

Det romerske samfunnet
Brød og sirkus: Uttrykk for at de styrende i Roma prøvde å holde på sin popularitet ved å gi borgerne mat og underholdning.
Romerne tilbrakte mye tid å offentlige arenaer. (f.eks. Colosseum)
Den sterke veksten av byer førte til brutale naturinngrep, med store endringer av landskap, vegetasjon og dyreliv som resultat.
Et større slaveopprør ledet av Spartacus i 73-71 f.Kr. slått brutalt ned. Kilde: Tidligere notater

Fra republikk til keiserdømme, Cæsar

100 BCE

100 f.Kr: Borgerkriger i Romerriket. Julius Cæsar: Dyktig hærfører og populær. Fikk ansvar for Gallia. Returnerte til Roma og tok over.
Cæsars adoptivsønn Oktavian fikk ærestittelen Augustus og ble Romas første keiser. Kilde:boka

Splittelse og undergang (ROMA)

476

Splittelse og undergang
År 395: Romerriket delt i et vestrike og et østrike med hver sin keiser.
Vestriket besto til 476, da den siste keiseren ble avsatt. Østriket besto til 1453.
Vestriket undergang: både indre og ytre årsaker:
‘ Økt press på grensene stanset videre ekspansjon.
‘ Utgiftene til hæren og forbruket i byene måtte finansieres innenfor rikets grenser.
‘ Større økonomisk press, plyndring og annen uro svekket handel
Kilde: Boka

Tidlig middelalder

Period: 500 to 1000

Middelalderen

Period: 500 to 1500

Tiden mellom Det vestromerske rikets fall og det man kaller nytiden.

Tidlig middelalder: Kirken

700

Kirken:
- Et bindeledd mellom antikken og middelalderen.
- Godt utbygd organisasjon, lokalt og regionalt.
- Løste mange viktige oppgaver i tiden etter det vestromerske rikets fall.
- Biskopen i Roma med en overordnet posisjon: pave og innehaver av “Peters nøkkelmakt”.
- Egen kirkestat fra midten av 700-tallet.
- Religion var ekstremt viktig for mennesker under middelalderen og kirken hadde ekstremt mye makt. Kilde:Boka

Tidlig middelalder: Folkevandring og de tre store riker

800

Folkevandring:
Ca 400-600: folkevandringstiden
- Folkegrupper på jakt etter nye steder å slå seg ned, utløst av hunernes invasjon fra øst.
- I Vest-Europa var særlig germanske folkegrupper på vandring, som frankere, vestgotere, østgotere, langobarder, vandaler, anglere og saksere. 3 store riker: Frankerriket, Det østromerske riket og det arabiske riket. Kilde: Boka

Føydalisme

801

Styringssystemet til store deler av Europa under tidlig middelalder. Konge
Kronvasall
Vasall
Frimenn, håndverkere, byborgere
Ufrie bønder Slik kunne man styre store riker i en tid med stort beskyttelsesbehov, mangel på statsapparat og lite utviklet pengeøkonomi Kilde:Boka

Høymiddelalderen i Europa

1000

Stor befolkningsvekst ( 25 mill->80 mill innbyggere)
Økt handel
Byene vokser
Kirkenes makt vokser
Kongerikene får et sterkere styringsapparat (konger får mer makt på bekostning av kronvasaller og vasaller) Kilde: Tidligere notater

Høymiddelalder

Period: 1000 to 1300

Senmiddelalderen

1300

Ofte betraktet som en nedgangstid med pest, krigføring og annen uro.
Men bildet av senmiddelalderen er mer nyansert framstilt av historikere idag:
Mange bønder som overlevde pesten, fikk det materielt bedre - Blant annet lavere jordleie.
Økonomisk vekst i de italienske bystatene og den tyske hansaen. Kilde: Tidligere notater

Senmiddelalderen

Period: 1300 to 1500

Svartedauden

1350

Epidemi som varte fra 1346 til 1353 Drepte ca.50% av Europas befolkning.
Trist, men de som overlevde fikk mer plass og flere muligheter for bedre liv. Kilde: Boka og SNL