middelalder

Det Østromerske riket

500

Det østromerske riket som også ble kalt (Bysants) var styrt av keisere som oppfattet seg som arvtakere til det gamle Romerriket. Keiseren hadde den øverste makten når det kom til makt og politisk. På 500-tallet opplevde riket en storhetstid under Keiser Justinian. Justinian fikk de gamle lovene samlet inn, revidert og utgitt i lovsamlingen (Corpus Juris Civilis). Rundt år 1000 sto det Østromerske riket fortsatt sterkt Økonomisk selvom de var under ytre og Indre press.

middelalder

Period: 500 to 1500

Det Arabiske Riket

570

Den Arabiske halvøya var i vesentlig grad et ørkenlandskap befolket av stammer som levde som nomader. Over halvøya var det handelsruter hvor varer ble fraktet på kameler. En person som gjorde dette var (Muhammed (570-632) Muhammeds familie Quraysh-stammen var en av de mektigste stammene i området. I 610 fikk han en gudommelig åpenbaring. Senere fulgt av nye åpenbaringer, og innholdet i dem ble nedtegnet koranen, Denne boka var grunnlaget for religionen Islam.

Kvinnene i Føydalsamfunnet

700

Kvinner i føydalsamfunnet hadde generelt en underordnet rolle og var avhengige av menn for beskyttelse og støtte. De hadde begrensede rettigheter og var ekskludert fra offentlige stillinger og politiske beslutninger. Kvinner i overklassen kunne ha mer makt og innflytelse gjennom ekteskap og familieforbindelser, men deres rolle var fremdeles begrenset sammenlignet med menn. Kvinner i lavklassen hadde ofte praktiske oppgaver som jordbruk og husarbeid.

karl den store

768

Karl den store var konge fra år 768 - 814. Han utvidet Frankerriket kraftig gjennom å erobre områder som i det som er dagens Tyskland, Nederland, belgia, Sveits, Østerrike og Nord-Italia. I juledag år 800 kronet paven Karl den store til keiser. Keiserrollen han fikk ble oppfattet som en viderefring av den gamle vestromerske keisermakten. Frankerriket gikk i oppløsning etter Karls død 28 januar 814.

Det tysk-romerske riket

962

I 962 ble Otto I kronet til keiser over det Tysk-romerske riket. Otto var fra før konge i det tyske riket som hadde oppstått i den østlige delen av det gamle Frankerriket.

Starten på høymiddelalderen

1000

I høymiddelalderen ca 1000-1300 levde de fleste menneskene på landsbygda og var enten bønder eller håndverkere. Deres hverdag var preget av hardt arbeid, fattigdom og mangel på medisinsk kunnskap. De fleste levde i små samfunn og var avhengige av å samarbeide for å overleve. Samtidig økte jordbruksproduksjonen og folke tallet fra år 1000. Det var 25-30 millioner mennesker i begynnelsen av høymiddelalderen, men utviklet seg til å bli 80 millioner i slutten av det man kalte høymiddelaldere.

Norge i høymiddelalderen

1130

Norge i høymiddelalderen var preget av politisk og økonomisk ustabilitet, religiøs omveltning, og sosiale endringer. Noen av de viktigste trekkene fra denne tiden inkluderer Kongemakt var Kristendom, Økonomi og samfunn. Kristendommen ble den dominerende religionen i Norge i løpet av høymiddelalderen. Norges økonomi vokste i høymiddelalderen på grunn av økt handel og sjøfart. Samfunnet i Norge i høymiddelalderen var hierarkisk, med en adel og bønder som de to hovedgruppene.

Senmiddelalderen

1300

Svartedauen regnes som innledningen til senmiddelalderen. I senmiddelalderen ble det mer krigføring og uro, klimaet ble også kjøligere. Senmiddelalderen blir oppfattet som en nedgangstid. Det var en tid med vekst og omstilling, i de norditalienske bystatene blomstret økonomien. Mange bønder fikk det også bedre i tiden etter svartedauen fordi de overtok forlatte gods og gårder.

Svartedauen

1347

Svartedauen kom til Europa i 1347 og spredte seg raskt. Trolig døde rundt halvparten av Europas 80 millioner mennesker under pesten. Svartedauen ble etterfulgt av nye pestbølger, og det var ikke før på 1600-tallet at folketallet var tilbake på samme nivå som før svartedauen.

Det Østromerse rikets fall

1453

i 1453 erobret osmanske styrker konstantinopel. Med dette gikk siste rest av det østromerske riket til grunne. Osmanene var et tyrkisktalende folk, oppkalt etter stammelederen Osman som grunnla riket og styrte som Osman I. Rundt midten av 1300-tallet sikret Osmanene seg kontrollen over deler av Balkanhalvøya. Etter erobringen i 1453 gjorde Osmanene konstantinopel, nå kalt Istanbul til hovedstat for riket sitt.