Norsk språkhistorie

  • 1 CE

    Indoeuropeisk og germansk

    Indoeuropeisk og germansk
  • 1 CE

    Germansk

    Germansk
    Germansk språk er en del av det indoeuropeiske språk treet som blir snakket i Scandinavia, sentrale deler av Europa og de Britiske øyene. Disse språkene har mange likheter i grammatikk og ordforråd på grunn av deres felles opphav.
  • 1 CE

    Indoeuropeisk

    Indoeuropeisk
    Indoeuropeisk er en språkfamilie som omfatter mange av de mest utbredte språkene i verden i dag. Det inkluderer språk som engelsk, tysk, fransk, italiensk, spansk, hindi og mange flere. Indoeuropeisk språk har siden spredt seg over store deler av Europa, Asia og til og med deler av Amerika.
  • Period: 1 CE to

    Norsk språkhistorie

    Utviklingen og endringene som har skjedd i det norske språket gjennom tidene. Det inkluderer endringer i uttale, grammatikk, ordforråd og skriftsystem.
    Studier av norsk språkhistorie bidrar til å forstå hvordan språket har utviklet seg og formet den norske kulturen gjennom århundrene.
  • 200

    Urnordisk

    Urnordisk
    Urnordisk er kjent som det språket som var før det norrøne språket. Det laget grunnlaget for de senere språkene, inkludert gammelnorsk, olddansk og oldsvensk. det er ikke så mye informasjon om Urnordisk men vi kan lære om det ved å se på runeinskripsjoner og språklige likheter i senere tekster
  • Period: 200 to 800

    Urnordisk

  • 800

    Norrøn

    Norrøn
    Norrøn ble brukt i land som Norge, Island, Danmark, Sverige også videre. Norrønt språk er kjent for runer, som var det skriftsystemet som ble brukt til å skrive (samme som Urnorsk). Norrønt hadde en rik litterær tradisjon som kan bli sett i Edda-diktene og sagaene. Det norrøne språket hadde også en stor innflytelse på masse av de nordiske språkene i moderne tid.
  • Period: 800 to 1350

    Norrøn

  • 1200

    Hansatiden

    Hansatiden
    Hansatiden var en tid der Hansaforbundet fra Tyskland hadde stor innflytelse i handelen og politikken i Nord-Europa. Hansaforbundet var en sammenslutning av handelsbyer som samarbeidet for å få frem handelen og beskytte sine egne interesser. Handel ble større under hansatiden særlig i Østersjøområdet og det var et nok så tett samarbeid mellom byene i Hansaforbundet. Perioden hadde stor innvirkning på økonomi, politikk og kultur i regionen selv i senere tid.
  • 1349

    Svartedauden

    Svartedauden
    Svartedøden var en pandemisk pest som rammet Europa. Den spredte seg raskt og førte til store dødsfall med mange sosiale og økonomiske konsekvenser. Handelsruter og befolkningsbevegelser bidro til å spre sykdommen over store avstander. Handelsbåter hadde rotter med seg som bar på lopper som hadde denne bakterien Yersinia pestis og når loppen bet mennesker ble sykdommen overført. Sykdommen ble også spredt gjennom direkte kontakt med de syke
  • 1350

    Mellom-Norsk

    Mellom-Norsk
    Mellom-Norsk var en mellomfase av det norske språket. Det var en periode som var mellom gammelnorsk og moderne norsk. Mellom-Norsk var veldig likt gammelnorsk men begynte også å bli påvirket av dansk og tysk. Skriftspråket begynte også å endre seg på grunn av man startet å bruke det latinske alfabetet isteden for runeskrift.
  • Period: 1350 to 1500

    Mellom- Norsk

  • 1380

    Dansketiden

    Dansketiden
    Dansketiden var en tid da Norge var under dansk styre og dansk var det offisielle språket i landet. Denne tiden hadde stor innvirkning på Norges kultur, politikk og språk. Grunnen til at danskene klarte å få styringen av Norge var på grunn av svartedøden som etterlot Norge veldig forsvarsløst og det ga Danmark en god sjanse til å ta over.
  • Period: 1380 to

    Dansketiden

  • 1397

    Kalmarunionen

    Kalmarunionen
    Kalmarunionen var en politisk union. Unionen besto av Norge, Sverige og Danmark. De hadde som mål å holde freden og samarbeid mellom de tre landene. Kalmarunionen ble opprettet under ledelse av dronning Margrete I av Danmark og hun ble også en regent for de tre landene. Denne unionen hadde positive og negative konsekvenser for landene. Mens den bidro til økt i handel og samarbeid, gjorde den også til at det ble tap av nasjonal uavhengighet. Den brøt sammen 1523, Sverige erklærte seg uavhengig
  • 1500

    Moderne Norsk

    Moderne Norsk
    Moderne Norsk er ganske enkelt fordi det er det språket vi bruker nå til dags. Den er videreutviklet av det gammelnorske språket som ble snakket i Norge i middelalderen. Moderne norsk består av dialekter og varianter i språk, men skrifts språket er delt i to Bokmål og Nynorsk. Bokmål er basert på dansk-norsk og nynorsk er mer basert på dialektene i norsk bygdemål. Begge skriftspråkene blir brukt offisielt i skriving av tekster, brev, mail også videre.
  • Period: 1500 to

    Moderne norsk

  • Langt øst i kråkelund

    Første teksten som er skrevet på moderne norsk.
    Det er en folkevise som ble skrevet under dansketiden
  • Henrik Wergeland

    Henrik Wergeland
    Henrik Wergeland var en kjent forfatter og dikter. Han var en sentral skikkelse under den Norske nasjonalromantikken, han er også sett som en av Norges viktigste nasjonale forfattere. Hans tekster inneholdt temaer som kjærlighet, frihet, politikk og nasjonal identitet. Wergeland var også en aktiv samfunnsdebattant som kjempet får likestilling og ytringsfrihet. han hadde stor innflytelse på norsk litteratur og kultur, bidragene hanes blir fortsatt feiret av mange i dag.
  • Knud Knudsen og Riksmål

    Knud Knudsen og Riksmål
    Han var en norsk språkforsker og som jobbet med å standardisere og utvikle det norske skriftspråket. Knudsen var en veldig sentral figur som bidro til å fikse riksmål som en skriftlig variant av norsk, basert på dansk skriftspråk. Riksmål er det vi kaller Bokmål i nåtid. Hanes arbeid var med å skape en nasjonal identitet og bevare norsk språk og kultur.
  • Ivar Åsen og Landsmål

    Ivar Åsen og Landsmål
    Ivar Åsen var også en norsk språkforsker og dikter sånn som Knud Knutsen og spilte en stor rolle i utviklingen av landsmål, som nå blir kjent som nynorsk. Åsen ville skape et skrift språk som var basert på de norske dialektene for å bevare og styrke kulturen og den nasjonale identiteten. Hannes arbeid laget grunnlaget for nynorsk som det er i dag. Han fikset også grammatikk og rettskrivning for landsmålet på egen hånd.
  • Period: to

    Fornorskning

  • Period: to

    Nasjonalromantikken

  • Grunnlovsdagen

    Grunnlovsdagen
    1. mai 1814 er da den norske grunnloven ble underskrevet i Eidsvold av rundt 100 adelsmenn. Det var en viktig dag i Norges historie, siden det markerte landets uavhengighet fra Danmark. Det er faktisk en av de eldste grunnlovene i verden som fortsatt er i bruk den dag i dag. Den dagen hadde stor innflytelse på Norges nasjon og vi fortsetter å feire dagen hvert år med stor glede og stolthet.
  • Asbjørnsen og Moe

    Asbjørnsen og Moe
    Asbjørnsen og Moe var to norske forfattere som dro rundt i hele landet å samlet og skrev ned norske folkeeventyr. Innsatsen de to la inn gjorde de kjent for arbeidet deres som var å bevare historiene og gi ideer til fremtidige Norske folkediktning. Eventyrene deres som "Askeladden og de gode hjelperne" og "De tre bukkene Bruse" er kjent over hele Norge og elsket av enda flere. De hjalp til å skape en nasjonal fortellertradisjon. Også hjalp de fremme norsk kultur og litteratur
  • Nasjonalromantikken

    Nasjonalromantikken
    Nasjonalromantikken var en ganske kulturell bevegelse. Det hadde som mål å få frem den nasjonale identiteten og stoltheten gjennom kunst, litteratur og musikk. Bevegelsen var en stor innflytelse på utviklingen av norsk kultur og identitet. denne perioden startet på grunn av en dyp interesse for og hyllest av det nasjonale og historiske og den norske naturen ble brukt som en stor inspirasjon. Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven var to sentrale figurer i nasjonalromantikken i Norge.
  • Fornorskning

    Fornorskning
    Målet med fornorskingen var å styrke og bevare det norske språket, kultur og nasjonal identitet. Under fornorskningen ble det Dansks språket og kultur erstattet med Norsk. Det inkluderer også innføringen av nynorsk som et skriftspråk. Fornorskingen var en viktig del av nasjonsbyggingen i Norge