Norsk språkhistorie

By asle
  • Period: to

    1800-tallet

    Handler om at vi må få et norsk skriftspråk. Hva skal vi bygge skriftspråket på?
    Tre hovedlinjer:
    1. Beholde dansken: J.S Welhaven
    2. For fornorsking av dansken: H. Wergeland og Knud Knudsen
    3. For nytt norsk språk: P. A Munch og I. Aasen

  • 1814

    Norge får sin egen grunnlov. når de skriver den nes sjønner de at de ikke har et eget skriftspråk

  • Aasen kartlegger norske dialekter

    Skriftspråket i Noreg var lenge dansk, men på 1830-talet starta ein debatt om behovet for eit eige norsk skriftspråk som del av den norske nasjonsbygginga og draumen om sjølvstende. Aasen formulerte i same tiåret ein visjon for korleis eit nytt norsk skriftspråk burde byggjast på overleverte heimlege dialektar.

  • Asbjørnsen og Moe

    Asbjørnsen og Moe er de to norske folkeminnesamlerne Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. De samlet det som i dag er de mest kjente norske folkeeventyrene, og kalles Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Asbjørnsen samlet eventyr og sagn fra midten av 1830-årene, og begynte samarbeidet med Jørgen Moe i 1837. Resultatet av deres innsamlingsreiser ble fremlagt i Norske folkeeventyr, samlede ved P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe, utgitt heftevis fra desember 1841.

  • Aasen Norsk grammatikk, norsk ordbok

  • Knudsen Det norske målstræv

    Hva var argumentene til Knud Knudsen?
    Språkmannen Knud Knudsen - Norgeshistorie
    Han argumenterte for at dette talemålet måtte leggjast til grunn for ortofone reformer i det danske skriftspråket i Noreg. Slik ville avstanden mellom tale og skrift bli mindre, og eit særnorsk skriftspråk ulikt dansk ville utvikle seg. Dette var den mest realistiske vegen til eit norsk skriftspråk, meinte Knudsen.

  • Jamstillingsvedtaket

    I 1885 kom mvedtaket som betydde mest for likestillingen mellom de to skriftspråkene i landet.
    - Stortinget vedtok at sidemål skulle sidestilles med dansken
  • Period: to

    1900-tallet

    Språkhistorien på 1900-tallet er preget av to ting:
    1. Samnorsktanken - "Vi må få ETT norsk skriftspråk"
    2. Mange reformer og vedtak

  • Unionsoppløsningen

  • Første rettskrivingsreformen

    Hovudpunkta i 1907-rettskrivinga var innføringa av harde konsonantar i ord som dyp, vite og sak i staden for dei danske formene dyb, vide og sag, og norske fleirtalsformer på -er der dansk hadde -e, altså hester i staden for heste.

  • den første samnorskreformen

    Rettskrivinga i 1917 innførte valfrie former, og formene var ofte tilnærmingsformer. I bokmål tok ein såleis inn valfrie former som «bru», «bu», «tru», og valfrie bøyingsformer som «sola», «boka» og «gata». I nynorsk vart former som «sola» og «boka» innførte som valfrie ved sida av dei tradisjonelle formene «soli» og «boki».

  • Den store samnorskreformen

    I rettskrivingsreforma i 1938 heldt tilnærminga fram også for hovudformene. I bokmål fekk mange hokjønnsord obligatorisk -a i bunden form, som «sola», «boka» og «gata». I nynorsk vart former som «sola» og «boka» hovudformer, medan «soli» og «boki» vart sideformer.

  • Skolevedtak

  • Period: to

    Andre verdenskrig

    Språkdebatten ble lagt på is, var mer opptatt av å ikke snakke tysk

  • Foreldreaksjonen mot samnorsk

    Foreldreaksjonen mot samnorsk vart organisert av Riksmålsforbundet for å motarbeide politikken med språkleg tilnærming for eit samnorsk skriftspråk. Aksjonen organiserte ein retteaksjon; foreldra vart oppmoda om å «rette» radikale skrivemåtar i lærebøkene. Aksjonen samla inn nesten ein halv million underskrifter mot samnorsk. Foreldreaksjonen var eit av dei mest effektive tiltaka riksmålsforbundet organiserte i kampen mot språkleg tilnærming mellom bokmål og nynorsk.

  • Vogt komiteen

    Vogt-komiteen var en komité oppnevnt 1964 med språkforskeren professor Hans Vogt (1903–1986) som formann. Komiteen skulle gjennomgå den norske språksituasjonen og språkpolitikken og foreslå endringer som kunne virke samlende for de ulike fløyene i språkstriden. Komitéen skulle foreslå lovregler eller tiltak for å ta vare på og utvikle den norske språkarven.

  • norsk språkråd

    Norsk språkråd var eit statleg rådgjevande organ i spørsmål som galdt norsk språk — både bokmål og nynorsk — overfor offentlege institusjonar så vel som overfor ålmenta.

  • samnorsktanken offisielt lagt død