Kristendommens historie

Jesu død og oppstandelse

30

Jesus dør og står opp. Starten på kirken. De første årene her kallen man urkirken. Det er de første kristne man snakker om da.

Møtet i Jerusalem, kristendom og jødedom splittes

50

Møtet i Jerusalem, de kommer fram til at: Jødedom og Kristendom er ikke det samme. Kristendommen er en egen religion og man trenger dermed ikke blir jøde først. De lager noen regler for mat som at kjøtt og melk ikke skal inntas sammen, og man skal ikke spise mat som inneholder blod tappet fra dyr (Kosher). Dyr skal slaktes på en bestemt måte, ikke dø av kveling eller ofring. Disse reglene er for jødene, men de avtalte at kristne også skal følge dem dersom de hadde måltid sammen med jødene.

Bybrann i Roma, kristne får skyld

64

Bybrann i Roma. De kristne får skylden for dette, og må derfor straffes. Dette fører til forfølgelse av kristne. Det endrer kristnes holdning til troen sin, og mange slutter å forkynne. Vi får da et tydelig skille mellom kristne og jøder. Keiser Nero hersket på denne tiden, og mange mener det er han selv som tente på byen for å få mer makt og tydeligere skille mellom kristne og jøder. Det sies at han tente på kristne mennesker som fakler når han hadde fest.

Forfølgelser av Diokletian

250

Under keiser Diokletian forekom hard forfølgelse av kristne over hele Romerriket. Kirker ble ødelagt eller konfiskert, skrifter ble brent og de som nektet å gi opp troen ble torturert. Mange forlot derfor kirken.
Hvorfor? De kristne ville ikke underkaste seg keiseren, de ville tilbe gud.

Kristendommen blir en lovlig religion

313

Keiser Konstantin ga sammen med keiseren i Østromerriket, i et edikt, en offisiell anerkjennelse av kristendommen. Konfiskerte kirker ble gitt tilbake, nye kirkebygg fikk statlig støtte, og de kristnes helligdag ble offentlig fridag.
Dette er et eksempel på en forandring. Man går fra å bli torturert for å tro til at den blir lovlig.

kirkemøte i Nikea

325

Temaer som ble tatt opp var forholdet til de ulike teologiske læretyper, som arianismen, som fornektet at Jesus var Gud, og dermed også fornekter treenigheten.
Noen trodde ikke Jesus var Gud. Blant annet en som het Arius: "jesus er ikke gud". Dette utfordrer kirkens tenkning. Denne tanken ble avvist på kirkemøtet i 325. Kirken slår fast at det er feil lære i forhold til kirkens skrifter. Kirken slår fast at Jesus er sann Gud. Den nikenske trosbekjennelse forklarer hvem gud er.

Kristendom blir statsreligion

380

Theodosius den store erklærte at alle i hans rike skulle bekjenne den kristne tro. Kristendommen ble en statsreligion i Romerriket. For kirken som var blitt forfulgt var dette en forunderlig hendelse. Det som tidligere utløste straff fra det keiserlige byråkrati, var nå favorisert – av keiseren.

Vestromerriket går til grunne.

476

Universiteter

500

Kommer på 11-1200 tallet?? Kirken bestemmer/definerer hvilke fag man skal studere på universitetet. Teologi, medisin og jus er de viktigste fagene på denne tiden.
Harde eksamener på denne tiden. Elevene ble "grillet".
Kræsjer med naturvitenskapelige problemstillinger som man finner svar på senere ved 1500 +.

Gregor Den Store, gregoriansk sang

500

Gregor Den Store er den første som lager notelinjer som bestemmer hvilke toner man skal synge på. Han lever på 500 tallet. Gregoriansk sang kjennetegnes ved at det er latinsk og at alle synger synkront, på likt.

Ikoner (bilder på treplater)

500

klosterliv - benedikts fra nursia

529

Benedikts (nursia) regel:
- Kristus som forbilde, man skule leve som en stor familie
- Underordne seg fellesskapets regler, lære tjenestesinn og ydmykhet gjennom daglig arbeid på klosterets eiendom
- Leve ugift - sølibat
- Åndelig liv med lesning av bibeltekster, tekster fra kirkefedre, og tidebønner (be 7 ganger om dagen, bl. a om fred i verden, eller for syke folk, at flere skal kristnes)
- Mange ble presteviet, eller drev med misjonsvirksomhet
- lydighet, følge reglene (abbed, abbedisse)

Kirken deles i to

1054

splittelse mellom øst og vestkirken. Den ene delen er de romersk katolske, hvor paven i Roma er overhodet. Den andre delen er den ortodokse kirken. Konstantinopel, en by (Istanbul i dag). Patriarken er kirkeleder i denne byen. Dette handler først og fremst om en MAKTKAMP. Hvem skal ha makt?

Investiturstrid, Maktkamp mellom Gregor 7 og Henrik 4

1070

Hvem skal bestemme hvem den nye biskopen? Henrik 4 (Tysk konge) mener han skal bestemme siden det er i hans område, Gregor 7 (pave) mener han skal bestemme siden det gjelder i hans kirke. Gregor 7 lyser Henrik 4 i bann. Henrik tar da av seg "kongestasen" og legger ut på reise til Canossa i Italia hvor Gregor 7 befinner seg. Sies at Henrik 4 hamrer på porten i 3 døgn, ber om nåde. Gregor trekker bannlysningen tilbake. Fremdeles uenighet i maktkampen. De finner en løsning på dette i 1122.

Finner løsning på maktkampen, bestemme ny pave sammen

1122

De finner en løsning på hvem som skal bestemme ny pave 1122. Det bestemmes at paven (Gregor 7) og kongen av Tyskland Henrik 4 skal bestemme ny pave sammen.

Inkvisisjon, kirkens eget rettsapparat

1213

1200 tallet er ikke tiden for religionsfrihet.
Dersom noen mener noe utenom det kirken bestemmer blir de kalt kjettere. Disse ble gjerne drept, brent osv.
Hekseprosesser - ble også satt utenfor kirken (testet gjennom vannprøven, fløt man var man heks og skulle brennes, sank man var man menneske. døde uansett)
De siste slike prosessene ble avviklet på 1700-tallet.