Historie

Jordbruksrevolusjonen

10,000 BCE

Rundt år 10000 endret samfunnet seg. Jegere og samlere slo seg ned og bosatte seg i bosettinger hvor de drev gårdsbruk, altså dyrket jord og holdt husdyr. Enkelte ser på jordbruksrevolusjonen som en suksess, andre ser på det som en tragedie, men en ting er sikkert. Jordbruksrevolusjonen endret historien.
(T. Heum, K. Dahl, T. Moum, O. Teige. (2020). Alle tiders historie. Oslo: Cappelen Damm.)

Oldtiden

Period: 10,000 BCE to 476

Oldtiden regnes som perioden mellom starten av sivilasjon og frem til Vestromerrikets fall i 476 e.kr. De første byene ble grunnlagt i Mesopotamia rundt år 6000 f.kr. Neste storby stammer tilbake til rundt år 3500 f.kr i Egypt. Disse byene var starten på det å leve i større samfunn, og var en viktig periode for utviklingen mot en enda mer avansert måte å leve på.
(T. Heum, K. Dahl, T. Moum, O. Teige. (2020). Alle tiders historie. Oslo: Cappelen Damm.)

Antikken

Period: 800 BCE to 500

Antikkens begynnelse regnes ved framveksten av polisstatene. Det fantes flere hundre polisstater, men Sparta og Athen var blant de største. Antikken bestod av mye uenighet, krig og rivalisering med samfunn med store maktforskjeller innad. Ideen om det moderne demokrati som vi bruker i dagens samfunn stammer fra antikken.
(T. Heum, K. Dahl, T. Moum, O. Teige. (2020). Alle tiders historie. Oslo: Cappelen Damm.)

Perserkrigene

400 BCE

Rundt år 400f.kr hadde noen stater satt seg opp mot Perserriket, med Athen og andre polisstater på laget. Perserne valgte deretter å invadere Hellas, men grekerne klarte å overvinne Perserne rundt år 490f.kr. Athen gjorde seg fort upopulære ved å blande seg inn i andres interne forhold, noe som førte til flere store og ødeleggende kriger.
(T. Heum, K. Dahl, T. Moum, O. Teige. (2020). Alle tiders historie. Oslo: Cappelen Damm.)

Cæsars statskupp

44 BCE

Julius Cæsar kom fra en familie av høy klasse, og slo seg selv som embetsmann og hærfører. Han fikk etter hvert rollen som krigfører og førte flere kriger og skaffet seg store rikdommer. Han ble godt likt av hans soldater, men ikke av staten, så da tok han med soldatene inn i Roma, noe som førte til dårlig stemning. Han inngikk et statskupp, og ved hjelp av bestikking fikk han større og større rolle i styret, og etter hvert utnevnte han seg selv som keiser.
Alle tider historie (ikke plass full)

Det vestromerske rikets undergang

476

Årsakene til det vestromerske rikets undergang består av indre og ytre forhold. Romerne klarte å finansiere deres utgifter ved å erobre nye områder, men da de ikke kunne erobre mer oppstod det økonomiske problemer. Det ble også vanskelig å motstå ytre press på grensene når forskjellige folkeslag angrep fra flere forskjellige steder. Dette endte med dårlig med det politiske, økonomiske og militære fundamentet til staten.
Alle tiders historie (ikke plass til hele kilden)

Tidlig middelalder

Period: 500 to 1000

I tidlig middelalder var kirkeorganisasjonen godt utbygget. Kirken ble en mektig institusjon først i høymiddelalderen, men allerede i tidlig middelalder kalte biskopen seg pave, og krevde en overordnet myndighet innenfor kirken. 3 stater dominerte middelhavsområdet i tidlig middelalder, dette var Frankerriket, Det østromerske riket og Det arabiske riket. Tidlig middelalder ble kjent med føydalisme under styre av Karl den store. I dag er føydalisme mest brukt som et historisk begrep.
Boka

Høymiddelalderen

Period: 1000 to 1300

Starten på høymiddelalderen regnes fra år 1000, og dette var starten på en rolig periode. I løpet av høymiddelalderen ble befolkningstallet i Europa nærmest tredoblet, handelen økte og byene vokste. Andre store punkter i høymiddelalderen var mer makt til kirken og et fastere styringssystem for kongerikene.
(T. Heum, K. Dahl, T. Moum, O. Teige. (2020). Alle tiders historie. Oslo: Cappelen Damm.)

Senmiddelalderen

Period: 1300 to 1500

Senmiddelalderen fikk en brutal start med en pest som ikke hadde vært, eller ville bli værre. Svartedauden bidro med ekstremt høyt befolkningstap som fikk store konsekvenser i samfunnet. Senmiddelalderen var fortsatt ikke ferdig med forferdeligheter, det ble mer krigføring og uro. Senmiddelalderen er altså sett på som en nedgangstid, men det fantes også positive sider, i enkelte stater blomstret økonomien og bondelivet ble lettere etter svartedauden.
Boka (ikke plass til kilde)

Svartedauden

1347

Svartedauden var en sykdom av type byllepest som spredte seg via lopper. Svartedauden kom til Europa i 1347, og i Norge i 1349. Pesten sørget for rundt halvparten av Europas befolkning døde, og mange bosted og gårder forlatt. Svartedauden hadde ikke kun negative konsekvenser, den gjorde det nettopp lettere for bønder med mer jord og område per person.
(T. Heum, K. Dahl, T. Moum, O. Teige. (2020). Alle tiders historie. Oslo: Cappelen Damm.)

Hundreårskrigen

1350

Hundreårskrigen stod mellom Frankrike og England i uenigheter om hvem som skulle styre Frankrike. Uenighetene varte i rundt hundre år - fra midten av 1300-tallet til midten av 1400-tallet. Hundreårskrigen endret krig for tiden som kom etterpå også, det ble for eksempel brukt krutt som gjorde det mulig å bruke våpen som kanoner og pistoler. Dette var kostbart, men førte til stor endring i krigføring.
(T. Heum, K. Dahl, T. Moum, O. Teige. (2020). Alle tiders historie. Oslo: Cappelen Damm.)

Det østromerske rikets fall

1453

Østromerrikets fall startet da osmanske styrker (tyrkerne) tok over Konstantinopel. Konstantinopel ble senere deres hovedstad. Etter erobringen startet en større ekspansjon som innledet større deler av Midtøsten for Islam.
(T. Heum, K. Dahl, T. Moum, O. Teige. (2020). Alle tiders historie. Oslo: Cappelen Damm.)