Genteknologi

  • Mikroskopet blir funnet opp

    Mikroskopet blir funnet opp av den nederlandske optikeren Zacharias Janssen. Dette var en enormt viktig oppfinnelse for videre forskning, og nå fikk man mulighet til å studere prosesser på mikronivå.
  • Evolusjon

    Charles Darwin utgir boka "On the origin of species by means og natural selection". Dette verket blir svært viktig for forståelsen vår av evolusjon og biologi.
  • 1869

    I 1869 identifiserte den unge sveitsiske forskeren Johann Friedrich Miescher DNA for første gang. Mens han studerte cellekjernene til hvite blodceller, oppdaget han en ny substans rik på fosfor. Han kalte det "nuclein" siden han begynte undersøkelsene med cellekjernene. Denne oppdagelsen la grunnlaget for vår forståelse av arv og genetikk.
  • Erwin Chargaff

    I 1950 oppdaget biokjemikeren Erwin Chargaff at det er like mange guanin (G) som cytosin (C)-baser, og like mange adenin (A) som tymidin (T)-baser i DNA. Tidligere trodde man feilaktig at det var like mye av alle fire basene, men Chargaffs oppdagelse endret dette synet og bidro til vår forståelse av DNA-strukturen og genetikk.
  • DNA-molekylet

    1. april 1953 publiserte James Watson og Francis Crick sin banebrytende artikkel, hvor de presenterte sin modell av DNA-molekylet. De foreslo at DNA består av en dobbel spiral, kalt en dobbel heliks, hvor to tråder går i motsatt retning, og at basene peker innover. De argumenterte også for at basepar dannes mellom adenin (A) og tymidin (T), samt guanin (G) og cytosin (C). Det viser seg at de hadde rett, og denne modellen ble grunnlaget for vår forståelse av DNA-strukturen og dens funksjon.
  • Den genetiske koden

    Den genetiske koden er måten DNA-informasjon oversettes til proteiner på. Ved å tolke denne koden, vet forskere hvilke aminosyrer som skal bygges inn i proteiner basert på DNA-sekvensen. Denne kunnskapen har hatt stor betydning for medisin, bioteknologi og vår forståelse av livets grunnleggende prosesser.
  • Kloning av sau

    Kloningen av sauen Dolly ble verdenskjent da hun, født 5. juli 1996, ble det første klonede pattedyret. Dette var et stort vitenskapelig gjennombrudd som vakte mye oppmerksomhet og diskusjon.
  • Kreftvaksine

    For første gang er en kreftvaksine som bruker levende menneskeceller, godkjent i Europa. Den kalles Provenge og brukes til å behandle prostatakreft. Samtidig demonstreres genredigering med Crispr for første gang i mus av Feng Zhangs forskningsgruppe og i menneskeceller av George Churchs forskningsgruppe. Disse milepælene gir nye behandlingsmuligheter for kreftpasienter og representerer et stort fremskritt i genetisk forskning.