-
Kong ludvig 16 innkalte stenderforsamling
Kongen ønsket å skattlegge adelen og de geistlige da staten trengte inntekter. Adelen og de geistlige protesterte. Bare en stenderforsamling kunne foreta et slikt vedtak ifølge dem. -
Stenderforsamling kom sammen i Versailles
Hver stand hadde en stemme hver. 1. og 2. standen kunne derfor sammen blokkere forslag fra 3. standen. Forslag fra tredjestanden sammen med et par liberale representanter fra adelen og de geistlige om å erstatte stenderforsamlingen med en felles nasjonalforsamling for hele folket. Møtte motstand hos kongen og flertallet av adelen og de geistlige. Kongen stenger stenderforsamlingens møtesal -
Stormingen av Bastillen
Pariserne stormer Bastillen for å skaffe seg våpen og ammunisjon. Bastillen- en forhatt middelalder-festning og fengsel som stod som et symbol for eneveldet og undertrykkelse. I dag Frankrikes nasjonaldag. -
Oppsigelse av særettigheter og privilegier
Panikk hos de geistlige og adelen når bøndene på landsbygda stormer storgods og brenner dem ned. Fjerner gamle privilegiebrev. Lovløse tilstander med plyndring, drap og voldtekter.
Adelen og de geistlige i nasjonalforsamlingen gikk med på å si fra seg alle sine særrettigheter og privilegier. Alle skulle være like for loven. -
Vedtakelse av Menneskerettighetene
Vedtatt av nasjonalforsamlingen august 1789.
Bygger på ideer fra opplysningsfilosofene og den amerikanske uavhengighetserklæringen.
Alle mennesker var født like. Alle hadde rett til frihet, eiendom og beskyttelse mot undertrykkelse. Ingen kunne fengsles uten lov og dom.
Folkesuverenitetsprinsippet skulle gjelde i statsstyret. -
Kvinnemarsjen
Kongen nektet å underskrive menneskerettighetserklæringen.
Rykter om at kongen ville slå ned revolusjonen med utenlandske hærstyrker.
Brødmangel i Paris.
Kvinner fra arbeiderstrøkene i Paris
marsjerer mot Versailles med våpen
og får følge av den nyopprettede
nasjonalgarden.
Kongefamilien blir tvunget til å
være dem tilbake til Paris. -
Kongefamiliens mislykkede fluktforsøk til utlandet
Flere kritiske til kongen og kongedømmet.
Den radikale jakobinerklubben sammen med arbeidere og fattigfolk tar mer og mer over føringen av revolusjonen. Jakobinerklubben blir ledet av advokatene Robespierre, Marat og Danton.
De revolusjonære ønsker å gå til krig mot andre europeiske eneveldige stater for å spre revolusjonen utenfor Frankrikes grenser. Kongen og adelen støtter disse krigstilhengerne i håp om at de vil tape og få stanset revolusjonen. -
Ny grunnlov vedtatt
Vedtatt av nasjonalforsamlingen i 1791.
Eneveldet avskaffet. Konstitusjonelt kongedømme.
Maktfordelingsprinsippet innført.
Alle borgere skulle betale skatt etter inntekt
Stemmerett til nasjonalforsamling for menn som betalte skatt over en viss grense. Kvinner fikk ikke stemmerett.
Bare de rikeste mennene kunne velges som representanter til nasjonalforsamlingen
