-
Stenderforsamlinga i Versailles
Etter fleire krigar og tap mot Storbritannia og pengestøtte til den amerikanske uavhengigheitskrigen stod Frankrike i stor gjeld. Men då kongen og finansministeren prøvde å skattlegge også adelen, møtte det sjølvsagt stor motstand. Kong Ludvig 16. blei nøydd til å kalle inn til første stenderforsamling på 150 år. -
Storminga av Basillen
Fengselet i Paris, Bastillen, blei storma som ein
reaksjon på at kongen ville løyse opp nasjonalforsamlingen. Dette var byrjinga på ein
aukande folkeleg deltaking i den franske revolusjon. Nyheita om angrepet på Bastillen førte også
til opprør i distrikta. Bønder gjekk laus på godseigarar, og mange ble drept på
brutale måter. -
Krig mot Austerrike og Preussen
Frankrike erklærte krig mot Austerrike og Preussen, der ynskje om å spreie
revolusjonen vidare ut i Europa stod i fokus. Kongen ville også ha krig,
men dette var derimot grunn at ved hjelp av militære styrker utanfrå ville dei knuse
revolusjonen og innføre det gamle systemet att. -
Kampanje for å erstatte kristentru med fornuftsreligion
Avkristningspolitikken var
ikkje så populært blant folket, møtte motsand i alle sosiale fag, men diiktaturet sitt største
våpen var frykt og terror. Berre mistanken om at nokon var motstandar av revolusjonen var
nok til å få dei henretta. Maximilien Robespierre stod i spissen for mange av henrettingane,
og blei sjølv henretta saman med sine 100 menn i 1794. Henrettinga hans representera eit
vendepunkt i revolusjonen; terroren blei mindre, og revolusjonen gjekk inn i en roligere fase. -
Kong Ludvik den 16. henrettast
Etter kongedømmet fall, var det val mot ein ny grunnlovgjevande forsamling som fekk
namnet nasjonalkonventet. Konventet proklamerte Frankrike som republikk, dømte kong
Ludvig 16. til døden for forræderi og hentretta han 21. januar 1793. Samme år blei også
dronning Marie-Antoinette henretta. -
Napoleon tar makta
Napoleon gjorde statskupp, og erklærte seg sjølv førstekonsul med eineveldig makt.