Den franske revolusjonen

  • Period: to

    Den franske revolusjonen

    Ein periode med store politiske, økonomiske og sosiale omveltninger i Frankrike. Revolusjonen har gitt ringvirknad til heile Europa.
  • Nasjonalforsamling

    Tredjestanden og liberale representanter fra dei andre stendene går saman i ei ny forsamling kalla nasjonalforsamlinga. Dei vedtok 27.aug same år menneskerettserklæring.
  • Storming av Bastille

    Ei rasande folkemengde storma festningen Bastillen, som blei brukt som fengsel og våpenlager. Fangene vart slept laus og soldatane nekta å gripe inn. Derfor spreidde opprøret seg til landsbygda og over heile Frankrike vart adelsmenn drepne eller jaga. Bastillens fall er eit symbol på seier over einevelde, og 14. juli er derfor Frankrikes nasjonaldag. Stormingen av Bastillen hindra også kongen i å opplyse nasjonalforsamlinga
  • Stendersamfunnet fjerne for godt

    Frihetstanken fra opplysningstida kjem inn- Alle borgarar skal dere på same nivå.
  • Grunnlova blir vedtatt

    Nasjonalforsamlinga jobba for ei ny grunnlov, som begrensa monarkiet. Forfatninga delte makta mellom dømmande, utøvende og lovgivande makt.
  • Frankrike blir republikk

    Monarkiet er avskaffet og det er erklært den første franske republikk. I perioden som følgjer har Frankrike krig med både Spania, Østerrike, Preussen, Storbritania og Portugal, og borgerkrig både i sør og vest i Frankrike.
  • Kong Ludvig 16 vert avretta

  • Period: to

    Direktoriet

    Direktoriet utarbeida ein ny grunnlov, som vart vedtatt 22.august 1795, og den begrensa stemmeretten. Det var fem menn som vart utpekt til å styre staten. Det var tre statskupp, før Napoleon tok makta.
  • Napoleon tar makta

    Napoleon Bonaparte tar makta 9-10.november etter eit militærkupp, og innførte konsulatforfatning kor han selv vart ståande med einevelde makt.