-
1590
Mikroskopet ble funnet opp av den nederlandske optikeren Zacharias Janssen. Dette blir veldig viktig for den videre utviklinga av vitenskap fordi man får sjansen til å studere prosesser på mikronivå. -
1674
Nederlandske Anton van Leeuwenhoek oppdager mikroorganismene. Van Leeuwenhoek bruker mikroskopet for å studere livssyklusen til flere små dyr. Han er den første som ser og skildrer bakterier. Han oppdager dessuten sædcellene og beskriv de som små ormer. -
1865
Gregor Johann Mendel, «genetikkens far», formulerer arvelovene. Han studerer erteplanta og kommer fram til at egenskapar blir nedarvet gjennom det vi i dag kjenner som gen, og at kvart trekk blir bestemt av to faktorer, der den ene er arva fra mor og den andre fra far. Han ser òg at noen trekk er dominante, mens andre er recessive. Han legg til grunn at kjønnscellene bare har halvparten så mange gen som vanlige celler. Det tok lang tid før resten av verden forstår hvor viktige disse funna er. -
1951
Rosalind Franklin jobber i London og undersøker DNA-strukturer med røntgenstråler. Hun tar i 1951 et bilde av DNA-et som tyder på at DNA har form som en spiral. En kollega av Franklin, Maurice Wilkins, viser bildet til James Watson (sjå 1953), trolig uten lov fra Franklin. Rosalind Franklin dør bare 37 år gammal av eggstokkreft. -
1972
Genspleising er en realitet. Amerikaneren Paul Berg konstruerer et DNA-molekyl som er sammensett av gen fra et virus og en bakterie. Dette markerer starten på genteknologien. Kvinneklinikken på Rikshospitalet i Oslo etablerer et offentlig tilbud om assistert befruktning. -
1982
I USA blir for første gang fremmede gen (gen fra en annen art) overførte til et dyr (ei mus). I Kina ser den første klona fisken dagens lys, ei gyllen karpe. -
1990
Det første barnet som er et resultat av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) – gentesting av befrukta egg – blir født. PGD blir brukt til å unngå kjønnsbunden sjukdom som bare rammer gutter, ved å velge ut befrukta egg som vil bli til jenter. -
2016
For første gang har japanske forskere laga befruktningsdyktige egg på laboratoriet ved å ta en liten del fra halen til ei mus og programmere om cellene til å bli såkalte pluripotente stamceller. Deretter ble stamcellene dyrket sammen med celler fra eggstokkvev i laboratorium. Disse cellene utvikla seg til modne egg.