-
Situasjonen i 1814
Etter unionsoppløsningen i 1814 kunne ikke nordmenn verken lese eller skrive norsk, fordi det var mangel på et norsk skriftspråk. Grunnloven ble, av samme grunn, skrevet på dansk. -
Språkdebatten 1830 ->
Et felles skriftspråk var viktig for nasjonsbyggingen, men det oppstod debatt om hvordan det skulle utvikles. Det var i hovedsak tre alternativer: å beholde dansk som skriftspråk (Welhaven), å fornorske det danske skriftspråket (Wergeland) eller å lage et helt nytt skriftspråk av de norske dialektene (Munch). -
Period: to
Aasmund Olavsson Vinje
Norsk forfatter, journalist og jurist. Ved å bruke landsmål i journalistikk, dikt og bøker, var han med på å fornøye og modernisere det norske språket. "Vaaren", "Ved rundarne", «Den Dag kjem aldri» og «Blaamann» er noen av hans mest kjente dikt. -
Innsamling av folkeeventyr (og annen folkekultur) 1840 ->
Under nasjonalromantikken begynte P.C. Asbjørnsen og Jørgen Moe en innsamling av folkeeventyr fra hele landet. De tok utgangspunkt i dansk rettskriving, samtidig som de inkluderte typisk norske ord og uttrykk. Slik etablerte forfatterne gradvis en måte å skrive på som fikk det norske inn i det det danske, en fornorsking. -
To nye skriftspråk
Etter debatten ble to nye skriftmål dannet; riksmål og landsmål. Knud Knudsen som er bokmålets far stod for en fornorsking, mens Ivar Aasen ønsket et helt nytt, norsk språk - nynorsk. -
Period: to
Henrik Ibsen
Norsk dramatiker og lyriker med sine aktive år fra ca.1850-1906. Kjent for bl.a. Peer Gynt, Et dukkehjem, En folkefiende, Brand osv. (Riksmål) -
Period: to
Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnson var en av Norges og Europas viktigste forfattere i andre halvdel av 1800-tallet. Han er kjent for "Synnøve Solbakken" og novellen "Faderen". I tillegg har han skrevet Norges nasjonalsang "Ja, vi elsker dette landet". (Riksmål) -
Målloven
Det kom en paragraf som bestemte og regulerte bruk av nynorsk og bokmål i klasserommene. Med målloven fikk barna bruke sine egne dialekter i klasserommet, og læreren skulle tilpasse seg barna slik at de lettere skulle forstå.
NB! dette gjaldt ikke for samiske barn -
Period: to
Arne Garborg
Norsk forfatter og intellektuell som skrev romaner, lyrikk, skuespill og dagbøker på landsmål. "Bondestudenter", "Mannfolk", "Fred" og "Haugtussa" er noe av hans verk. -
Jamstillingsvedtaket
Både landsmålet og riksmålet skulle være likeverdige, og fikk begge status som offisielle riksmål. -
Målparagrafen
Denne paragrafen vedtok at skolestyret skulle avgjøre hvilket skriftspråk elevene skulle ha som hovedmål. De skulle likevel lære å lese begge målformene -
Samnorsk
På starten av 1900-tallet begynte man å se ulempene med to valgfrie skriftspråk. Derfra kom tanken om å samle lands- og riksmål til ett skriftspråk; samnorsk. -
Sidemålsstilen
I 1907 ble sidemålsstilen innført i norske skoler. Tanken var at alle elever burde kunne beherske de to målformene, fordi de begge er offisielle skriftspråk i nasjonen. -
Tilnærmingsformen 1917
Med denne rettskrivingsreformen fikk man i større grad valgfrihet i skrivemåten. Det ble gjort endringer i ord og bøyinger, slik at de fikk en bedre tilnærming til dialektene. F.eks. ble det valgfrie a-endinger i bestemt entall hunkjønn (damen/dama) og verb i preteritum (handlet/handla)
Driftonger ble også valgfrie i bokmål (ben-bein, hjem-heim) -
Rettskrivingsreformen av 1938
Denne reformen var mer radikal enn den forrige. Den gjorde de mange av de valgfrie tilnærmingsformene fra 1917 obligatoriske.