Norsk språkpolitikk på 1900-talet

By Sanja123

  • 1800-talet. Ny union og norsk identitet.

    -Noreg ønskte sitt eige skriftspråk etter ein ny union med Sverige, meir fri stilling. Må ha sitt eige skriftspråk, norsk identitet. -Ivar Aasen og Knut Knudsen la grunnlaget for dei to norske skriftspråka
    • Eit var ei samling av dei norske dialektene frå heile landet (den revolusjonære linja / eit nytt norsk skriftspråk), medan det andre var ei fornorsking av det danske skriftspråket (Knut Knudsen, den reformatoriske linja).

  • Tradisjonelle former

    Ord og uttrykksformer som var vanleg å skrive før 1900-talet / på 1800-talet.

  • Jamstillingsvedtaket av 1885

    • Jamstillingsvedtaket frå 1885 – forfattarar tar i bruk begge skriftspråk i samfunnet.
    • Blir ei politisk sak og eit offentleg ansvarsområde i perioden framover.

  • Radikale former

    Ord og utrykksmåter etter 1900-talet. Bygger hovudsakleg på det folkelege talemålet på Austlandet (Det ortofone prinsipp)

  • Politiske parti om samnorsken

    • Språkpolitikken blei partipolitikk, politiske parti representerte standpunkt til utviklinga av dei norske skriftspråka.
      Dei som var mot: både uøkonomisk, upraktisk, mot sosial og økonomisk likskap (politisk ro), samlingspolitikk (Ap).
    • Sosialdemokratane var sentrale pådrivarar for samnorsken. Spesielt Arbeidarpartimannen Halvdan Koht «By og land hand i hand» s. 118 (Ap kom til makta i 1935). Også V + Bondepartiet (delvis).

  • Rettskrivingsreform Landsmaal

    Nynorsken blei modernisert, gamle former blir skifta ut.

  • Norigs Mallag (landsmålssida)

  • Rigsmaalsforbundet (riksmål) blir etablert

    Tar aktivt del i språkstriden.

  • Reform Riksmaal

    Brot med dansk skriftspråk. Gjennomslag for Knudsen som ønskte ei reformatorisk språklinje. Valfridom blir brukt som normeringsprinsipp, til dømes: kake / kage. Have / hage...

  • Landsmaal

    Gamle former blir skifta ut, moderniseringa av landsmålet fortset. No også valfridom i nynorsk.

  • Østlandsk reisning (1917)

    Ønsker samansmelting av bokmål og nynorsk. Begge skriftspråk skulle ta opp i seg austnorske folkemålsformer. Samnorskrørsla hadde sterk stilling på Austlandet: folkemålsformer frå austlandsdialektene symboliserte radikale former i både nynorsk og bokmål.

  • Landsmål og riksmål

    Valfrie former blir essensielle for å gjere tilnærminga mellom bokmål og nynorsk mjuk. Dei valfrie formene er radikale for begge skriftspråk. Riksmålet får fleire endingar på - a . Landsmålet får fleire austnorske, nordnorske og trønderske former.
  • Period: to

    Språklege interessegrupper organiserer seg.

    Påverka språkstriden negativt i mellomkrigstida.

  • Nynorsk og bokmål

    Valfrie former frå 1917 blir no obligatoriske former eller hovudformer. Svært radikal rettskriving - gått lengst i tilnærming.

  • Radikale former blir lagt til grunn for lærebøkene i Oslo-skolen.

    Vedtaket skaper sterke reaksjonar, men ikkje med ein gong.

  • Reaksjonar på samnorsken. Foreldreaksjonen.

    Riksmålstilhengarane likte ikkje ideen om samnorsk. Vulgære former (dialektformer) kan ikke vere offisiell rettskriving. Foreldre engasjerer seg, fører til aksjon med retting av lærebøker i 1953.

  • Talemålsnormering

    Talemålssituasjonen i Noreg har ikkje eit spesifikt (offesielt) normaltalemål.
    -Bokmålet har opphav i "den dannede dagligtale" og er blanda med eir meir folkeleg talespråk.
    -Nynorsksida har ingen normaltalemål, men har etter kvart blir danna på grunnlag av skriftspråket.
    Det einaste språknormeringstiltaket i Noreg: Taleordreforma av 1951: teljemåten for talord over 20, treogførti - førtitre. Ei praktisk årsak.

  • Norsk språknemd (1952)

    Oppretta i 1952, staten skulle regulere utviklinga av skriftspråket. Språklege reformer skulle bli gjennomført gjennom eit statleg organ med språklege oppgåver. Det statlege organet skulle drive språkplanlegging, som er språkfagleg ikkje språkpolitisk. Politiske parti skulle regulere større offisielle vedtak. Språknemnda skulle arbeide meir detaljert. Blir avløyst av Norsk språkråd i 1971, tverrpolitisk organisasjon, ein nynorskseksjon og ein bokmålseksjon. Språkrådet frå 2005.

  • Læreboknormalen av 1959. Radikale former blir mindre viktige.

    Rekasjonane stilnar. Reaksjonane på 50-talet påverka den offisielle språkpolitikken. Radikale former blir mindre viktige. Jamstilte former i bokmål blir sideformer (klammeformer), er ikkje med i lærebøkene, men er lov å bruke.
  • Period: to

    Dialektbruk og samfunnsendring

    I perioden etter 1970 blei dialektene og det daglege talespråket brukt i fleire formelle situasjonar. Interessa for den folkelege og lokale kulturen blei styrka.

  • Reforma av 1981

    Konservative bokmålsformer blir igjen gjeldande. Blir aksepterte som ordinære former, og ikkje klammeformer. Tilnærmingslinja frå 1938-reforma blir avslutta.

  • Samnorskpolitikken dør

    • Gjennom etableringa av Norsk språkråd i 1971, til tross for paragraf som sa at rådet skulle arbeide for samansmelting.
    • Stortinget opphever tilnærmingsparagrafen i 2002
    • reelt var samnorsken død i 1980-åra

  • Sideformene forsvinn

    • Skiljet mellom hovudformer og sideformer blir fjerna i bokmål (2005), no var der berre hovudformer -Rettskrivingsendringa av 2012: Blir tatt bort også i nynorsk
    • agrument: lettare å bruke ei språkleg norm utan sideformer og med mindre valfridom