-
Plan fra 1889-90
Folkeskoleloven blir innført i 1889 Planen beskrives som et mønster for senere læreplaner, med kapitler for karaktersetting, eksamensordninger, timefordelingstabeller, todelte fagplaner som presiserer både mål og metodiske anvisninger til bruk i skolen. Tegning, håndarbeid og sløyd kommer inn i skolens fagkrets. Har tidligere kun blitt lært bort hjemme. Legitimert av nytteverdien - utvikling av praktiske ferdigheter -
Læreplan for Landsfolkeskolen 1924
Det ble skrevet omfattende planer i 1922 og 1925 med mål og tips om hvordan undervisningen skulle organiseres. Folkelig, men med akademisk tilsnitt By- og landsfolkeskolen fikk nye læreplaner på tidlig 1920-tall. Kristendommen stod fremdeles sentralt. Planen for landsfolkeskolen 1924 hadde korte målformuleringer. I fagene tegning, sløyd og handarbeid for jenter er fagstrukturen og innholdet presentert på ulike måter. Preget av nytteaspekt, gode arbeidsvaner, nøyaktighet og flid. -
Normalplanene av 1939
En av de mest kjente læreplanene i Norge. Videreførte humanistiske verdier og prinsipper for hvordan elevene skulle behandles og omgås. Innførte mer moderne forståelse av arbeidsformer. Ble en viktig del av innholdet. En for by, og en for land. Reformpedagogisk. stoffet skulle bearbeides gjennom elevens aktive deltakelse i undervisningen. (Dewey) Var gjeldende i flere tiår I K&H - brytning mellom kopierende arbeid og fritt skapende arbeid som stod sentralt Fortsatt delt mellom kjønn -
Forsøksplanen 1960
Læreplan for forsøk med 9-årig skole. Samlet plan for hele landet.
Ikke lenger by og land Vektla både stoff og aktiviteter slik som N39. Enhetsskoletanken var etablert, etter oppbyggingen etter krigen. Behov for nytenking, kreativitet og enere. Enerne hadde støtte i individfokuset fra reformpedagogikken. Ble i utgangspunktet sett på som noe kontroversielt. Tegning, sløyd og håndarbeid blir til forming. Avskaffet kjønnsdelingen -
Mønsterplanen 1974
Obligatorisk 9-årig grunnskole innført i hele landet. Mønsterplanen beskrev et forbilde man kunne strekke seg etter. Viktig tema var differensiering av stoff og fag med tanke på nyetablerte niårige skole. Detaljrikdom i stoffbeskrivelsen. I K&H videreføres ideen om skapende virksomhet og estetisk følsomhet. Opplevelse viktig. Etterspurte ikke faglærere. Mulig for ufaglærte å undervise, pga. presentasjonen av faglige innholdet. -
Mønsterplanen 1987
Siktemål for undervisningen. Mønster. Ideer om elevenes ansvar for egen læring ble fremmet som en strategi for å utvikle selvstendige mennesker. Viktig endring i læreplanarbeidet mellom 1985-87. Regionalt og lokalt utviklingsarbeid ble satt på dagsorden. Lokalt læreplanarbeid + at noen mål i læreplanen nå ble nasjonalt fastsatte. K&H - viderefører opplevelse, følelse, fantasi, engasjement. Samfunnsaspektet kommer tydeligere frem. Ferdigheter i materialer og teknikker vektlegges. M, F, F -
Læreplanen 1997
Grunnskolen utvides fra 9 til 10 år. Grunnskolen og vgs. for en felles generell læreplan. Ble vedtatt og tatt i bruk for vgs. gjennom R94 Generelle læreplanen bygger på grunnskoleloven. 7 mennesketyper. Lærestoffet ble mer forpliktende. Presentert på konkret måte. Konkretiserte innholdet for elevene, ikke kompetansemål som LK06.
Navnga bla. viktige personer K&H- skapende menneske får egen plass i generell del. Gir god støtte til fagfeltet. Fagplanen bygget videre på samfunnaspektet fra M87 -
Kunnskapsløftet 2006
Brudd med betingelsesorienterte læreplaner. Går bort fra detaljerte beskrivelser av innhold. Fokus på mål og vurdering. Mål impliserer et innhold som skal inngå i undervisningen. Målorientert plan - metodefrihet for lærerne. Lokalt læreplanarbeid - bedre vilkår for å legge til rette for tilpasset opplæring. Systemet viser seg å være paradoksalt, grunnlagt på mål som skal forene uforenelige krav; de skal være diffuse/generelle og evaluerbare på samme tid. K&H - Behov for faglærere.