-
Period: to
Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco Bahamonde
Francisco Franco var general, statsoverhode og diktator i Spania fra 1939 til hans død i 1975 i Madrid. Hans regime ble kalt for frankisme (franquismo). -
Period: to
IRA
Under den andre verdenskrig arbeidet folk fra IRA for at Irland skulle gå sammen med aksemaktene mot britene. -
Period: to
Charles De Gaulle
Charles de Gaulle hadde sin president periode fra 1959 til 1969. han har også tidligere vært statsminister i Frankrike og en general. han bidro også under 1 vk som en soldat og under 2 vk som en Brigadegeneral. han hadde sin statministerperiode fra 1944 til 1946. -
Einar Gerhardsen Statsminister
Einar Gerhardsen, norsk politiker for arbeider partiet. Einar var formann i arbeidspartiet i 20 år, fra 1945 til 1965. Han er kjent som lands faderen fordi han var statsminister i 17 år, lenger enn noen annen. Han var statsminister 25 juni- 5 november 1945, 5 november 1945-19 november 1951 22 januar 1955- 28 august 1963 og 25 SEPTEMBER 1963- 12 oktober 1965. -
Konrad Adenauer
-
Period: to
Konrad Adenauer
Konrad Adenauer var en politiker med høy posisjon (rådmann, overborgermester, medlem av det prøyssiske statsråd, styremedlem av det katolske sentrum) men etter nazistenes maktovertakelse ble han satt i fengsel. i 1945 ble han gjeninnsatt av amerikanerne som overborgermester i Köln. Samme året ble han avsatt av britene som også nektet ham deltakelse innenfor politikk. Forbudet ble hevet, jobbet for å gjenoppbygge Tyskland etter andre verdenskrig, ble Vest Tysklands første kansler. -
NATO
NATO er en allianse med 28 land i Europa og Nord-Amerika som medlemmer. NATO ble opprinnelig startet grunnet frykt for kommunistisk ekspansjon, men har etter den kalde krigens slutt reformert seg for å takle det nye trusselbildet. NATO ble stiftet 4. april 1949 med hovedkontor i Brussel. NATO, forsvarsorganisasjon bygd opp på grunnlag av Atlanterhavspakten, undertegnet i Washington D.C (1949). Kjernen til NATO er at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. -
Period: to
Vietnamkrigen
Vietnamkrigen var den væpnede konflikten mellom Nord-Vietnam og Sør-Vietnam fra midten av 1950-årene til 1975. Spesielt aktiv var krigen i tiden 1963 til 1973 da USA deltok aktivt i krigen på Sør-Vietnams side. Krigen startet som et opprør mot Ngo Dinh Diem i Sør-Vietnam, men utviklet seg mellom Nord- og Sør og ble dernest en amerikansk intervensjonskrig. Grenseområdene i Laos og Kambodsja ble tidlig trykket inn. Kina og Sovjetunionen engaserte seg med omfattende hjelp til Nord-Vietnam. -
Kull- og stålunionen
-
Period: to
Utviklingen av EU - Fra Kull- og stålunionen til Europeisk union
Kull- og stålunionen ble undertegnet av Frankrike og Tyskland i 1951, og betydde rett og slett at produksjonen av kull og stål skulle ses på som en enhet i landene. De fjernet tollmurene som hadde vært vanlige under mellomkrigstidens proteksjonisme. Videre, via unionen kunne begge landene kontrollere hverandres rustningsindustri.
Økt samarbeid mellom Frankrike og Tyskland ble også opplevd som en garanti mot nye ødeleggende storkriger i Europa. -
Josip Broz Tito
Josip Broz Tito (født 7. mai 1892 i Kumrovec i Østerrike-Ungarn, død 4. mai 1980 i Ljubljana i Jugoslavia) var en jugoslavisk marskalk og kommunistisk politiker. Han var statsleder i Jugoslavia fra slutten av den andre verdenskrig og frem til sin død i 1980, formelt i rollene som statsminister 1945–1963 og president 1953–1980. Etter bruddet med Sovjetunionen i 1948 førte han en uavhengig kommunistisk politikk, mens han utenrikspolitisk stod for alliansefrihet. -
Period: to
Dwight D. Eisenhower
Dwight D. Eisenhower gjorde karriere som offiser i hæren hvor han ble general og sjef for landets styrker i 1942. I 1944 var han øverstkommanderende for de alliertes krigføring på vestfronten, og hadde blant annet ansvaret for invasjonen i Normandie. Han vant presidentvalget i 1952. Eisenhowers presidentperiode er kjent for en sterk økonomisk vekst enestående i amerikansk historie, samt en sterk militær opprustning. I denne perioden ble mye militært utstyr gitt vekk mer eller mindre gratis. -
Romatraktaten
Etter hvert sluttet Italia, Nederland, Belgia og Luxembourg seg til kull- og stålunionen, samt at landene senere tegnet en avtale i Roma som tok sikte på å innføre felles ytre tollgrenser, felles arbeidsmarked, fri kapitalbevegelse mellom landene, og felles utvikling av kjernekraft. Dette var Romatraktaten, hvis langsiktig mål var en økonomisk og politisk union. Dermed var det europeisk fellesskap, EF, grunnlagt.
de fire friheter: fri flyt av varer, Tjenester, Kapital, Arbeidskraft innen 1992. -
EF
1957 undertegnet de seks landene en avtale i Roma som tok sikte på å innføre felles ytre tollgrenser, felles arbeidsmarked, fri kapitalbevegelser mellom landene og felles utvikling av kjernekraft. Romatrakten slo fast at det langsiktige målet var en økonomisk og politisk union. Det europeiske felleskap, EF, var grunnlagt. -
EFTA
EFTA ble stiftet som en motvekt til EF. Dette fordi Storbritannia i begynnelsen ikke ønsket et like nært samarbeid som Frankrike og Tyskland. De følte seg fortsatt som en stormakt med godt forhold til USA, samt at de var opptatt av å utvikle handelen med sine tidligere kolonier i andre verdensdeler.
EFTA, European Free Trade Association, er det europeiske frihandelsforbundet som innførte tollfrihet på industrivarer blant medlemslandene. -
Frislipp på kjøp av privatbiler i Norge
- oktober 1960 ble det mulig å kjøpe biler i Norge, etter at det ble innført restriksjoner på kjøp av privatbil i Norge i 1945. Norges valutabeholdning var svekket. Det var også restriksjoner på når og hvor folk kunne kjøre og restriksjoner på kjøp av bensin.
-
John Fitzgerald Kennedy
John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også kjent under initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 35. president 1961–1963, etter å ha representert delstaten Massachusetts i Senatet og Representantenes hus 1947–1960. John F. Kennedy ble drept i et attentat i 1963.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/John_F._Kennedy -
Willy Brandt
-
Period: to
Willy Brandt
Født 18. Desember 1913 og døde 8. oktober 1992. Willy Brandt var en tysk politiker (SPD), han var regjerende borgermester i Vest-Berlin fra 1957 til 1966. Deretter var han utenriksminister til 1969 og igjen senere Vest-Tysklands kansler til 1974. Bærer av Nobels fredspris (1971) for betraktelig hjelp til Øst-Europa som styrket samarbeidet i Vest-Europa gjennom EEC-samarbeidet.
I 1933 ble partiet hans forbudt, men det satte ingen stopper og partiet besluttet seg for å drive undergrunnskamp mot r -
IRA
Under urolighetene i Nord-Irland fra 1969 ble IRA splittet -
Oljekrisen
Oljekrisen er en betegnelse på den situasjonen som oppstod i de vestlige land vinteren 1973–74. Bakgrunnen for krisen var krigen mellom Israel og Egypt/Syria, kalt Yom Kippur-krigen eller Oktoberkrigen. Medlemslandene i OPEC, organisasjonen av petroleumseksporterende land, vedtok å heve råoljeprisene med 70 %, fra 3 dollar til 5,11 dollar per fat, og å skjære ned produksjonen med 5 % for hver av de følgende måneder inntil Israel hadde trukket seg tilbake fra de okkuperte områdene. -
Period: to
Korsika frigjørelse og terror
asjonalismen på Korsika har levd videre frem til denne dag. I 1974 ble organisasjonen FLNC etablert. Dette var en nasjonalistbevegelse som kjempet for et selvstendig Korsika. I årene etter gjennomførte FLNC flere terroraksjoner mot franske institusjoner og administrasjon på Korsika. På 1980-tallet roet dette seg gradvis ned samtidig som befolkningen på Korsika oppnådde stadig flere rettigheter. Den siste store terroraksjonen fra korsikansk side kom i 1999, siden den gang har det vært stille. Si -
Period: to
Høyrebølgen i europeiske politikk
Høyre bølgen er betegnelse på en periode da partiet høyre opplevde et sterk vekst, som norsk politikk og norsk velgere mer allment lot til å bevege seg mot høyresiden. begrepet forstås gjerne som del av en internasjonal tendens, der partier på høyre siden i mange land opplevde oppsving og politisk gjennomslag.
valgoppsluttningen vokste, medlemstallet steg kraftig. og i 1981 dannet høyre regjering alene. -
Period: to
Oppløsningen av Jugoslavia
Etter andre verdenskrig ble Jugoslavia ledet av statslederen Josip Tito. Etter hans døde søkte flere av republikkene etter en økt selvstendighet. Til tross for de ulike religionene og folkegruppene som bodde i Jugoslavia klarte Tito å holde landet samlet, så lenge. Kontrastene mellom de forskjellige folkegruppene økt som er den grunnleggende årsaken til oppløsningen av Jugoslavia (Serbiske folk - ortodokse kristne, bosniere og albanere -muslimer, kroater - katolikker) Ikke nok plass¯_(ツ)_/¯ -
Ronald Reagan
-
Period: to
Ronald Reagan
Ronald Reagan var en republikansk politiker og var USAs 40. president i perioden 1981-1989. Hans nyklassiske økonomiske politikk, kalt "reaganomics", gikk ut på å senke skattenivået for å fremme økonomisk vekst i USA. Støttet land som ville bekjempe kommunismen. -
Gro harlem Brundtland
Gro Harlem Brundtland, norsk lege og politiker fra Arbeiderpartiet. Statsminister i tre perioder, først i 1981, så fra 1986 til 89 og fra 1990 til 96. Brundtland, mest kjent som Gro, var Norges første kvinnelige statsminister og første kvinnelige leder av Arbeiderpartiet. -
Period: to
Kåre Willoch
Kåre Willoch representerte høyere på stortinget fra 1957 til 1989, han var også statsminister i flere regjeringer i tidsperioden 1981 til 1986.
Willoch er den mest ruvende høyrepolitiker etter andre verdenskrig. Som stortingsrepresentant og regjeringsmedlem var han spesielt engasjert i økonomisk politikk, og budsjettdisiplin og varsomhet ved bruk av offentlige midler sto sentralt. Som statsminister er han mest kjent for å ha satt i verk avregulering på viktige samfunnsområder: -
Period: to
Helmut Kohl
Helmut Josef Michael Kohl er født 3. April 1930. Han var en tysk politiker, og Tysklands kansler fra 1982 til 1998 og formann for CDU fra 1973 til 1998. Hans 16 års lange regjeringstid var den lengste for noen tyske kansler siden Otto von Vismarck. I sin regjeringstid var han arkitekten bak Tyskalnds gjenforening og, sammen med den franske presidenten Francois Mitterrand, Maastricht-traktaten som oppretten Den europeiske union. i 1988 året ble også Kohl utnevnt til æresborger av Europa. -
Tsjernobyl
Tsjernobyl- ulykken i 1986 er den hittil mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Natt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorer i atomkraftverket i Tsjernobyl ti mil nord for Kiev. Eksplosjonen var så voldsom at det 500 tonn tunge reaktorlokket ble blåst opp i luften. 56 mennesker døde som følge av eksplosjonen og av akutte stråleskader i ukene etter ulykken. Det totale antall dødsfallene som følge av ulykken er beregnet til opp mot 9000 mennesker. -
Pan Am Lockerbie - Lockerbie-saken
Lockerbie-saken var en terroraksjon hvor en bombe plassert ombord på Pan Am Flight 103 eksploderte, noe som medførte at flyet styrtet over det sydlige Skottland, nær byen Lockerbie, den 21. desember 1988. 207 mennesker fra 21 ulike land døde, inkludert 11 innbyggere i Lockerbie. Bombingen ble regnet som et angrep mot et symbol på USA, og siden 198 av de omkomne var amerikanere ble det stående som det dødeligste angrepet på amerikanske sivile frem til terrorangrepet 11. september 2001. -
Period: to
EØS
EØS
EFTA-landene Norge, Sverige, Island og Liechtenstein var fra 1992 knyttet til EU gjennom EØS-avtalen, som førte til at landene fikk adgang til EUs indre marked der de fire friheter skulle gjelde. -
Berlinmuren rives
Berlinmuren falt om natten mellom torsdag 9. november og fredag 10. november 1989. Murens fall ble utløst gjennom en pressekonferanse holdt av politbyråmedlemmet Günter Schabowski, som ble overført direkte i fjernsyn. Etter pressekonferansen samlet det seg flere tusen østberlinere ved grenseovergangene og forlangte at muren skulle åpnes. Grenseovergangene ble sakte men sikkert åpnet. Men den store stormen av folkemasser fra øst til vest kom om formiddagen den 10. november. -
Gro harlem Brundtland
-
Maastrichtavtalen
Etter at Tyskland ble samlet i 1990, satset Frankrike på å binde nabolandet til et nærmere samarbeid. Begge landene ville skape en europeisk union med felles økonomisk politikk og felles forsvars- og utenrikspolitikk, og Maastrichtavtalen hadde disse endringene som mål. (Året etter skiftet EF navn til EU, den europeiske union.) -
EØS (Det europeiske økonomiske samarbeidsområde)
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) er et samarbeide mellom EU og tre av fire EFTA-stater. -
Schengenavtalen
Schengenavtalen opphevet grensekontrollen mellom EU-landene. Dette, sammen med det felles politikontoret Europol, skulle de skape et tettere samarbeid for å lettere bekjempe kriminalitet, illegal innvandring og terrorisme.
