kvinneidretten si historie

  • Stiftinga av Norsk Kvinnesaksforening

    Norsk Kvinnesaksforening vert stifta. Dette markerer starten på den organiserte kampen for kvinners rettar i Noreg, inkludert rett til deltaking i samfunnsliv og yrkesliv
  • Allmenn stemmerett for kvinner

    Kvinner får allmenn stemmerett i Noreg. Denne seieren gav grunnlag for å utfordre fleire samfunnsroller, inkludert kjønnsroller i idretten.
  • Kvinneidrett startar opp

    Enkelte kvinner byrjar å delta i organiserte idrettsaktivitetar, men det er stor motstand mot kvinner i fysisk krevjande sportar som fotball og friidrett. Dei fleste kvinnene var aktive i aktivitetar som vart sett på som «passande», som turn og ski.
  • Kvinnelege friidrettsutøvarar i noregscupen

    Kvinnelege friidrettsutøvarar får for første gong delta i noregscupen i friidrett, men møter framleis mykje skepsis og motstand frå både publikum og media.
  • Kvinnelege konkurranseklassar i turn

    Norges Gymnastikk- og Turnforbund innfører for første gong kvinnelege konkurranseklassar i landsmeisterskap.
  • Kvinneidretten kjem til liv

    Ei radikal tid for kvinnefrigjering i Noreg; kvinnebevegelsen krev likestilling på mange område, inkludert i idretten. I 1976 opnar Norges Fotballforbund (NFF) for offisiell kvinnefotball, noko som markerer eit vendepunkt i norsk kvinneidrett​
  • FN sitt internasjonale kvinneår

    FN sitt internasjonale kvinneår set fokus på likestilling globalt. I Noreg er dette eit vendepunkt som styrker kvinnekampen, med krav om betre vilkår for kvinnelege utøvarar og utbygging av støtteordningar for kvinner i idretten.
  • Grete Waitz sin første maratonseier

    Grete Waitz vinn sitt første New York City Marathon. Ho vert eit internasjonalt symbol for kvinnelege utøvarar og inspirerer fleire generasjonar kvinner til å satse på idrettskarrierer.
  • Vekst og synleggjering av kvinneidrett

    Kvinneidretten i Noreg veks i popularitet. Fotball-VM for kvinner vert arrangert, og Noreg gjer det sterkt på internasjonalt nivå. Kvinnene tek også fleire medaljar i olympiske leikar innan ski og friidrett.
  • Økt synlegheit og kommersialisering

    Norske kvinner dominerer fleire internasjonale idrettsgrenar, og kvinneidrett vert stadig meir kommersialisert og anerkjend. Arbeidet med å fremje likelønn og like vilkår innan idretten held fram
  • 100 år med stemmerett

    Noreg markerer 100 år med kvinnestemmerett. I idretten har likestilling i stor grad blitt ein realitet, men debattar om økonomisk likebehandling og respekt for kvinnelege utøvarar held fram.
  • VM i handball for kvinner

    Noreg vinn VM i handball for kvinner. Kvinneidrett har fått større synlegheit i media, og det er auka fokus på likeverdige støtteordningar og treningsfasilitetar for begge kjønn.
  • Kilder

    Kvinnehistorie.no. (2023). Kvinneidrettsrevolusjonen på 1970-talet. Tilgjengeleg frå www.kvinnehistorie.no NDLA. (2023). Kvinnekamp gjennom 1900-talet. Tilgjengeleg frå ndla.no Store norske leksikon. (2023). Kvinnesak. Tilgjengeleg frå snl.no