-
Notabelforsamling
Kongen kalte inn til notabelforsamling grunnet mange år med dårlig økonomi. Han ønsket at adelen og de geistlige også skulle betale skatt og derfor fjerne privilegiene de lenge hadde hatt. Dette ville de selvfølgelig ikke gå med på og flertallet ønsket en generalstenderforsamling. -
Generalstenderforsamlingen
Generalforsamlingen skulle diskutere nytt skattesystem. Det ble mye diskusjon på hvordan de skulle stemme siden tredjeforstanden var større enn de to andre. -
Nasjonalforsamlingen - juridisk revolusjon
Tredjestanden akkompagnert med enkelte liberale representanter fra de andre stendene gikk sammen om å lage en nasjonalforsamling. De skulle sammen representere folket og lage landets grunnlov. De inngikk alle en ed, Ballhuseden (20. juni 1789), som sa at de ikke skulle bryte med nasjonalforsamlingen før grunnloven var på plass. Etterhvert måtte representantene fra de andre stedene også bli en del av nasjonalforsamlingen da kongen skjønte at han ikke kunne gjøre noe med det. -
Masseopprør og stormingen av Bastillen
På samme tid som nasjonalforsamlingen ble opprettet økte misnøyen blant folket, og de tok til gatene for å gjøre opprør. Det ble derfor vanskelig for kongen å motvirke nasjonalforsamlingen. Masseopprørene forekom 14. juli 1789 i Paris. De gikk blant annet til angrep på festningen, med fanger og våpen, kalt Bastillen. Bastillen var et selvsagt mål da mange av de fengslede hadde blitt innsatt uten en riktig dom. Opprørene i Paris bredte seg utover Frankrikes mange byer. -
Bonderevolusjonene og privilegiene ble avskaffet
Bøndene var redde for at bevæpnede bander kom for å skade dem og ødelegge avlingene deres. Da dette kun var rykter rettet bøndene heller våpnene sine mot lokale herrer og de som eide gods. Nå ville de fjerne privilegiene til stenderne over seg og gikk derfor til angrep på eiendom knyttet til avgifter og privileger. Nasjonalforsamlingen så seg nødt til å avskaffe disse privilegiene 4. august 1789 og det var også nå føydalismen ble avskaffet. -
Menneskerettighetserklæringen
Med inspirasjon fra den amerikanske uavhengighetserklæringen lagde nå nasjonalforsamlingen en egen menneskerettighetserklæring for Frankrike. At mennesker skal ha like rettigheter og demokrati var viktig i denne erklæringen. -
Grunnloven
Grunnloven ble vedtatt i nasjonalforsamlingen 3. september 1791. Den erklærte at Frankrike skulle være et konstitusjonelt monarki og inneholdt regler for hvordan landet skulle bli styrt. I tillegg til personlige retter. Grunnloven skulle ikke stå lengre enn til 1795 før den ble endret. -
Republikk
I Nasjonalkonventet bestemte de at kongedømmet skulle bli avskaffet og erstattet med republikk. -
Det politiske skrekkveldet - terroren
Frankrike som hadde gått til krig mot blant andre Østerrike og Preussen kjente ikke bare presset utenfra. Kontrarevolusjonære ideer blomstret i landet og oppimot 40 000 mennesker ble på bakgrunn av det henrettet i perioden 1793-1794. -
Statskupp
Gjennom et militærkupp klarte Napoleon Bonaparte å kapre makten og ende revolusjonen.