Den amerikanske- og franske revolusjon

Stor- Britannia erklærte formelt krig mot Frankrike

May 18, 1756

Krigen hadde allerede pågått siden 1754 i Nord- Amerika om kontrollen over Ohio- landet. Den 18. mai 1756 erklærte Stor- Britannia formelt krig mot Frankrike. Krigen var i gang også i Europa. Tegningen viser Frankrikes allierte i lilla, mot Stor- Britannias allierte i gul.

Den amerikanske- og franske revolusjonen - I perioden vi kaller "opplysningstiden".

Period: May 18, 1756 to Nov 9, 1799

Vendepunktet i syvårskrigen (den fransk- indianske krig)

Jul 26, 1758

Etter at Stor- Britannia hadde vunnet avgjørende seire kom vendepunktet i syvårskrigen da britene okkuperte Louisbourg. Den 26 juni 1758 var slaget over.

Spania erklærte krig mot Stor- Britannia

Jan 4, 1761

Spania bestemte seg for å hjelpe franskmennene i krigen mot Stor- Britannia. Samtidig hadde Prøyssen tapt slag etter slag mot Frankrike, Østerrike og Russland. Derfor truet britene med å kutte subsidiene (pengestøtten) til prøysserne. Etter at Tsarina Elisabeth døde kom Peter 3. til makten i Russland og inngikk en fredsavtale med Prøyssen og Fredrik den Store.

Syvårskrigens slutt - Alle sliter økonomisk

Feb 10, 1763

Krigen i Nord-Amerika sluttet offisielt med signeringen av Paris-traktaten den 10. februar 1763, og krigen i Europa sluttet med Hubertusburg-traktaten den 15. februar samme år. Både Stor- Britannia og Frankrike hadde brukt store summer på krigføringen.

Engelske parlamentet innførte den såkalte "proklamasjonen"

Oct 7, 1763

1. oktober 1763 innførte det engelske parlamentet grensen mellom de 13 koloniene og de indianske stammeområdene. Britene ville hedre avtalen med indianerne om å la indianerne beholde landområdene sine. Samtidig var soldatene, som kjempet på britisk side i den fransk- indianske krigen, blitt lovet land i de nye områdene. Grensen provoserte derfor amerikanerne.

Sukker- loven ble innført av det engelske parlamentet

Apr 5, 1764

Det engelske parlament innførte Sukker- loven den 5. april 1764. Den påla alle innenfor det britiske imperium å handle sukker kun fra britiske områder i mellom- Amerika. Massachusetts, der John Adams kom fra, var storprodusent av brennevin. Man trenger sukker for å lage brennevin.

Stempel- og frimerkeloven ble innført av det engelske parlamentet

Jan 1, 1765

I 1765 ble stempel- og frimerkeloven innført i de 13 koloniene (Amerika). Loven påla alle å bruke papir som var produsert i England sammen med et frimerke som bevis på betalt skatt.

John Adams

Dec 1, 1765

I desember 1765 gav John Adams en tale foran guvernøren og rådet ham til å erklærte stempelloven for ulovlig. Adams mente at Massachusetts, som ikke hadde representanter i parlamentet, kunne nekte å innføre den.

I 1767 vedtok det engelske parlamentet den såkalte "Townshend- skatten".

Jan 1, 1767

I 1767 vedtok det engelske parlamentet den såkalte "Townshend- skatten". Den innførte skatt på varer som papir, glass og te. Den er oppkalt etter en engelsk politiker (se bilde).

Uro i Boston på grunn av "townshend- skatten"

May 1, 1768

Britiske styrker gikk i land etter uro i Boston. Mange i Boston kalte det en okkupasjon. Britiske styrker bordet flere skip som var mistenkt for smugling, blant annet skipet til John Hancock.

"Massakren" i Boston

Mar 5, 1770

"Massakren" i Boston er navnet på en hendelse som for alvor startet prosessen som endte med den amerikanske revolusjonen. 5 sivile døde etter at britiske soldater åpnet ild mot en gruppe mennesker. John Adams forsvarte de britiske soldatene i rettsaken som fulgte. Alle utenom to ble frifunnet.

"The Boston tea party"

Dec 16, 1773

Den 16. desember 1773 bordet en gruppe amerikanere et engelsk skip fullastet med te verdt nesten 600.000 pund (i dagens verdi). De var utkledd som indianere. Blant disse var Samuel Adams, fetteren til John Adams.

George Washington

Jan 1, 1774

Innen 1774 hadde George Washington blitt en av de rikeste mennene i de 13 koloniene. Han betraktet konflikten med Stor- Britannia som "en uenighet mellom familiemedlemmer". Han ble imidlertid stadig mer frustrert over restriksjonene det engelske parlamentet hadde iverksatt.

Slaget ved Lexington

Apr 19, 1775

Britiske styrker fikk i oppdrag å ødelegge et våpenlager som ble brukt av amerikanerne. Britene rykket inn, men lageret var blitt flyttet. Like etter startet kampene mellom britiske soldater og amerikansk milits. Britene måtte trekke seg tilbake etter harde kamper.

Slaget ved Bunker Hill

Jun 17, 1775

Den 17. juni 1775 angrep britene Bunker Hill, en åstopp i nærheten av Boston. Britene vant slaget.

Kongens proklamasjon

Aug 23, 1775

Den 23. august 1775 sendte den engelske kongen en proklamasjon (åpent brev) til den amerikanske kongressen. Kongen erklærte de 13 koloniene for å være i et "åpent opprør mot kongen" og at medlemmene av kongressen var "opprørere og dermed forrædere".

Den amerikanske uavhengighetserklæringen

Jul 4, 1776

1776 stemte representanter for de 13 koloniene enstemmig for å vedta uavhengighetserklæringen hvor de opprettet den nye føderasjonen USA. Forfatteren av uavhengighetserklæringen var Thomas Jefferson - USAs tredje president.

De 13 koloniene inngikk en allianse med Frankrike

Jan 1, 1778

I 1778 inngikk amerikanerne en allianse med Frankrike. Bildet viser franske soldater til venstre og amerikanske soldater til høyre. Amerikanerne innrømmet at de ikke hadde klart å vinne krigen uten penger, våpen og krigsskip fra Frankrike.

De 13 koloniene ble endelig uavhengig

Sep 3, 1783

Etter at to større britiske hærstyrker ble tatt til fange ved Saratoga i 1777 og ved Yorktown i 1781 inngikk britene fredssamtaler med amerikanerne. Det ledet til Parisavtalen i 1783 hvor de 13 koloniene ble erklært uavhengig av britisk styre. Deler av bildet til venstre er borte fordi de engelske delegatene som undertegnet fredsavtalen ikke ville være med.

Stenderforsamlingen i 1789 - Den franske revolusjonen er i gang

Jun 27, 1789

Etter nesten to måneders forhandlinger seiret tredjestanden og erklærte seg som grunnlovgivende forsamling. De inviterte de andre stendergruppene til å slutte seg til den, og 27. juni ble kongen nødt til å godta at de tre stendene var blitt til en grunnlovgivende nasjonalforsamling, der alle medlemmene representerte nasjonen og ikke sin stand. Samtidig gjorde forsamlingen det klart at det var den selv, ikke kongen, som var den nye suverene myndighet. Folkesuverenitetsprinsippet ble innført.

Stormingen av Bastillen

Jul 14, 1789

1. juli 1789 stormet borgere av Paris fengselet Bastillen. De drepte komandanten av fengselet og flere av vaktene. Bastillen var et forhatt symbol på det undertrykkende styret i Frankrike. Frigjøringen av Bastillen sett på som et symbol på frihet for det franske folket. 14. juli er Frankrikes nasjonaldag.

Rettigheter for mennesket og borgerne i Frankrike

Aug 26, 1789

Erklæring om rettigheter for mennesket og borgere godkjent av Frankrikes nasjonalforsamling, 26. august 1789.

Kongen prøvde å flykte

Jun 20, 1791

1. juni 1791 prøvde kongen og familien hans å flykte til Nederland. Nær grensen ble de oppdaget og eskortert tilbake til Paris.

Pillnitz- erklæringen

Aug 27, 1791

Monarkiene i Europa ville at Ludvig XVI og hans familie skulle være trygg. Derfor kom de med Pillnitz- erklæringen 27. aug. 1791. Der sto det at det kom til å få konsekvenser, om noe skjedde med kongen.

Frankrike erklærte krig mot Østerrike

Apr 20, 1792

Frankrike erklærte krig mot Østerrike etter at nasjonalforsamlingen i Frankrike stemte for krig den 20. april 1792. Franskmennene hadde lenge fryktet en invasjon fra nabolandene og ville stå til først.

Kongen ble avsatt - "Dornningen er en forræder"

Aug 10, 1792

Dronning Marie-Antoinette kom fra Østerrike. Hun gjorde seg til landsforræder ved å sende franske krigsplaner til fienden. Da dette ble kjent, stormet småkårsfolket 10. august 1792 slottet Tuileriene i Paris, og kongen ble avsatt.

Ludwig XVI ble henrettet

Jan 21, 1793

1. januar 1793 ble Ludwig XVI henrettet ved giljotin etter anklager om forræderi mot den franske staten.

Terror- regimet

Jun 2, 1793

Terrorstyret startet 2. juni 1793 og varte til sommeren 1794. Terroren i Frankrike var en "statsterror" vedtatt i lovs form for å straffe motstanderne av revolusjonen. Alle henrettelsene foregikk i full offentlighet. Det foregikk også massehenrettelser der ofrene ble druknet eller stilt opp på rad og rekke og skutt ned av kanoner. Det er beregnet at mellom 35 000 og 40 000 mennesker ble ofre for terror.

Robespierre ble henrettet - Direktoratet overtok makten

Jul 28, 1794

Den 28. juli 1794 ble Robespierre, lederen av konventet, henrettet sammen med 21 av sine medsammensvorne. De konservative tok makten under Direktoriet.

Napoleon Bonaparte tok makten - republikken "dør"

Nov 9, 1799

Felttogene han ledet i Italia 1796- 97 og i Egypt 1798 la grunnlaget for hans ry som general. 1799 gjennomførte han statskupp, brumairekuppet, og oppnevnte seg selv til førstekonsul. Napoleon hadde tatt makten og han kom ikke til å slippe den før 1815.