-
Period: to
Syvårskrigen
Syvårskrigen eller sjuårskrigen oppstod på bakgrunn av maktkampen mellom stormaktene Storbritannia og Frankrike. Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre. I 1761 erklærte også Spania krig mot Storbritannia. En fredsavtale ble inngått i 1763 og Storbritannia kom seirende ut av konflikten. -
Paristraktaten
Etter Storbritannias seier over Frankrike og Spania blir Paristraktaten signert som en fredsavtale. Dette definerer slutten på syvårskrigen/sjuårskrigen. Paristraktaten ble signert i Paris og regnes som en av Napoléon Bonapartes siste kriger. Traktaten medførte at Storbritannia fikk Canada, Frankrike beholdt åtte øyer i Nord - Atlanteren, Spania byttet Florida for Kuba og skulle egentlig få Louisiana av Frankrike, men området gikk isteden til Storbritannia. -
The Sugar Act
Storbritannia innførte skatt på import av sukker til koloniene. Dette gjorde det dyrere å produsere/kjøpe rom, som var et viktig koloni-produkt. Dermed førte skatten til store opptøyer og misnøye. Motstanden var så stor av Storbritannia bestemte seg for å til slutt fjerne skatten. -
The Stamp Act
The stamp act handlet i utgangspunktet om Englands skattlegging av de amerikanske koloniene gjennom avgifter på alle offentlige papirdokumenter. -
The Boston Massacre
På King Street i Boston starter et gateslagsmål mellom amerikanske kolonister og en britisk soldat. Dette eskalerer og 5 kolonister blir drept. Denne hendelsen startet grunnet den militære okkupasjonen av britene hvor rundt 2000 soldater var plassert i byen. Soldatene prøvde å håndheve de nye skattelovene og det skapte stor spenning mellom partene. -
The Tea Act
Storbritannia innførte skatt på import av te til koloniene. Dette provoserte befolkningen og Sons of Liberty. Noe som til slutt fører til The Boston Tea Party og dermed den siste dråpen før revolusjonen bryter ut. -
The Boston Tea Party
England innførte skatt på te og amerikanerne følte seg undertrykt. Dette førte til flere menn kledde seg ut som indianere (amerikansk urbefolkning), bordet et skip på boston havn og kastet 342 kasser med te over bord. Teen tilhørte det britiske selskapet East India Company. -
Period: to
Revolusjonen
Når Frankrike ikke lenger utgjorde noen trussel mot de engelske koloniene hevdet Storbritannia at amerikanerne skulle betale for syvårskrigen gjennom skatt. Koloniene var ikke representert i parlamentet og mente dette var urettferdig. Som følge bryter det ut krig mellom partene som resulterer i amerikansk seier og uavhengighetserklæringen. -
Slagene ved Lexington og Concord
Spenningen mellom britene og kolonistene under Storbritannias okkupasjon av Boston hadde provosert frem en amerikansk milits. Rundt 800 britiske soldater skulle kapre et militær-lager ved Concord. Kolonistene hadde fått informasjon om dette uker i forveien og tømt lageret. Når britene fremrykket ved Lexington ble de overrumplet og tallmessig underlegne, så de måtte flykte tilbake til Charlestown. Ingen store tap hos partene, men konfrontasjonen er kjent som «skuddene som hørtes verden rundt» -
Slaget ved Bunker Hill
Britene hadde beleiret Boston og forhindret både forsyninger og soldater. Planen til britene var å erobre byen med bruk av skips-styrker. Slaget ved Bunker Hill er et av revolusjonens blodigste og under 3 pulje seiret britene med over 1000 drepte og sårede. -
Uavhengighetserklæringen
Thomas Jefferson skrev den amerikanske uavhengighetserklæringen som fastslo at de 13 amerikanske koloniene ikke lenger skulle være en del av det britiske imperiet. 4. juli 1776 ble den godkjent av kongressen. -
Slaget ved Trenton
Slaget ved Trenton oppstod etter General George Washington krysset Delaware-elva. Washington ledet hovedstyrken av den kontinentale armé over Delaware og praktisk talt eliminerte den hessiske garnisonen (tyske leiesoldater) ved Trenton i New Jersey -
Slaget ved Saratoga (Freeman's Farm)
Slagene ved Saratoga var avgjørende for å kolonienes overtak siden bitene led store tap. I det første slaget prøvde britene å flankere amerikanerne, men dette forutså de og plasserte betydelige styrker i veien. Britene forventet forsterkninger som aldri kom og derfor angrep de festningen, men ble drevet tilbake. Amerikanerne overtok deler av det tidligere britiske forsvarsverket. Så rykker britene frem på nytt og fikk overtaket over slagmarken, men på bekostning av 600 menn. -
Slaget ved Saratoga (Bemis’ Heights)
Britene etablerte artilleri og begynte å beskyte amerikanerne, men dette var ganske ineffektivt siden amerikanerne hadde trukket seg tilbake og landskapet forhindret gode posisjoner for britene. Når britene angrep med bataljonen forsvarte amerikanerne seg og britene mistet nesten 400 mann. Britene hadde nå mistet over 1000 menn og var underlegne. Innen 13. oktober omringet kolonistene britene og de overga seg. Amerikanerens seier omtales som et betydelig vendepunkt i krigen. -
Beleiringen av Yorktown
Med støtte fra Frankrikes slagflåte overtok amerikanerne kontroll over bukta i Yorktown og forhindret britenes forsyninger. Samtidig nærmet Washington seg med støtte fra Rochambeau og Lafayettes hadde de en styrke på rundt 17 000 menn. Byen ble omringet og etter et mislykket motangrep fra britene måtte de overgi seg den 17. oktober 1781. Amerikanerne tokk omtrent 7000 britiske soldater til fange. -
Den Amerikanske Grunnloven
Grunnloven er den overordnede lov for alle av Amerikas forente stater (USA). Den ble vedtatt i Philadelphia i Pennsylvania og markerte dannelsen av en Union bestående av selvstendige stater med en føderal regjering til administrasjon. -
USAs første president
George Washington kom fra en velstående familie i Virginia og deltok i konflikten mellom Storbritannia og koloniene. I 1774 ble han medlem av kontinentalkongressen og i 1789 valgt til president. Senere i 1792 ble han gjenvalgt. -
Bill of Rights
Bill of Rights er de 10 første lovene i den amerikanske grunnloven og definerer borgerrettigheter samtidig som den begrenser statens makt. Disse borgerrettighetene var ytringsfrihet, religionsfrihet, trykkefrihet, rettssikkerhet og organisasjonsfrihet. Dokumentet sier også at saker som ikke spesifikt er nevnt i loven skal være opp til delstatene å bestemme. Bill of Rights ble gitt som lovforslag i 1789 av James Madison, men trådte ikke i kraft før 1791