Den Amerikanske og Franske revolusjon

Kristoffer Columbus kommer til Amerika

1492

Kristoffer Columbus reiste med en flåte fra Spania. Han ankom San Salvador, men trodde han var i India. Han kalte derfor de som bodde der for indianere. Det er sånn indianerne fikk navnet sitt. Han var allikevel ikke den første europeeren som oppdaget Amerika. Vikingen Leiv Eiriksson og hans menn hadde allerede vært der på 900-tallet.

Den første koloniseringen av Amerika

1500

Innvandringen til Amerika startet for omtrent tusen år siden. Men det var først på 1500-tallet at europeere begynte å kolonisere Amerika. Hensikten var først å fremst for å skaffe varer til markedet i Europa.

Stendersamfunn i Frankrike

Period: 1600 to 1789

På 1600 og 1700 tallet hadde de et stendersamfunn i Frankrike. Kongen var på toppen. Så kom førstestanden som besto av presteskapet. De måtte ikke betale skatt, men krevde skatter av andre. Etter det var andrestanden som var adelen. De var også fritatt skatt. Så kom tredjestanden som var de fattige. De måtte betale skatter i bøtter og spann. Tredjestanden utgjorde 98% av befolkningen.
Dette systemet skapte uro i befolkningen og startet revolusjonen.

Kolonien Jamestown

1607

Den første britiske kolonien, Jamestown, blir opprettet. I dag er det staten Virginia. Alle britiske kolonier måtte selge varene sine til Storbritannia. På den måten ble Storbritannia svært rike og mektige.

Mayflower

Nov 9, 1620

Skipet "Mayflower" dro fra Storbritannia med kurs vestover. Omtrent hundre personer var med. Disse var Puritanere og var forfulgt på grunn av sin gudstroen hjemme i Storbritannia. Kolonien de grunnla i Amerika kalte de Massachusetts.

Nederlendere i Amerika

1621

Nederlenderne oppretter byen Nieuw Amsterdam. I dag heter byen New York. Det nye navnet kom da britene fikk kontroll over byen.

Thanksgiving

1621

Den første høsttakkefesten arrangert i USA. Den gav opphav til thanksgiving. 90 indianere deltok. På festen takket kolonistene gud for gode avlinger.

Frankrikes samfunn

1650

På midten av 1600-tallet ble Frankrike styrt av eneveldige konger. Det vil si at kongen hadde all makt. En kjent konge fra denne tiden er Ludvig 14. eller solkongen som han også ble kalt.

Franskmenn og briter i Amerika

1750

De britiske nybyggerne hadde 13 kolonier langs Atlanterhavet. Koloniene het Virginia, New Jersey, New York, South Carolina, Rhode Island, Connecticut, Massachusetts, Maine, Delaware, New Hampshire, Pennsylvania, Georgia og Maryland. Etter hvert fikk de en allianse med Irokeserforbundet. Franskmennene hadde områdene i nord og langs Ohio elva. De hadde en allianse med Huron-stammen.

Kolonikrigen i USA

Period: 1756 to 1763

Britene ville ha landområder på vestsiden av Appalachene. Her var franskmennene. Frankrike fryktet britene og bygget festninger, de hadde også god hjelp i sin allianse med Huron-stammen. Det ble utkjempet mange kriger mellom britene og franskmennene. I starten vant franskmennene, ved hjelp av indianerne. Men etter hvert seiret britene. Blant seg hadde de en dyktig soldat som het George Washington, som fikk mye av æren for seirene.

Fredsavtalen i Paris

1763

Fredsavtalen mellom britene og franskmennene ble inngått i Paris. Franskmennene måtte gi fra seg alle områdene øst for Missisippi-elva, bortsett fra New Orleans, til britene.

Indianerne gjør opprør

1763

Selv om indianerne var vennlige mot kolonistene, ble de veldig dårlig behandlet. De gikk derfor til krig mot de britiske nybyggerne. Det endte i at tusenvis av indianerne døde og mange stammer ble utryddet.

Uavhengighetskampen i USA

Period: 1763 to 1783

Stempelavgiften blir innført

1765

Etter krigføringen mot Frankrike trengte kongen i Storbritannia penger. Han ville kreve avgifter fra koloniene. Så i 1765 ble stempelavgiften innført. Den gikk ut på at alle offentlige dokumenter måtte skrives på stemplet papir. Og det stemplede papiret var det avgifter på. Koloniene nektet å godta stempelavgiften. Til slutt gav Storbritannia etter og stempelavgiften ble fjernet. Men teavgiften ble beholdt.

Massakren i Boston

Mar 5, 1770

Fem amerikanske arbeidere ble drept av britiske soldater under en protestaksjon.

Boston tea party

Dec 16, 1773

Tre skip lastet med te kom til Boston. Amerikanerne nektet å losse skipet på grunn av teavgiften. En natt snek amerikanske patrioter, utkledd som indianere seg på skipene og kastet teen på sjøen. Til sammen kastet de 45 tonn te verdt 50 000 dollar. Det var da opprøret mot Storbritannia begynte.

Starten på uavhengighetskrigen

Apr 19, 1775

Amerikanernes styrke på omtrent 70 menn møtte den britiske styrken på omtrent 700 soldater ved Lexington. Det ble et blodig slag for amerikanerne som så fort som mulig flyktet til sikkerhet i byen Concord. Slaget ved Lexington regnes som starten på uavhengighetskrigen. Kolonihæren tapte mange slag mot Storbritannia. Etter hvert ble George Washington valgt til øverstkommanderende for kolonihæren. Men de kjempet en håpløs kamp.

Uavhengighetserklæringen

1776

Koloniene hadde en felles fiende i Storbritannia og ble enige om å samarbeide. Koloniene sendte representanter til en kongress. Kongressen pekte ut en gruppe som skulle lage uavhengighetserklæringen. Thomas Jefferson fikk i oppdrag å lage utkastet.

Uavhengighetserklæringen ble godkjent

Jul 4, 1776

Uavhengighetserklæringen ble godkjent. Den gikk ut på at alle statene var frie og uavhengige.
Denne dagen er USAs nasjonaldag. Dagen blir ofte kalt independents day.

USAs flagg

1777

Det amerikanske flagget blir vedtatt av kongressen. Flagget blir ofte kalt Stars and Stripes eller Old Glory.

USA

1777

Det blir vedtatt å opprette Amerikas forente stater (USA). Men amerikanerne skjønte at de ikke kunne vinne krigen mot Storbritannia alene. Derfor sendte de Benjamin Franklin til Frankrike for å be om militær hjelp mot Storbritannia. Noe franskmennene gikk med på.

Frankrike hjelper til

1778

Franskmennene begynte å hjelpe amerikanerne mot britene. Noe som ble et vendepunkt i krigen.

Uavhengighetskrigen er slutt

1781

Britene overga seg i Yorktown.

USA, et eget land

1783

Storbritannia godkjenner de forente staters uavhengighet.

Første president

1789

George Washington blir valgt til USAs første president.

Trikoloren

1789

Frankrike fikk sitt eget nasjonalflagg, Trikoloren.

Kongen og dronningen av Frankrike

1789

Da den franske revolusjonen brøt ut i 1789 var det sult i Frankrike. Maten var dyr og folk var lei av forholdene i samfunnet. Kongen Ludvig 16. og dronningen Marie Antoinette levde i overdådighet og luksus og hadde nesten all makt. De brukte uhorvelige summer på seg selv. I tillegg hadde de brukt mye penger på krigføring. Derfor gikk halvparten av landets inntekter til å dekke gjeld.

Stenderforsamlingen kommer sammen

May 4, 1789

På grunn av kongens gjeld trengte han mer penger. Han ville derfor samle stenderforsamlingen for å øke skattene til de fattige. Selv om forsamlingen ikke hadde vært samlet på 175 år møttes de i Versailles. Tredjestanden, altså de fattige, ønsket et nytt stemmesystem. Fordi med det gamle systemet fikk hver stand en stemme og da ville alltid første og andrestanden vinne. Men det nektet de to andre stendene å gå med på.

Nasjonalforsamling

Jun 17, 1789

Tredjestanden erklærte seg selv som nasjonalforsamling. De hadde hele folket bak seg. Men det likte ikke kongen. Da tredjestanden skulle møtes dagen etter, var møtesalen låst og voktet av kongens soldater. De gikk derfor til en tennishall i nærheten. Der avla de ed om de ikke skulle forlate hverandre før de hadde fått en ny grunnlov.

Tredjestanden får det som de vil

Jun 20, 1789

Kongen samlet stendene igjen. Han sa at vedtaket fra den 17. juni var ugyldig. Tredjestanden motsatte seg. Etter hvert gav kongen seg og de ble enige om å samarbeide om landets problemer. Noen trodde revolusjonen var over, men den hadde så vidt begynt.

Stormingen av Bastillen

Jul 14, 1789

Folk var redde for at kongen skulle løse opp nasjonalforsamlingen og bruke vold. Folk ble sinte og redde. De stormet et militært lager kalt "Hôtel des Invalides" for å stjele våpen. Så stormet de Bastillen, den gamle festningen der mange uskyldige satt fanget.
Denne dagen er i dag Frankrikes nasjonaldag. Det var da revolusjonen virkelig startet. Angrepet på Bastillen viste at kongen ikke kunne stoppe opprøret med makt. Han måtte forhandle med nasjonalforsamlingen. Eneveldet var avskaffet.

"Frihet, likhet og brorskap"

Aug 5, 1789

Etter stormingen av Bastillen hadde uroen spredd seg i landet og de skjønte at noe måtte gjøres. Nasjonalforsamlingen, adelen, prester, bønder og borgere kom sammen. Adelen ga avkall på sine særrettigheter. Fra nå av skulle alle være like for loven. Det gamle stendersamfunnet med sine privilegier var over. Kongen skulle fortsatt ha makt, men ikke være eneveldig. Slagordet for revolusjonen ble "Frihet, likhet og brorskap".

Menneskerettighetserklæringen

Aug 26, 1789

Menneskerettighetserklæringen blir vedtatt. Erklæringen bygde på opplysningsfilosofene Montesquieu, Voltaire og Rousseau. Menneskerettighetserklæringen sa at et hvert menneske var født med naturlige rettigheter. Statens viktigste oppgave var å beskytte folk og passe på at ingen ble holdt i fengsel uten dom.

Kvinnemarsjen til Versailles

Oct 5, 1789

Det var kvinnenes jobb å skaffe brød til familien. Men det var utrolig lange køer og dyrt brød. Noe som førte til at folk sultet. Så en dag brøt kvinnene seg inn på rådhuset, skaffet seg våpen og gikk tre mil til Versailles. De ville kreve at kongen godtok nasjonalforsamlingens vedtak fra 5. august. Han skulle også flytte til Paris og sørge for at folket ikke skulle sulte. Kongen gikk med på alt unntatt å flytte.
Så neste morgen stormet kvinnene slottet og fikk kongen til Paris.

Konge på rømmen

1791

Kongen og dronningen forsøkte å flykte til Nederland der Marie Antoinettes bror hadde kontrollen. Men de ble oppdaget i grensebyen Varennes. Kongen måtte avgi ed på at han godtok grunnloven, men folkets tillit til han hadde blitt svært svekket.

Styrker fra Østerrike og Preussen inn i Frankrike

1792

Statslederne i Østerrike og Preussen var redd for at revolusjonen også skulle komme til dem. De sendte derfor soldater inn i Frankrike for å befri kongen. Det gjorde franskmennene enda mer overbevist om at kongen var en forræder. De drepte soldatene som skulle forsvare kongen og tente på slottet. Men kongen kom seg i sikkerhet.

Ludvig 16. skulle ikke styre landet mer

Aug 10, 1792

Kongen og dronningen blir fengslet.

Frankrike blir republikk

Sep 21, 1792

Lederne av revolusjonen lagde en ny nasjonalforsamling kalt nasjonalkonventet. De bestemte at Frankrike skulle være en republikk.
Konventet måtte bestemme hva som skulle skje med kongen. på slottet hadde de funnet brev som beviste at Marie Antoinette hadde hatt kontakt med fienden. Hun skulle derfor henrettes.

Kongen blir henrettet

Jan 21, 1793

Det var lange diskusjoner om hva som skulle skje med kongen. Det ble stemt over om han skulle henrettes eller ikke. Det ble en stemme overvekt for henrettelse. Så kongen skulle dø.

Velferdskomité

Apr 5, 1793

Henrettelsen av kongen førte til splittelse av det franske folket. Det ble en maktkamp innad i konventet. Derfor ble det bestemt at en velferdskomité skulle styre landet. Georges Danton var leder av komiteen. Allikevel henrettet han alle fiendene sine.
Maximilian de Robespierre var også viktig i komiteen. Han ville ha makta selv. Danton ville trappe ned på henrettelsene og innføre mildhetsutvalg. Det var ikke Robespierre enig i. Han satte ut falske rykter om Danton. Så han kunne ta makta selv.

Marie Antoinette blir henrettet

Oct 16, 1793

Georges Danton blir henrettet

Mar 30, 1794

Etter henrettelsen av Danton kom Robespierre til makta. Han fjernet grunnloven og innførte terrorstyre med seg selv som diktator

Robespierres tabbe

Jul 27, 1794

Robespierre talte til konventet og raste mot noen medlemmer. Da snudde konventet seg mot han og det ble bestemt at Robespierre skulle henrettes.

Robespierre blir henrettet

Jul 28, 1794

Etter henrettelsen tok terroren slutt. Nasjonalkonventet gjorde ferdig den nye grunnloven og oppløste seg selv. De ga makta til fem menn som utgjorde direktoriet.

Bort med slaveriet

Sep 4, 1794

Slaveriet blir avskaffet i alle franske kolonier.

Direktoriet styrer Frankrike

Period: 1795 to 1799

Den nye grunnloven i Frankrike blir vedtatt

Aug 22, 1795

Napoleon Bonaparte

1799

General Napoleon Bonaparte tok makta og ble stående med eneveldig makt. Han hadde ikke spilt noen sentral rolle i revolusjonen, men hadde brukt den for å få makt. Han kriget rundt om i hele Europa og spredde tankene om revolusjon. Så kronet han seg selv til keiser og sviktet revolusjonens ideer.

Borgerkrigen i USA

Period: 1861 to 1865

Det bryter ut borgerkrig i USA. Nordstatene kjemper mot sørstatene. Grunnen til krigen er at nordstatene misliker sørstatenes slavehold. Sørstatene vil derfor være selvstyrte. Krigen ender i at nordstatene vinner og slaveriet blir avskaffet.