-
Landsmål
Ivar Aasen ga i 1853 ut prøver av landsmålet. Han hadde ved dette lagt grunnen for et nytt norsk språk -
Riksmål
I 1862 vant Knut Knudsen gjennom med sitt forslag om et vedtak for norsk rettskrivning. Den første rettskrivingsreformen ble nå gjennomført. -
Talemålsvedtaket
Stortinget vedtok at lærerne skal undervise på elevenes eget talemål så lang som det er mulig. -
Jamtellingsvedtaket
Vedtak i Stortinget som sidestilte riksmål og landsmål. -
Målparagrafen
Skolestyrene i norske kommune skal avgjøre om elevene skal ha undervisning og bøker på landsmål eller "Det almindelige bogsprog". -
Landsmålet reformeres
Første rettskrivingsendringen for landsmål etter likestillingen mellom riksmål og landsmål. -
Norsk-dansk blir norsk riksmål
Skriftspråket gikk fra å ha dansk karakter til norsk. -
Landsmålet reformeres
Rettskrivingsreform for landsmål. Bygde inn deler av den såkalte Hægstad-normalen, som var en måte å skrive på basert på språkforskeren Marius Hægstad. -
Landsmål og riksmål reformeres
Reform av norsk skriftspråk som omfattet både riksmål og landsmål. Denne reformen avløste de tidligere reformene. Det var også her bokstaven å ble innført. -
Nynorsk og bokmål
Stortinget kom med nye navn for riksmål og landsmål - nynorsk og bokmål! -
Nynorsk og bokmål reformeres
Kalt den store samnorskreformen, tilnærming mellom målformene. Rettskrivingen fremsto som et viktig forsøk i å tilnærme formverk og skrivemåte mellom de to målformene. -
Okkupasjon
Rettskrivingen ble kontrollert og basert på tankene som partiet Nasjonal Samling hadde. Denne rettskrivingen var obligatorisk på bruke i aviser, ukeblader og andre offentlige verk. Landsmål ble sett på som "norskest". -
Ny tellemåte
Ny måte å telle på. Før var det for eksempel enogtyve, toogtyve, treogtyve og så videre. Etter den nye tellemåten kom på plass, var det tjueen, tjueto, og tjuetre som var den nye måten å skrive på. -
Norsk språknemnd
Nemnd opprettet i 1952, hadde i oppgave å gi råd ved spørsmål om språk til allmenheten og styremakt. Under dette arbeidet skulle de også fremme tilnærmingen mellom bokmål og nynorsk. Ble avløst i 1972 og erstattet av norsk språkråd (senere omdannet til Språkrådet i 2005). -
Ny læreboknormal
Fungerte som en revisjon av 1938-rettskrivingen med mindre hovedformer. -
Vogt-Komitéen
En komite for å vurdere språksituasjonen i Norge og foreslå lovregler eller tiltak for å ta vare på og utvikle den norske språkarv. Ledet av Hans Vogt. -
Norsk språkrad
Et eksternt organ under kulturdepartementet. Rådet er en etterkommer av norsk språknemnd og fokuserer hovedsakelig på deres ansvar, i tillegg til annet aktuelt språklig arbeid. -
Liberaliseringsvedtaket
Forbudte former fra 1938 ble tillatt. Dette ble sett på som et brudd med samnorskpolitikken, som hadde vært stor i tidligere år. Et resultat av dette vedtaket, var at språkstriden stilnet.
