Språklinjen

By Fjotolf

  • Folkediktning

    Muntlige folkeeventyr ble samlet og dokumentert i bokform. Eksempler på dette er:
    -Reveenka
    -Olav og Kari

  • Sagn

    -Sagnet om storfuglen

  • Litteratur fra romantikken

    -Til foråret
    -I Kivledal
    -Pike med svovelstikkene
    -Luren
    -Fanitullen
  • Period: to

    Det Norske språk etter 1814

  • Ivar Aasen starter sin språkstudie

    Ivar Aasen får stipend av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab i Trondheim for å reise rundt i landet å studere ulike dialekter.

  • Knut Knudsen

    I 1845 skriver Knud Knudsen kanskje sin viktigste artikkel, den omhandler lyder og rettskriving, og legger fram de viktigste punktene i språkprogrammet sitt.

  • "Det norske Folkesprogs Grammatik" av Ivar Aasen

    Bok en.

  • "Ordbog over det norske Folkesprog" av Ivar Aasen

    Bok to.
  • Period: to

    Poetisk realisme

  • "Prøver af Landsmaalet i Norge" av Ivar Aasen

    Bok tre.

  • Språklige endringer

    Knudsens tanker om en reform for rettskriving, som omhandlet at skriftspråket skulle være nærmere den dannede dagligtalen.

  • "Norsk Grammatik" av Ivar Aasen

    Bok fire.
  • Period: to

    Realismen

  • "Norsk ordbog" av Ivar Aasen

    Bok fem.
  • Period: to

    Naturalismen

  • Jamstillings-vedtaket

    Bokmål og nynorsk blir likestilt i det norske skolesystemet.
  • Period: to

    Nyromantikken

  • Riksmålsforbundet

    Riksmålsforbundet ble grunnlagt i 1899 av Bjørnstjerne Bjørnson. Forbundet jobbet med en tilnærming av språkene.
  • Period: to

    Nyrealismen

  • Samnorskreformen 1938

    I 1938 var de to mållinjene på sitt nærmeste, men på grunn av krigen ble arbeidet glemt og mindre viktig. Samnorsken ble offisielt erklært død på 80 tallet.

  • Språkstridens virkninger

    I 1944 brukte 34.1% av landets elever nynorsk, i 1959 hadde tallet falt til 23,3%. I 2011 hadde 12,9% av grunnskoleelvene nynorsk som hovedmål.

  • Foreldrereaksjonen mot samnorsk

    Riksmålsforbundet satte i gang en aksjon mot samnorsken i 1951, og de klarte å straks å reise en storm av protester mot Norsk språknemnd. Lærebøkene var på helt ulik kurs enn folk var. Foreldre aksjonerte mot læreboknormalen i 1959.

  • Norsk språknemnd

    Norsk språknemnd blir opprettet i 1952. Nemnda besto av 30 medlemmer, 15 nynorsk folk og 15 bokmålsfolk.

  • Læreboknormalen av 1959

    Norsk språknemnd utarbeidet en ny rettskriving i 1959 som gjaldt lærebøker i skolen. Nemnda prøvde å legge språkreformen midt mellom de radikale og konservative formene i bokmål og nynorsk.

  • Vogtkomiteen & Norsk språkråd

    Arbeiderpartiet opprettet i 1963 en komité som skulle se på hvordan vi kunne utvikle "vår norske språkarv".

  • Norsk språkvernråd

    Vogtkomiteen foreslo å nedlegge Norsk språknemnd. I stedet ønsket komiteen at det ble opprettet et språkvernråd.

  • Bokmålsreformen av 1981

    I 1981 kom en reform som var en videreføring av den vesle reformen som Norsk språkråd kom med like etter opprettelsen.

  • Rettskrivningsreformen av 2005

    I 2005 kom en rettskrivningsreform. Endringene i bokmål bestod i at en del lite brukte former gikk ut av ordlistene, mens tradisjonelle (konservative) former som var mye brukt, ble godkjent som en del av den offisielle rettskrivingen.

  • Språkrådet

    I 2006 skiftet Norsk språkråd navn til Språkrådet, dens oppgave var å styrke det norske språks status og forvalte de to offisielle norske språknormene. Samt styrke norsk tegnspråk og ivareta kvensk, romani og romanes.

  • Nynorskreformen av 2012

    1. August 2012 ble det innført en ny rettskrivingsreform for nynorsk. Målet var å få en tydelig, enkel og stabil form. Nynorske ble normert uten å ta hensyn til bokmål.