Muhammed - Islam

  • 560

    Arabia på Muhammeds tid

    Arabisk halvøy med et ørkensamfunn.
    Befolkningen var organisert i klaner. En klan er en allianse basert på felles interesser, der slekt og andre forhold forener en i gruppe med prinsippet: en for alle, alle for en. Klanene styrte hver sine områder, og det var rivalisering mellom forskjellige klaner.
    Handelen som gikk gjennom området hadde størst betydning for økonomien.
    Araberne hadde nevnt mange guder, og Mekka var et religiøst sentrum.
  • 570

    Muhammeds fødsel og oppvekst

    Muhammeds fødsel og oppvekst
    Profeten Muhammed blir født i Mekka. Han tilhørte Banu Hajim, en fattig gren av Gueraysh-klanen.
    Muhammed ble tidlig foreldreløs. Muhammed ble fostret av sin onkel etter.
  • 595

    Det første ekteskap

    Det første ekteskap
    Muhammed fikk ansvar for sin egen karavane.. En velstående enke med navnet Khadidja var den som skulle gi Muhammed oppgaver. Khadidja fridde til Muhammed for han var dyktig og ærlig. Sammen fikk de seks eller sju barn, men bare fire døtre vokste opp,
    De første årene fortsatte han å reise med karavaner, men etter tid så kunne han overlate reisingen til andre, og ledet virksomheten med sin kone. Så lenge Khadidja levde, så var Muhammed kun gift til henne.
  • 610

    Muhammeds åpenbaring

    I en hule i fjellet Hira utenfor Mekka møte engelen Gabriel. Gabriel befalte han.

    Muhammed fortalte Khadidja, og hun stolte på han. Paret fikk råd fra Khadidja sin fetter om at dette minnet om kallsopplevelsens som bibelske profeter hadde fått tidligere.
    Miuhammed fikk stadig nye åpenbaringer, men ventet med å si budskapet videre til innbyggerne i mekka.
    Budskapet var at folk skulle tilbe en gud og at de mektigste ikke skal undertrykke de fatte, for det er de som har regnskap for dommensdag.
  • 613

    Tiden etter åpenbaring

    Muhammed begynte å forkynne åpenbaringene han hadde mottatt fra engelen Gabriel.
    Budskapene var å tilbe Allah som den eneste gud, og å forberede seg tanken på dommens dag.
    De som hadde makten i mekka hadde negativt reaksjon, fordi mange av gudene deres var populære, og høytid var viktig for Mekkas økonomi og posisjon på den arabiske halvøy. Muhammed ble beskyttet av sin klan, men måtte rømme etterhvert til Yatrib. I Yatrib tok imot nye innbyggere, og etterhvert sluttet seg til Islam.
  • 613

    Muhammed som en statsmann

    Muhammed ble den naturlige lederen for muslimene som var samlet i byen i Yatrib. Muhammed delte sine mer detaljerte og lengre budskap til alle som praktiserte islam.
  • 614

    Krigen mellom muslimene og Mekka - Muhammeds vei opp til å bli en leder

    Krigen mellom muslimene og Mekka - Muhammeds vei opp til å bli en leder
    Muslimene angrep handels karavaner på vei til Mekka, med mål om å ta varer og kameler som krigsbytte.
    Makkerne gikk til motangrep, et viktig slag skjedde ved Badr halvannet år etter at Muhammed kom til Yatrib. Muslimene vant under ledelsen til Muhammed. Seieren var en av grunnene til hvorfor Muhammed snart ble leder for det lille bysamfunnet til ørkenen. Muhammed hadde store politiske og militære lederegenskaper.
  • 628

    Muhammed erobrer Mekka

    Oppgjøret i Mekka var den siste oppgjøret om herredømmet over Arabia. Det ble inngått en fredsavtale som skulle vare i ti år, men ble brutt etter ett år på grunn av begge partner hadde brudd avtalen. Muhammed gikk mot Mekka med en hær, og ga en tilbud om amnesti til dem som overga.
  • 630

    Ka`ba blir en helligdom for Allah alene

    Ka`ba blir en helligdom for Allah alene
    Resultatet av Muhammed som gikk inn i Mekka, ble byen overgitt uten krigshandlinger.

    Ka`ba var skulle være nå en helligdom for Allah alene, for Muhammed fikk brakt ut alle statuene av mange guder som hadde vært oppbevart.
  • 631

    Den første pilegrimsreisen

    Den første pilegrimsreisen skjedde siste måneden i året, og ritualene skulle nå være til ære for Allah som den eneste gud
  • 632

    Splittelsen

    Etter profetenes død i 632 stod spørsmålet om hvem som skulle være hans etterfølger. Dette førte til at splittelsen til det muslimske fellesskapet ble splittet i flere grupper.
    De som samlet seg om profetens fetter og sviger sønn ble kalt for Shi`at, Alis parti, imens den andre hovedgruppen ønsket ikke å knytte seg lederskapet til profetens nærmeste familie, ble kalt for Ahl al- Sunna, tradisjonens folk.
    Sjia og Sunniislam føres bak til slutten av 800-talet, men kom ikke i vanlig bruk før 1900.
  • 632

    Sjiaislam

    Sjiaislam eller sjisme er den nest største retningen innefor Islam. Sjia er forkortelse for Sji at Ali, den fjerne kalif som ledet fra 656 til 661. Sjiamuslimer fulgte Ali som politisk og religiøst leder for hele det islamske fellesskapet.HverdagslikforskjellSjiamuslimmer pleier å slå sammen to bønner så de praksis ber tre ganger i døgnet. De har forskjellige gester med armer og hender under bønnen. De har også spesielle ritualer hvert år. Ulike deltajer i sharialoven, feks. skilmisse og i bønn.
  • 632

    Muhammeds død

    Muhammed ble alvorlig syk etter pilegrimsreisen, og døde etter et år på grunn av smertefull sykeleie.
  • 632

    sunniislam

    Det er 85% muslimmer som hører til sunniretningen. De følger fire kilder som er koranen , Muhammeds suna (Hadidt=Fortellinger), enighet og analogi. Alle de kildene arbeider ut fra de fire kildene som basis for den islamske loven, Sharia.
  • 632

    De første stedfortrederne (Kalif)

    De første stedfortrederne (Kalif)
    Muhammeds venn og svigerfaren Abu Bakr tok over som kalif. De kan ikke bringe åpenbaringer, som kun overta lederrollen når det gjelder økonomi, politikk og militær. Det var mange som forlot Islam etter Muhammeds død, og Abu bakr sin oppgave for å hindre at flere forlot Islam. Abu Bakr fikk igjen kontroll over den arabiske halvøy etter to år som kalif, og døde etter det.
  • 634

    De største kalifene

    De neste kalifene etter Abu Bakr var Umar (Styrte i 10 år, og gjordet riket til verdens rike), Utham (kjent for å autorisere en bestemt utgave av koranen) og Ali som hadde nære forhold til profeten. (Sønn av Muhammeds onkel, Abu Talib. Ali hadde en nær forhold som fetter, Muhammeds fosterbror og svigerbror)
  • 644

    Koranen

    Koranen
    Koranen er islams hellig bok. Koranen inneholder også troslære, etikk og rettslære. Koranen inneholder åpenbaringer Muhammed mottok fra år 620 til sin død i 632, men det var den andre etterfølgen Uthman som gjorde koranen til den endelig versjonen.
  • 800

    Sufisme

    Sufisme
    De fremste representantene i sufisme er Hasan fra Basra (død 728) og Rabia Al-Adawiya(død 801), som i sin dikning introduserte tanken om den rene gudskjærligheten. Sufisme, betegnelse for den islamske mystikken er en asketisk bevegelse i 600-700 tallet, og bygger på tanken om den rene gudskjærlighet og gudserfaring, Sufisme legger vekt på indre fromhet og de indre opplevelse. Ser på islam som en kilde til kraft enn som et krav for lydighet.
  • Reformisme

    På slutten av 1800-tallet befant muslimske verden en krise pga de fleste av de store muslimske riket hadde gått til grunne. Løsningen ifølge muslimske tenkere var at menneskene må vende seg tilbake til Islamsk kilder og praktiserer islam riktigere. Senere delte reformismen i to, i islamisme og modernisme. De så ulikt på hva det innebar å vende tilbake til islams kilder. Islamistene mente at det skal være fokus på Koranens ord og rekonstruere samfunnet Muhammed bygde. Modernisme=mordern samfunn.
  • Islamisme

    Islamisme er en politisk ideologi som har mål for at samfunnet skal styres i henhold i islam. Islamisker ønsker at islam ikke skal bare være en religion som tros og praktiseres av muslimer., men også et politisk system. Alle skal også følge Sharia. Islam stilling i samfunnet skal styrkes.
  • Modernisme

    Betegnelse for den omfattende islamske reformbevegelsen mot slutten av 1800-tallet, og starten av 1900-tallet. Modernistene mål var å fornye og reformere islam for å slik kunne vende tilbake til profeten Muhammed og koranens budskap.
  • Shia og Sunni i dag

    Shia og Sunni i dag
    De to viktigste retningene innenfor islamskefellesskapet (umma) idag er sunni og sjiaislam. Den grunnleggende forskjellen mellom de to trosretningene er knyttet til synet på lederskap og religiøs autoritet. Det er 80-90% av verdens muslimer regner seg som sunnitter, eller sunnimuslimer, mens de resterende er sjiitter eller sjiamuslimer.
    Forholdet mellom de to trosretningene har vært skiftende. Idag er konfesjonell tilhørighet en del av maktkampen i midtøste.