-
570
Muhammeds fødsel
Fødselen av den desidert viktigste personen i islam markerer begynnelsen av utviklingen av en ny verdensreligion. Profeten Muhammed har stort betydning for den etiske dimensjonen i islam, da han blir ansett som det viktigste forbildet for muslimer. Han blir både nevnt i trosbekjennelsen og den fjerde trosartikkelen. Muhammed er altså svært sentral i læredimensjonen, i tillegg til at fortellingen om livet hans er blant det viktigste i fortellingsdimensjonen. -
570
Arabia på Muhammeds tid
Arabia var et ørkensamfunn på Muhammed sin tid. Befolkningen var fordelt i klaner, slik at man kunne sikre sin egen trygghet. Araberne hadde mange guder, dette kalles polyteisme. Mekka var et religiøst sentrum allerede før Islam ble opprettet. I Ka'aba var alle gudebildene. Under feiringen av de viktigste høytiden ble konfliktene mellom klanene satt på pause. Innføringen av Islam i senere tid sikret folkets behov for struktur og regler å rette seg etter. -
Period: 570 to 580
Muhammeds oppvekst
Muhammed ble oppvokst i en relativt fattig gren av Qurysh-klanen. Faren Abdallah jobbet i karavanehandelen før han ble syk og døde i byen vi idag kaller Medina. Det var vanlig at byfamilier fant fostermødre til sønnene sine i ørkenen, dette var også tilfellet for Muhammed. Ellers tok moren og bestefaren seg av han, men begge døde før han ble åtte år, slik at onkelen tok vare på han. I muslimske fortellinger sies det at Muhammed møtte en kristen munk som forutså at han skulle bli noe stort. -
595
Det første ekteskapet
Da Muhammed var 25 år gammel fikk han ansvar for siden egen karavane. Arbeidsgiveren hans var en 40 år gammel kvinne som het Khadidja, en velstående enke. De giftet seg og fikk 6-7 barn, men bare fire jenter vokste opp. Muhammed tok ikke flere koner imens han var gift med Khadidja, selv om dette var vanlig på hans tid. Etter noen år ble han så velstående at han begynte å lede virksomheten med kona. -
610
De første åpenbaringene
Muhammed like å meditere over religiøse spørsmål. Da han var 40 år gammel fikk han sin første åpenbaring. I en hule i fjellet utenfor Mekka møtte han en skikkelse (engelen Gabriel) som befalte han om å lære om den allmektige Gud. Han opplevde det som at han fikk i oppdrag å forkynne. Kadidja var den første som aksepterte han som profet. Han fikk flere åpenbaringer, men ventet med å fortelle om budskapet til innbyggerne i Mekka siden det brøt kraftig med samtidens religiøse forestillinger. -
613
Muhammeds forkynnelse møter motstand
Tre år senere begynte Muhammed å forkynne åpenbaringene. Budskapene dreide seg om å tilbe Allah som eneste Gud og å forberede seg på dommedag. Makthaverne i Mekka likte ikke dette da religiøse høytider betydde mye for statens økonomi og de rike ble kritisert. Muhammed ble derfor forfulgt, men støttet av sin egen klan. Mange av hans fattige følgere ble derimot fordrevet ut av landet. Muhammed flyktet også til Yatrib da has største beskytter døde. Flyttingen markerer starten på islams tidsregning. -
623
Muhammed- lederen i Yatrib/ Medina
I Yatrib fikk Muhammed flere tilhengere og stadig flere sluttet seg til islam. Det utviklet seg krig mellom muslimene og Mekka. Da muslimene vant et viktig slag mot Mekka ledet av Muhammed, ble han utpekt som leder for Yatrib, som ble kalt "profetens by" og senere Medina. Jødene i Medina ble mistenkt for å inngå allianser med Mekka, og muslimene kom derfor i konflikt med flere jødiske klaner. Muhammed erobret store deler av den arabiske halvøya og satte fokus på muslimenes lojalitet til islam. -
630
Erobringen av Mekka og Muhammeds død
På grunn av striden mellom Mekka og Medina, ble det inngått en fredsavtale i 628, som ble brutt etter ett år. Begge parter beskyldte hverandre for dette, og Muhammed truet Mekka med en overlegen hær. Mekka overga seg i 630, før det ble inngått en stor krig. Muhammed ødela gudestatuene i Ka'aba. Han dedikerte det hellige bygget til kun Allah. Den første pilegrimsreisen ble gjennomført i 631 i den siste måneden i året. Ett år senere døde han av sykdom, og hans følgere måtte videreføre hans budskap -
Period: 632 to 661
De første kalifene
I tiden etter Muhammeds død overtok hans svigerfar, Abu Bakr makten. Kalifen skulle ikke forkynne, men ta over Muhammeds andre oppgaver, den viktigste var å forhindre at muslimer forlot islam etter Muhammeds død, det ble også kun tillatt for muslimer å bo på den arabiske halvøya. Umar, den neste kalifen la mange store riker under islamsk styre. Den fjerde profeten, Ali, hevdet at alle islamske ledere skulle være i profetens slekt. Sjiaislam uviklet seg senere ut ifra hans gruppe "sjiat Ali". -
651
Koranen
Ett av de viktigste prosjektene var å samle islamske tekster til én bok, Koranen. Kalifen Uthman opprettet en kommisjon som skulle ta stilling til hva som var den rette versjonen av Koranen. En tidligere sekretær av Muhammed ble lederen, og de samlet inn alt de kunne av skriftlig materiale. De bestemte også Koranens oppbygning, som bestod av 114 surer. Fire utgaver ble trykket av det endelige resultatet. Muslimer ser på Koranen som Guds direkte ord, selv om den også har en historisk karakter. -
700
Sufismen
Sufismen kalles også den islamske mystikken. Den oppsto som en reaksjon på islams store fokus på regler og "den rette lære". Sufister fokuserer mer på deres personlige forhold med Gud, og opplevelsesdimensjonen er sentralt. De benytter seg av meditasjon, som skal bringe dem nærere Gud. Mange tidlige sufister ble anklaget for blasfemi for å ha hvisket ut grensene mellom Gud og mennesket. Sufismen ble etterhvert en massebevegelse med sufister som følger sufistmestre som lærlinger eller disipler. -
820
Hadith
Et par hundre år etter Muhammeds død, ble det laget en utvidelse av Koranen. Dette ble sett på som nødvendig for full veiledning hele livet. Den nye teksten kalles Hadith, som betyr fortelling. Det fokuseres hovedsakelig på Muhammeds liv og lære. Alle fortellingene har to ledd, først en liste over hvem som har formidlet teksten (viktig at personen er pålitelig) og deretter selve fortellingen. Sekundærkilder om Muhammed bygger ofte på Hadith. Boka viser tydelig hvor sentral profeten er i islam. -
980
Splittelsen mellom sunni og sjia
Den første splittelsen i Islam startet som tidligere nevnt med en uenighet om hvem som skulle kunne være kalif. I den arabiske kulturen var sedvane, eller sunna viktig. Blant disse sedvanene var at man skulle velge en leder fra den mektigste klanen, som het Quraysh. Kalifen Alis tilhengengere var derimot uenige, og mente at lederen burde tilhøre profetens familie. Denne konflikten endte med splittelsen mellom sunni (de som følger sedvanen) og sjia (Alis tilhengere). -
980
Sjia
Lederene innenfor sjia var av profetens etterkommere, og begynte å kalle dem imam, som betyr leder. Selv om imanene ikke var profeter, mente man at de kunne formidle sin innsikt. Sjia fikk etterhvert egne høytider. Sjia ble etterhvert splittet i flere retninger, blant annet på grunn av uenighet om utpeking av imam. Hovedretningene er tolver-retningen (statsreligion i Iran, finnes også i Irak og Aserbajan) og sjuer-retningen (india, pakistan) etter hvem og hvor mange anerkjente imamer det var. -
980
Sunni
Omtrent 85% av muslimer tilhører sunniretningen. Det har ikke vært noen splittelser innenfor denne retningen på grunn av en metode som ble utviklet av den lærde Ash Shafi'i på 800-tallet. Den er et forslag til en felles måte å utforme islams lære. Læren baserer seg på fire kilder 1. Koranen, 2. Muhammeds sunna (en del av Hadith), enighet og analogi. Det er laget fire lovskoler innenfor sunni-islam som benytter disse fire kildene som ugjør sharia-lov. -
Sunni og sjia sitt forhold i dag
Forholdet mellom sunni og sjia er svært varierende i ulike steder av verden. Selv om retningene lever fredelig sammen i mange steder i verden, er det både spente forhold og voldelige konflikter flere steder. På en måte er dette etniske, politiske eller økonomiske spørsmål som har eksistert siden før islams tid. Samtidig kan disse konfliktene synes å ha et religiøst motiv. Likevel jobbes det mye for at retningene skal leve sammen i harmoni, som Saudi- Arabia hadde en konferanse for i 2008. -
Folkelig islam
Folkelig islam går ut på at mennesker kan få helbredelse, lykke eller beskyttelse i hverdagen sin gjennom Gud. Dette mener mange står i strid mot islamske idealer om underkastelse og lydighet for Allah. Tekster fra koranen brukes til å gi kraft til amuletter og ritualer. Trosartiklene og søylene blir tolket som at de ikke bare handler om den rette lære, men en måte å oppnå kontroll. I folkelig islam menes det at Muhammed og andre viktige personer kan gi velsignelse selv etter sin død. -
Islamisme og modernisme
På 1800-tallet var nesten alle de muslimske rikene gått til grunne, og dette mente man skyldtes at islam ikke var praktisert riktig. Det oppsto en reformbevegelse, som igjen ble delt inn i modernisme og islamisme. De tolket ulikt hva å vende tilbake til islams kilder var. Modernistene fant tilbake til koranens ånd og prinsipper mens islamistene fokuserte mer på koranens direkte ord. Islamismen tillot å bruke vold i visse tilfeller for å kjempe for islamsk lov, og idag knyttes den til terror.
