-
Flåteranet
Britene krevde at Danmark-Norge skal gå med i krigen mot Napoleon på britisk side, eller gi fra seg flåten sin. Da kronprins Fredrik ikke svarte, sendte britene en flåte inn i Kattegat og angrep København uten varsel. København ga seg og britene tok med seg hele den dansk-norske flåten. Etter dette angrepet ble Danmark-Norge tvunget til å gå i allianse med Frankrike. -
Kielfreden
Etter Napoleons store nederlag ved Leipzig i 1813, var det lovet at Sverige skulle få Norge som seiersbelønning (av stormaktene) dersom han var med i slaget mot Napoleon og de vant.- januar 1814 ble det undertegnet en fredsavtale mellom partene i Kiel. Norge skulle nå være et eget kongerike i union med Sverige.
- januar 1814 ble det undertegnet en fredsavtale mellom partene i Kiel. Norge skulle nå være et eget kongerike i union med Sverige.
-
Innkalling til Stormannsmøte
Kristian Fredrik likte ikke at Sverige skulle ta Norge. Han innkalte derfor til stormannsmøte på Eidsvoll der deltakerne var handelseliten, embedsmenn og offiserer. Han nektet å gi fra seg Norge siden han som kronprins hadde arverett til riket, og oppfordret derfor Norge til lage opprør og å erklære seg som en selvstendig stat, der han kunne være konge.
Noen var inspirert av folkesuvereniteten, og mente at det var opp til folket å bestemme regjeringsform og konge. Siden Fredrik 6 ga det fra seg. -
Riksforsamlingen
I riksforsamlingen på Eidsvoll samlet 112 valgte menn seg for å lage en grunnlov. Prosessen åpnet for bred meningsutveksling, særlig mellom to fraksjoner i forsamlingen, kalt «selvstendighetspartiet» og «unionspartiet». Selvstendighetspartiet hadde sitt tyngdepunkt blant representantene fra Vestlandet og Trøndelag, og ønsket at riksforsamlingen skulle opprettholde en selvstendig norsk stat. Unionspartiet besto av representanter på Østlandet, og ønsket å gå i Union med Sverige. -
Den første grunnloven
Grunnloven hentet ideer fra andre lands grunnlover, og la stor vekt på den franske grunnloven fra 1791 og den amerikanske uavhengighetserklæringen 1776. Norge skulle være et arvelig kongedømme med valgt folkeforsamling og luthersk kirke. Begrenset demokrati (menn 25 å, bodd i Norge i 5 år og med eiendom/jord). Utøvende (kongen), Lovgivende (stortinget) og Dømmende (domstolene)
Bestemte konge (Kristian Fredrik) samme dag -
Karl Johan angriper Norge
Norge tilhørte Sverige og, de kunne ikke godta norsk selvstendighet. Karl Johan angrep Norge, og det ble krig. Svenskene var 45 000 mann og hadde mer erfaring etter krigen mot Napoleon, og de 25 000 nordmennene mistet kampmoralen. -
Våpenhvile
Etter den korte krigen, inngikk partene (Norge og Karl Johan) våpenhvile. Karl Johan lovte å godkjenne Eidsvollgrunnloven dersom nordmennene overga seg. Det var det beste nordmennene kunne oppnå. -
Mossekonvensjonen
Karl Johan undertegnet Mossekonvensjonen, og partene inngår våpenhvile. Karl Johan har godkjent grunnloven fra Eidsvoll med noen endringer), og Norge ble egen stat med selvstyre i union med Sverige. -
Union med Sverige
Det ble vedtatt union med Sverige 20 oktober. -
Novembergrunnloven
Den 4. november ble Novembergrunnloven vedtatt, Karl 13 ble av stortingsmennene enstemmig valgt som norsk konge. Karl Johan får endelig den reelle makten.
