dimokratiet i norge

  • litt om norges historie

    litt om norges historie
    På begynnelsen av 1800-tallet
    så europakartet svært annerledes ut enn i dag.
    Norge var i union med Danmark.
    Denne unionen hadde vart i over 400 år. I Europa var det krig på 1800-tallet.
    Napoleon ledet Frankrike i Napoleonskrigene.
    Motstanderne til Frankrike var England,
    de tyske statene og Russland.
    Danmark-Norge støttet Napoleon,
    mens Sverige støttet Napoleons motstandere.
    Napoleon og Danmark-Norge tapte krigen.
    Den danske kongen
    måtte derfor gi fra seg Norge
    til den svenske kongen.
  • I union med sverige

    I union med sverige
    Sverige ville ikke
    at Norge skulle bli et eget land.
    Sommeren 1814 ble det derfor en kort krig
    mellom Sverige og Norge.
    Norge tapte krigen,
    og måtte da gå inn i union med Sverige. Selv om Norge var i union med Sverige,
    fikk det norske folket bestemme mye.
    Norge fikk beholde Grunnloven
    og ha et eget storting. Det var Stortinget
    som laget lovene for Norge,
    og gjennom valg
    kunne folket bestemme
    hvem som skulle sitte på Stortinget.
  • en grunnlov blir til

    en grunnlov blir til
    Mange nordmenn ville
    at Norge skulle være et eget land,
    og ikke i union med Sverige.
    112 menn møttes på Eidsvoll
    for å skrive Norges grunnlov.
    Den ble ferdig i mai 1814.
    Derfor feirer vi nasjonaldagen vår
    den 17. mai hvert år. Grunnloven handler
    om hvordan Norge skal styres.
    Den gir også rettigheter til dem
    som bor i Norge.
    Grunnloven bygger på tre hovedprinsipper: Fordeling av makt
    Demokrati
    Menneskerettigheter
  • men kunne ikke stemme

    De fleste menn
    mennene som hadde færre penger –
    fikk stemmerett i 1898.
  • Norge får engen konge

    Norge får engen konge
    Unionen mellom Sverige og Norge varte til 1905.
    Da ble Norge et helt selvstendig land.
    Folket ønsket at Norge skulle være et monarki,
    og kong Haakon ble valgt til konge.
  • kvinner får stemmeret

    Stortinget fikk sin første
    kvinnelige representant i 1911.
    Hun het Anna Rogstad.
    Kvinner som betalte mye skatt,
    eller hadde formue,
    kunne stemme og bli valgt som representantfra og med stortingsvalget i 1909.
  • kvinner får stemmeret

    Kvinner fikk stemmerett i 1913,
    og kunne da bli valgt til stortingsrepresentanter.
    Før dette var det bare noen få kvinner
    som hadde lov til å delta i politikk.
  • Menn fikk stemme ikke kvinner

    I begynnelsen var det bare menn,
    som eide jord eller annen eiendom,
    som fikk stemme ved valg.
    Kvinner fikk ikke stemme,
    og kunne heller ikke bli stortingsrepresentanter.
    Demokratiet var derfor svært begrenset.
  • kvinner får stemmeret

    kvinner får stemmeret
    I perioden 2017–2021
    er det 69 kvinnelige representanter på Stortinget,
    det vil si ca. 40 prosent av alle representantene.