-
Postverket startet
I 1647 startet det norske postverket. -
Starten av norsk mediehistorie
1660 startet den norske mediehistorie. Da kom de første avisene, og trykkmaskinen til Norge. -
Period: to
Den lesende offentligheten 1660–1814
Den lesende offentligheten er på en måte starten på hele mediehistorie. Innenfor denne perioden kom både avisen, trykkmaskinen og til og med vår helt egen grunnlov. I tillegg økte leseferdighetene i Norge. -
Økte leseferdigheter
På 1700 tallet økte leseferdighetene i Norge og de fleste kunne lese fortere enn fra før av -
Første norske avis
1763 kom den første norske avisen ut i Norge. -
Sensueren blir opphevet
Boktrykkere måtte før ha kongelig tillatelse, og aviser ble utgitt etter kongens godkjenning. Da sensuren i Danmark-Norge ble opphevet i 1770, fødtes den frie offentlige debatten. Det var Johann Friedrich Struensee som opphevet sensuren og innførte trykkefrihet. -
Hallo grunnlov
I 1814 fikk vi vår egen grunnlov. Der sto det blant annet at i Norge skal det være menneskerettigheter, maktfordeling og folkesuverenitet. Menneskerettigheter er for eksempel ytringsfrihet og rettssikkerhet. Prinsippet om trykkefrihet ble skrevet inn i den norske Grunnloven av 1814, der det i § 100 heter: "Trykkefrihed bør finde sted." 1814 er derfor et viktig skille i norsk mediehistorie. -
Flere norske aviser
I tiårene etter 1814 ble avisene en viktig arena for den offentlige debatten. Før leste folk i Norge danske aviser, men i denne epoken ble det etablert flere norske aviser. -
Period: to
Den politiske offentligheten 1814–1850
Fra tidsperioden 1814-1850 skjedde det mange viktige hendelser. Vi fikk blant annet morgenbladet, vi ble delt inn i flere kommuner, og vi fikk flere forskjellige aviser. -
Morgenbladet
1819 kom det første norske morgenbladet ut som den første dagsavisen. Det er de avisene som skulle komme inn i butikken hver eneste dag -
Illustrerte blader
I 1830-årene dukket de første illustrerte bladene opp. -
Formannskapsloven
I 1837 ble formannskapsloven vedtatt og Norge ble delt inn i flere kommuner. -
Fiske og landbruk
I 1850 var Norge fremdeles et førindustrielt samfunn, med befolkningen var knyttet til fiske og landbruk. -
Period: to
Den store tekniske revolusjonen 1850–1920
Teknisk utvikling gjorde at mange nye medier vokste fram på slutten av 1800-tallet. Filmen ble det andre store massemediet ved siden av avisen. Mange nye aviser oppsto som talerør for de politiske partiene, både nasjonalt og regionalt. -
Ny skolelov
En ny skolelov i 1860- tallet gjorde at barn og ungdom skulle være klar for verden utenfor. Det var ikke lenger bare kristendom som ble lært bort. -
Parlamentarismen
I 1884 ble parlamentarismen innført i Norge. Parlamentarisme innebærer at et flertall i Stortinget kan felle regjeringen. Produksjon og distribusjon av massemedier var sammen med leseopplæring viktige forutsetninger for utvikling av det moderne norske demokratiet i perioden 1850–1920. -
Politiske partier
I 1880-årene ble det etablert politiske partier som støttet ulike regjeringsalternativer. Først ut var Venstre og Høyre i 1884, deretter Arbeiderpartiet i 1887 og Bondepartiet i 1920. -
Kinematografen
Kinematografen, som var et system for visning av film, ble utviklet av franskmennene Auguste og Louis Lumière i 1885. -
Narvesen
I 1890- årene etablerte J.B. Narvesen kiosker på jernbanestasjoner. Kioskene heter Narvesen og selger aviser, drikker og mer til de reisende. -
Filmen kommer
Ny teknologi gjorde det etter hvert mulig å framvise "levende bilder". Filmen ble det andre store massemediet på slutten av 1800-tallet og etablerte seg raskt som et sentralt underholdningsmedium. -
Radioen
Radioen ble funnet opp på 1920 tallet. -
Period: to
Mediene i massesamfunnets tidsalder 1920–1950
Det tredje norske massemediet, radioen, ble etablert i 1920-åra. Radioen samlet det norske folk og var et viktig medium i gjenreisingstida etter krigen. Reklame var en viktig økonomisk forutsetning for utviklingen av moderne massemedier som aviser, tidsskrifter, kino og radio. -
Flere fikk radio
I 1940 hadde halvparten av alle hus en radio. -
Period: to
Dreiningen mot det visuelle 1950–1960
De hadde fire store massemedier. Radio, kino, ukeblad og aviser utviklet seg veldig raskt. De kunne se nyheter på kino.
Ukebladene ble det fjerde store massemediet i Norge. I 1953 ble mellom 200 000 og 300 000 tegneserieblader solgt i Norge hver uke. Overgang til firefargetrykk gjorde tegneserieheftene mer innbydende. På 50-tallet ble bildene viktige blikkfang på avisenes forsider sammen med overskrifter og ingresser. -
Tegneserier
I 1953 ble mellom 200 000 og 300 000 tegneserieblader solgt i Norge hver uke. Overgang til firefargetrykk gjorde tegneserieheftene mer innbydende. -
Fjernsynet kom
I 1960 kom fjernsynet. Fjernsynet ble det femte store massemediet i Norge. Etter at mange valgte fjernsyn ovenfor radio på kveldene, måtte de omstille seg fullstendig. Da valgte de å ruste opp sendinger på andre tider i døgnet. -
Period: to
Det norske system i senit 1960–1980
Fjernsynet ble det femte store massemediet i Norge. Fjernsynet hadde stor tiltrekningskraft og overtok etter hvert avisenes rolle som den viktigste arenaen for politisk debatt. Myndighetene innførte støtteordninger for å sikre mediemangfold. -
Internett kommer
Internett kom til verden i 1969 -
NRK
Nrk kom på tv i 1975 -
Nye medier
De store tekniske framskrittene gjorde at mange nye medier vokste fram i denne perioden. Eksempler er telegrafen, telefonen, grammofonen og fotografiet. -
Nye kanaler
I 1980 kom det nye kanaler på tv og radio som ble en stor konkurrent til NRK. Konkurrenten ble TV 2, P4, VG og Dagbladet. -
Period: to
Det store hamskiftet 1980–2000
På slutten av 1900-tallet ble medieutviklingen styrt av den frie markedsøkonomien. Monopolet på kringkasting ble opphevet, og nye kanaler som TV 2 og P4 ble etablert. Avisene ble fristilt politisk og tabloidavisene vokste sterkt. -
Nærradioen vil tjene penger
I 1985 aksjonerte nærradioen for å få lov til å tjene penger på reklamer. -
Aviser partipolitiske uavhengige
I 1990 fikk avisene som målsetting å være partipolitisk uavhengige. -
God Morgen Norge
I 1992 var TV 2- programmet God Morgen Norge veldig populært. -
Period: to
Over til personlige medier 2000–2021
I det første tiåret på 2000-tallet ble personlige medier mer populær. Internett og telefoner slo gjennom for fullt i den perioden. På internettet fikk alle muligheten til å poste og ikke bare de profesjonelle. Noen folk begynte også å spre usanne nyheter får å påvirke demokratiske valg eller viktige beslutninger. Slikt usant informasjon ble spredt rundt i ekkokamre i sosiale medier. -
Instagram
I 2010 ble instagram lansert på android og ios. -
Snapchat
I 2011 ble det snapchat utgitt.
You are not authorized to access this page.