Massemedienes historie

Trykkekunsten sin start

1450

Trykkekunsten gjorde det senere mulig å lage aviser og bøker. Johann Gutenberg fra tyskland.

Massemedienes historie

Period: 1450 to 2022

Den første boka

1643

I 1643 ble den første boka i Norge trykket og ble lagt ut i 1644. Boka var skrevet av Tyge Nielsøn i Christiania

Postverket

1647

Postverket sin start gjorde det mulig å dele ut informasjon til mange mennesker på et stort område på kort tid. Hannibal Sehested

Starten på norsk mediehistorie

1660

På 1660-tallet ble de første bøkene og avisene skrevet som er sagt å være starten på norsk mediehistorie.

Bøker og aviser blir tilgjengelig

Period: 1660 to 1814

I 1660-1814 var startpunktet av massemediene sin historie. Trykkekunsten gjorde det mulig å trykke ut bøker og aviser. På 1700 tallet ble det økt leseferdighet og offentlig postverk gjorde det til en lesende offentlighet i Norge. I denne perioden fikk vi permanente trykkerier i Norge. Men en viktig ting som de var avhengige av var at folk kunne lese. Avisene var den første massemedia og det gjorde så det ble en lesende offentlighet i Norge etter dette.

Grunnloven ble skrevet

1814

I 1814 ble grunnloven skrevet og vi fikk lov å bestemme over oss selv. Vi fikk også våre egne lover.

Trykkefrihet ble nedfelt

1814

Trykkefrihet er retten til fritt å offentliggjøre sine tanker i trykt skrift, uten sensur (forhåndskontroll) fra noen offentlig myndighet. Avisene ble en viktig arena for den offentlig debatten.

Trykkefrihet og politisk debatt

Period: 1814 to 1850

I 1814-1850 ble Norge/Danmark skilt fra hverandre og prinsippet om trykkefrihet ble nedfelt. Aviser ble en viktig for den offentlige debatten. Opprinnelsen med trykkefrihet ble skrevet inn i den norske grunnloven i 1814 og ble et skille i norsk mediehistorie. Trykkefriheten innebærer at det ikke lenger risikabelt å kritisere regjeringen, kongen og myndighetene. De neste tiårene var en viktig tid for debatten fordi før leste man bare danske aviser men nå kommer det flere norske aviser.

Morgenbladet

1819

Morgenbladet kom ut som den første Norske dagsavisen.

Formannskapsloven vedtatt:

1837

Folk rundt i landet fikk lov til å være med og bestemme i lokale saker.

Produksjon av massemedier

1850

Produksjon og distribusjon av massemedier var sammen med leseopplæring viktige forutsetninger for utvikling av det moderne norske demokratiet i perioden 1850–1920.

Den store tekniske revolusjonen 1850–1920

Period: 1850 to 1920

Teknisk utvikling gjorde at mange nye medier vokste fram på slutten av 1800-tallet. Filmen ble det andre store massemediet ved siden av avisen. Mange nye aviser oppsto som talerør for de politiske partiene, både nasjonalt og regionalt.

Papiravis

1860

Papiravis var det største massemediet, men film ble fort det nest beste.

Ny skolelov

1860

Nye skoleloven, skolen skulle ikke lenger bare gi barna "en kristelig oppdragelse", men også gjøre dem til gode statsborgere.

Første tegneseriestripe

1890

Aviser begynte med tegneserie stripe på søndagsavisen.

Verdens første film ble laget

1895

The Lumiere Brothers First Films - første filmen ble laget.
https://www.youtube.com/watch?v=4nj0vEO4Q6s

Radioen

1920

1920-tallet - det tredje norske massemedia ble laget, radioen.

Det fjerde store massemediet

1920

Ukebladene ble det fjerde store massemediet. De store familiebladene Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad dominerte markedet.

Mediene i massesamfunnets tidsalder 1920–1950

Period: 1920 to 1950

Det tredje norske massemediet, radioen, ble etablert i 1920-åra. Radioen samlet det norske folk og var et viktig medium i gjenreisingstida etter krigen. Reklame var en viktig økonomisk forutsetning for utviklingen av moderne massemedier som aviser, tidsskrifter, kino og radio.

NRK ble etablert

1933

NRK ble etablert i 1933 og er Norges største mediebedrift med 3 600 årsverk av faste og midlertidig ansatte.

Bilder i avisene

1950

Bildene ble viktige blikkfang på avisenes forsider sammen med overskrifter og ingresser. Pressefoto ble brukt i avisene så tidlig som i 1920-årene.

Kjernefamilien

1950

1950-tallet var kjernefamiliens tiår. Mediene formidlet et kjønnsrollemønster der rollene var klart definert.

Kinoen

1950

Publikum strømmet til kinoene og tallet på norske spillefilmer økte kraftig.

Norges massemedier

1950

Norge hadde aviser, ukeblader, kino og radio som Massemedier

Dreiningen mot det visuelle

Period: 1950 to 1960

I 1950 ble ukeblader det 4. største massemedie. Mediene hadde fått mer visuell stil. Dette fordi massemediene konkurrerte seg imellom, og folket reagerte positivt på mer visuelt. I midten av 1950- tallet, ble foto viktig på forsider av aviser, i tillegg til tekster og titler. Kino ble veldig populær på slutten av 50-tallet. Tegneserieheftene fikk også dreisen på det i 53. Radioen hadde blitt flinkere på å skape lyd-bilder hos folket, som gjorde det interessant å høre på radioen.

Tegneserieblader

1953

I 1953 ble mellom 200 000 og 300 000 tegneserieblad solgt i Norge hver uke.

Tegneserien populær

1953

I 1953 ble mellom 200 000 og 300 000 tegneserieblad solgt i Norge hver uke. Dette er fordi overgangen til firefargetrykk gjorde tegneserieheftene mer innbydende.

Fjernsyn

1960

Lanseringen av fjernsynet i 1960.

Fjernsyn og kringkastingsmonopol

Period: 1960 to 1980

I 1960 kom fjernsynet til Norge, og påvirket folket og resten av massemediene. Innen 1970 hadde de fleste av de norske innbyggerne skaffet seg fjernsyn. Dette påvirket de 4 andre massemediene, men det var radioen det gikk mest utover. Radioen måtte bytte om tidsperioder på dagen hvor de sendte, fordi alle satt foran fjernsynet på kvelden, hvor vanligvis alle hørte på radioen. Fjernsynet ble fort et nyhetsmedium, men hadde også plass til kulturformidler og underholdning.

Tv ble populært i Norge

1961

Tv ble mer og mer brukt i Norge. Politikere bruker tv til å publisere sine meninger og mange andre ting, for eksempel.

Kino mindre populært

1970

Kinoene mista halvparten av publikummet til media/tv.

Det store hamskiftet

Period: 1980 to 2000

På slutten av 1900-tallet ble medieutviklingen styrt av den frie markedsøkonomien. Monopolet på kringkasting ble opphevet, og nye kanaler som TV 2 og P4 ble etablert. Avisene ble fristilt politisk og tabloidavisene vokste sterkt.

Radiostasjoner tjenter

1985

I 1985 fikk radiostasjoner tjene penger på reklame

P4 og TV2 ble etablert

1990

I perioden fra 1990 tallet, ble både P4 og TV2 etablert.

God morgen Norge ble lansert

1994

I 1994 ble God Morgen Norge etablert med programlederne Ivar Steen-Johnsen og Kjersti Bache.

Norges første nettavis Brønnøysund

1995

Norges første nettavis Brønnøysund. Den ble lansert av nettjournalisten Torkil Marsdal Hanssen.

Over til personlige medier

Period: 2000 to 2022

2000-2020 har vært en av de periodene med mest framskritt gjennom tiden, vi har funnet på masse nye oppfinnelser som redder masse liv hver dag. Men denne perioden har vært den desidert viktigste for massemediene, vi har lagd sosiale medier som har endret måten vi lever på helt, for eksempel hvordan vi kommuniserer, ser hverandre og får anerkjennelse.

NRK Super

2007

I 2007 kom NRK med “NRK super” som er en fjernsynskanal for barn.

Første Iphone

2007

I 2007 lansete Apple og Steve Jobs den første Iphonen.

Instagram

2010

I 2010 lanserte Kevin Systrom og Mike Krieger “Instagram” som nå er en populær app under ett av de største massemediene: internett.

Snapchat

2011

I 2011 utviklet en gruppe studenter ved Stanford University i California Snapshat

TikTok

2018

I 2018 oppgraderte ​​Bytedance musically til “Tik Tok”.