-
For omtrent 300 000 år siden dukket de første Homo Sapiens opp i Afrika-området.
På denne tiden fantes det flere type menneskearter, men det ble til slutt Homo Sapiens som utkonkurrerte resten. -
Omtrent år 70 000 f.vt. utvandret folkegrupper fra Afrika, og Homo Sapiens spredte seg til andre verdensdeler.
Noen av grunnene kan være klimaendringer, mangel på næring eller et vulkanutbrudd fra den indonesiske vulkanen Toba. -
Den kognitive revolusjonen forenklet livene til menneskene.
Det ble bygget båter, og folk vandret til Australia. I tillegg ble det tatt i bruk redskaper som f.eks. nål og tråd, pil og bue, og langspyd. Med disse nye redskapene ble det enklere å jakte og krige. Det er funnet tegn til at huleboermenneskene også skapte en form for kultur og religion, i form av symboler og bilder på veggene.
Språket gjorde kommunikasjon mer effektiv.
De fleste levde i grupper på ca 20-70 personer. -
Klimaendringer førte til folkevandringer mot den fruktbare halvmåne -
Menneskene organiserte seg i byer og bosatte seg mer sentralt. Med nye organiserte samfunn, oppsto det et større behov for organisering i form av sosiale forskjeller mellom folk. Ny teknologi oppsto, samt en religionsløsning som bant innbyggerne sammen. https://skolerom.no/undervisning/mesopotamia-sivilisasjonens-vugge/ -
Ett av de største urbane sentrum på den tid, la grunnlag for det vi i dag ser på som typisk egyptisk kultur. Det var mulig å organisere seg i et slags byfellesskap rundt Nilen, ettersom at det var fruktbart å dyrke her. Samtidig ble Nilen en kommunikasjonskanal.
Byråkrati og religiøs kult fikk sin oppstart rundt faraoen.
Grunnlag for monoteisme (troen på kun en gud). http://www.hierakonpolis-online.org/ -
Antikken var blomstringstiden for gresk og romersk kultur.
Startet ved fremveksten av polisstatene og avsluttet ved vestromerrikets fall.
Polisstatene: ofte i krig mot hverandre, starten på pengesamfunn, utvikling av styresamfunn.
Grunnlag for dagens demokrati oppsto (og har utviklet seg mye siden den tid)
Vi har arvet mye av den greske antikken, blant annet: filosofi, arkitektur, demokrati, idrett og språk. -
Den romerske republikken: oligarki dominert av de rikeste borgerne. Folkeforsamling hvor de stemte i grupper (rikest hadde størst makt). To konsuler styrte, fordelte makt etter tidligere dårlige erfaringer med kun en på toppen. I utgangspunktet var borgerretten veldig lik som den i Athen, men etter hvert som Romerriket ekspanderte, solgte de også borgerretten til andre utenfor. De ble derfor gode på integrering og medborgerskap. Storhetstid rundt år 240 fvt.
Erobringen varte til ca 400 evt. -
490 f.kr - 479 f.kr
Antikken var også en tid for ekspansjon. Kunnskapen om produksjon av våpen og redskaper tilrettela for økt matproduksjon => flere overlevde, derfor trengte de større områder. Det oppsto kriger stadig vekk.
Perserkrigene gikk veldig frem og tilbake. De ble beseiret ved Maraton i år 490 fvt. og ved Salamis i 480, samt Plataiai i 479.
Når Perserne yppet med grekerne, slo polisstatene seg sammen og opprettet Sjøforbundet. https://snl.no/athenske_sj%C3%B8forbund -
Direkte demokrati innebar at alle frie menn (borgere) over 18 år kunne stemme over saker i polisene.
For å være borger måtte du være mann, jordeier, soldat og idrettsmann.
Demokratiet ble grunnlag for dagens demokrati: flertallsavgjørelser, tillatelse for debatt og kritikk. -
Delt inn i vestriket og østriket, med hver sin keiser.
Splittet grunnet økonomiske kriser, anarki og store invasjoner av germanske stammer. -
Vestrikets undergang skyldes både indre og ytre årsaker. Ekspansjon ble stanset på grunn av økt press på grensene. Forbruket i byene økte i takt med høyere utgifter til hærene gjorde det vanskeligere å finansiere. Totalt sett ble det et stort økonomisk press, økt plyndringer og annen uro i byene svekket også handelen og jordbruksproduksjonen.
Odovaker, germansk hærfører overtok makten av det resterende vestriket. https://snl.no/Det_vestromerske_rike -
Riket representerte kontinuitet fra antikken og varte gjennom mesteparten av middelalderen. På denne tiden var det keisere som sto øverst på tronen med makt (politisk og religiøst). Den religiøse splittelsen fant sted i år 1054.
-
Kristendommen: kirken vokste frem.
Riker ble utviklet og etablert.
Mye handel og byliv. -
Kirken var veldig viktig (mye makt), et bindeledd mellom antikken og middelalderen. Utgjorde store oppgaver i samfunnet.
Egen kirkestat oppstod rundt midten av 700-tallet.
Folkevandringstiden ca år 400-600: hunenernes invasjon fra øst utløste et ønske om å slå seg ned på nye steder.
Tre store riker oppstod: Bysants, Frankerriket og det Arabiske rike. -
Det arabiske riket vokste frem etter Muhammeds åpenbaringer dannet religionen Islam rundt år 600. Riket oppstod grunnet erobringer av Muhammed og hans etterfølgere. Rundt år 700 hadde riket sin største økonomiske og kulturelle vekst. På 900-tallet skjedde en politisk splittelse, men mye av kulturen ble fremdeles bevart. -
Det germanske Frankerriket ble grunnlagt rundt år 400, men storhetsperioden var ikke før rundt år 800 da Karl den store hadde makten. -
Høymiddelalderen var en tid med stor kulturell og teknologisk vekst, samt økonomisk aktivitet og utvidelser av byer og handel. Kristendommen vokste frem i større grad og føydalismen stod svært sentralt. Det vil si at det var tydelige forskjeller i sosial status.
-
Senmiddelalderen oversettes på engelsk til "the dark ages", og det er ikke helt tilfeldig. Dette var en periode med mye pest, hungersnød, som til sammen halvverte befolkningen.
-
Svartedauden rammet Europa mellom 1346-1353, men i Norge var den på sitt verste mellom 1349 og 1350. Pesten spredte seg via loppebitt som hadde ville gnagere som vertsdyr. Svartedauden var så smittsom og dødelig at omtrent halve den norske befolkningen døde. I Norge førte pesten til bedre levekår for de overlevende, ettersom at det ble større områder tilgjengelig for dem, og de sosiale forskjellene forsvant litt bort. -
Det bysantiske riket (det som gjensto etter vestrikets fall). Dette riket var gjennom mange ulike keisere gjennom tidene. -
