-
Period: to
Franske revolusjon
-
Period: to
7 års krigen
På 1700- tallet hadde landet vært innblandet i en rekke væpnede konflikter. Den mest omfattende var sjuårskrigen (1756-63) der de fleste av Europas stormakter deltok. Frankrike ga også støtte til amerikanernes uavhengighetskamp mot Storbritannia. -
Samfunnspakten
Den mest kjente inspirasjonskilden for revolusjonen var filosofen Jean- Jacques Rousseau(1712-78). Han døde drøye ti år før regimeskiftet i 1789, preget flere av ideene hans den nye franske staten. Hans mest kjente bok er samfunnspakten(1762) starter med en sterk kritikk av datidens politiske system. Mennesker lever i et samfunn og stater med regler og ordninger som tar fra dem muligheten til å være frie. Ikke minst gjelder det i eneveldets Frankrike. -
Mai- Stendersamlingen møtes
Stendersamlingen var de som måtte formelt godkjenne skatteleggingen. Førstestand (kirkenes menn) og andrestanden (adelen) representerte 2% av befolkningen. Tredjestanden var alle andre og de betalte skatter og avgifter. De hadde ikke vært samlet siden 1614. I mai 1789 måtte kong Ludvig 16. kalle de inn for første gang på 175 år. -
Eneveldet faller
Krigene hadde vært kostbare. Staten gikk med store underskudd og var finansiert av stadige låneopptak og salg av embeter. I 1780 årene hadde dårlig vær, sviktende avlinger og hungersnød forsterket krisen, og landet stod på kanten av økonomisk sammenbrudd. Nye inntekter var nødvendig, men den franske staten fikk ikke flere lån fra de internasjonale kredittmarkedene. Økt skatter var en mulighet, og en inntektskilde de ikke hadde benyttet på lenge. -
Vinteren og våren- valgkamp
Vinteren og våren 1789 var det en valgkamp overalt i Frankrike. Debatten handlet mye om korrupsjon, maktmisbruk og dårlig styre. Da de valgte utsendingene endelig møttes i Versailles utenfor Paris, hadde de med seg lange lister med klager og misnøye. -
Ny grunnlov
To år etter erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter ble vedtatt (september 1791) vedtok endelig nasjonalforsamlingen en ny grunnlov. Frankrike var nå et konstitusjonelt monarki med en utøvende makt og en egne lovgivende forsamling. Prinsippene for menneskerettighetserklæringen var innarbeidet, men gikk likevel ikke så langt som de radikale opprinnelig ønsket. -
Kongen og dronningen flykter
Revolusjonen tok en dramatisk vending med en revansjelysten konge på den ene siden, støttet av hemmelige rojalister og konservative monarker i Europa, og radikale krefter på den andre siden som mente revolusjonen ikke hadde gått langt nok. Noen måneder før den nye grunnloven ble vedtatt forsøkte Ludvig 16. og Marie Antoinette å flykte til Østerrike, men ble arrestert. Fluktforsøket bekreftet mistankene om at kongen konspirerte mot revolusjonen. -
Krigserklæring
Jakobinerklubben (bestående av tredjestanden) tok til orde for å avskaffe kongedømmet og erstatte det med republikk. Jakobinere bygde allianser med arbeidere, håndverkere og små kjøpmenn, de såkalte sanskulottene. Alliansen fikk snart kontrollen over de lokale styringsorganene i Paris. De rykket inn i nasjonalforsamlingen og i april 1792 vedtok den en krigserklæring mot Østerrike og Preussen og å opprette en nasjonalgarde på 20 000 mann som skulle forsvare Paris. -
Period: to
Revolusjonens blodigste fase
De neste par årene (1792-94) var revolusjonens blodigste fase. Krigen gikk dårlig, og frykten for at kongen skulle greie å mobilisere sine tilhengere, vokste. Sanskulottene og radikale revolusjonære grupper angrep folk som de mistenkte støttet kongen. I uroen som fulgte, ble nasjonalforsamlingen tvunget til å oppløse seg selv og skrive ut nyvalg til det såkalte nasjonalkonventet. -
Innført republikk
Nasjonalkonventet vedtok å avskaffe det konstitusjonelle kongedømmet og innføre republikk. Kongens forræderi gjorde ham umulig som landets leder. Spørsmålet var samtidig hva som skulle skje med han personlig. Med knappest mulig flertall gikk forslaget om å henrette kongen og dronningen gjennom. 21. januar 1793 ble Ludvig 16. halshugget på skafottet. Noen måneder senere fulgte Marie Antoinette samme vei.