Cold war 620x330

DEN KALDE KRIGEN

  • Møtet i Tehran

    Møtet i Tehran
    Legger plan om hvordan de skal slå Tyskland under 2 verdenskrig
  • Prosentavtalen i Jalta

    Prosentavtalen i Jalta
    Her møtes de tre lederne for stormaktene USA, England og Russland (Roosevelt, Churchill og Stalin). Under møtet skal Stalin ha skrevet navnet på seks land han ville ha kontroll over etter 2 verdenskrig. Polen, Tjekkoslovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria og Hellas. På den tiden stod den røde armè klar i Berlin. Både Roosevelt og Churchill ville unngå en ny krig, så de gikk med på å gi Stalin 5 av 6 land. Churchill strøk ut Hellas.
  • Period: to

    Den kalde krigen

  • Postdamkonferansen

    Postdamkonferansen
    Clement Richard Attlee (Storbritannia), Harry S. Truman (USA) Stalin (Sovjet). Her diskuterer de hvordan de skal dele inn Tyskland. Det ble inn i 4 sektorer. Østlig sektor gikk til Sovjet, mens de vestlige sektoene gikk til Frankrike, USA og Storbritannia. Hensikten med dette var at de skulle løse eventuelle problemer sammen og planlegge Tysklands fremtidige selvstendighet. Det dukket fort opp problemer.
  • Trumandoktrinen

    Trumandoktrinen
    Trumans svar på Stalins ekspansjon og fiendtlige innstillinger til omverdenen med såkalt "oppdemningspolitikk" som ble foreslått av Georg Kennan i det "lange telegrammet". USA fryktet en dominoeffekt av kommunismen. I Trumandoktrinen erklærer USA at de vil støtte frie folk i kampen mot væpnede minioriteter. Noe de ikke holdt
  • Marshallplanen

    Marshallplanen
    En del av Trumandoktrinen. For å demme opp mot en mulig kommunistisk overtakelse i Europa iverksatte USAs utenriksminister et stortstilt hjelpeprogram for Europa i 1947. De fryktet at fattigdom og arbedsløshet ville føre til uro og at man ville gå mot en kommunistisk side. Marshallplanen ble tilbudt alle land som var med i 2 verdenskrig.
  • Berlinblokaden

    Berlinblokaden
    Den 24. juni 1948 iverksatte Sovjetunionen fullstendig blokade av forbindelsen til lands og til vanns mellom Vest-Tyskland og sektorene okkupert av vestmaktene i Berlin. Som svar på blokaden åpnet vestmaktene 28. juni en luftbro med løpende tilførsler per fly i storstilt omfang, blokaden fikk ingen virkning og ble hevet 12. mai 1949. Alt i juli 1948 hadde Sovjetunionen forlatt felleskommandanturet, og striden førte til en dyptgående deling av Berlin. Berlin ble delt.
  • KOMEKON - Stalin svarer

    KOMEKON - Stalin svarer
    Sovjet oppretter KOMEKON som et svar på Marshallplanen. KOMEKON var et økonomisk samarbeid for landene i østeuropa Formålet med organisasjonen var å samordne medlemslandenes økonomi, teknologi, samt å fremme industrialiseringen og heve levestandarden i medlemslandene. Det ble satset spesielt på oljetransporten og jernbanen mellom de involverte landene. I tillegg ble Den internasjonale bank for økonomisk samarbeid opprettet i 1964.
  • NATO

    NATO
    For å formalisere USAs forpliktelser for landene i vest-europa ble North Atlantic treaty organisation dannet. EN avtale som forpliktet USA å støtte landene i Vest-Europa i tilfelle Sovjet skulle invadere.
  • Koreakrigen

    Koreakrigen
    Som Tyskland, ble Korea delt i to etter 2 verdenskrig. Kommunister i nord og kapitalister i sør. I 1950 bryter det ut i borgerkrig og Sovjet hiver seg inn på nordsiden og USA og FN støtter kapitalistene i Sør. Ender med samme deling i 1953, de underskrev en våpenhvile, men har enda ikke signert under på en fredsavtale.
  • Stalin dør - Nikita Khrusjtsjov tar over makten

    Stalin dør - Nikita Khrusjtsjov tar over makten
    Stalin dør, og Nikita tar over makten. Ønsker fredelig sameksistens. Mente man kunne leve sammen selvom man var forskjellig.
    Brøt med stalinismen
  • Vietnamkrigen

    Vietnamkrigen
    Varte frem til 1975
    Frigjøringen fra Frankrike utløser en borgerkrig mellom kommunister i nord og USA-vennlige kapitalister i sør.
    I løpet av 1960 tallet trappes antallet amerikanske soldater opp.
    Grusom krig.
    USA trakk seg ut i 1973
    Vietnam kommunistisk fra 1975
  • Warszawapakten

    Warszawapakten
    Øst Europas formelle svar kom med dannelsen av Warsawapakten.
    Alliansens medlemmer var forpliktet til gjensidige konsultasjoner «i alle viktige internasjonale spørsmål som berører deres fellesinteresser» og til øyeblikkelig gjensidig militær bistand i tilfelle «et militært angrep i Europa på en eller flere av signatarstatene»
  • Ungarn blir invadert

    En studentdelegasjon gikk inn i rikskringkastingen og forsøkte å få kringkastet sine krav, men ble anholdt. Da folkemassen utenfor krevde deres løslatelse, løsnet sikkerhetspolitiet skudd mot demonstrantene. Nyheten om dette spredte seg raskt i byen, og førte til voldelige opptøyer omkring i hovedstaden.
    NATO sviktet siden Ungarn lå under Sovjets jernteppe
  • Period: to

    Romkappløpet

    Romkappløpet ble brukt som et demonstrasjonsvindu for å vise økonomisk og teknologisk framgang under egen ideologi. De to supermaktene jobbet intenst for å lede an i forskningen, uten å vite hvem som ville få gjennombrudd først. De hadde begge lagt grunnlaget for kappløpet, og ventet bare på startskuddet.
  • Revolusjon på Cuba

    Revolusjon på Cuba
    Fidel Castro og Ernesto "Che" Guevara
    Startet samarbeid med Sovjet
  • Berlinmuren

    Berlinmuren
    Berlinmuren, mur som myndighetene i Øst-Tyskland lot reise fra 13. august 1961 tvers gjennom Berlin mellom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Muren var 45,1 kilometer lang. Hovedhensikten med å bygge muren var å hindre et stadig stigende antall flyktninger fra DDR i å krysse grensen.
  • Cubakrisen

    Cubakrisen
    CubakrisenCubakrisen er konfrontasjon som oppstod mellom USA og Sovjetunionen i oktober 1962 på grunn av opptrappingen av det sovjetiske militære engasjement i Cuba, og som brakte de to supermaktene til randen av atomkrig.
  • Ut med Khrusjtsjov inn med Bresjnev

    Ut med Khrusjtsjov inn med Bresjnev
  • Praha

    Samme som i Ungarn
    Sovjet vil ikke endre styringen i buffersonelandene.
    Nate gjør fortsatt ikke en drit
  • Period: to

    Dètente - Avspenningspolitikk

    Avspenningspolitikk eller «Détente» er et fransk begrep på perioden med mindre spenning under den kalde krigen. Avspenningsperioden mellom Sovjetunionen og USA.Den Sovjetiske invasjon i Afghanistan og den påfølgende afghansk-sovjetiske krig var blant de viktigste faktorer for å avslutte avspenningspolitikken.
  • SALT 1

    Nedrustning
  • Sovjet invaderer Afghanistan

    I desember 1979 intervenerte Sovjetunionen militært og brakte Babrak Karmal tilbake fra eksil. Han ble installert som president, og Amin ble avsatt og drept. Den sovjetiske intervensjonen tok sikte på å sikre det vaklende kommunistiske regimet etter utbruddet av borgerkrigen. Etter tidligere religiøs undertrykkelse, særlig i Amins regjeringstid, proklamerte Karmal en ny «forsoningspolitikk», som imidlertid ble fiasko.
  • SALT 2

    Sovjetunionen invaderer Afghanistan
  • Russland invaderer Afghanistan

    i julehelgen 1979 rykket sovjetiske soldater inn i Afghanistan, angivelig etter anmodning fra daværende makthavere. De såkalte mujahedin kjempet mot invasjonsstyrkene, med støtte fra Pakistan, Saudi-Arabia og USA. Etter nær 10 års okkupasjon ble de sovjetiske styrkene trukket ut. De etterlot seg store militære og sivile tap samt omfattende materielle ødeleggelser.
  • Ronald Regan blir president

    Ronald Regan blir president
  • Gorbatsjov

    Gorbatsjov
    Les mer orbatsjov innledet en politisk og økonomisk liberaliseringsprosess uten sidestykke i sovjetisk historie, en prosess som til slutt skulle ende med Sovjetunionens oppløsning. Tre nøkkelbegrep stod sentralt i reformpolitikken: perestrojka, økonomisk omstrukturering med større vekt på markedsmekanismer; glasnost, økt ytringsfrihet; og demokratizatsija, politisk demokratisering. Ville fortsatt beholde
  • Berlinmurens fall

    Berlinmurens fall
    1. november 1989 besluttet DDRs myndigheter med øyeblikkelig virkning å gi muligheter for fri utreise. Den påfølgende natten ble grenseovergangene åpnet for østtyskere, og denne hendelsen er i ettertid betegnet som «Berlinmurens fall». Høsten 1989 var DDR-regimet inne i en dyp krise. Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov hadde lagt om politikken.Dette innebar også en slutt på Brezjnev-doktrinen om full sovjetisk kontroll over satellittstatene øst i Europa. DDR var dessuten føkt økonomisk.