Den industrielle revolusjon

Merkantilismen

1500

Merkantilismen spilte en viktig rolle for europeernes politikk i andre verdensdeler. Målet var å være mest mulig selvforsynt, slik at en fikk et overskudd i handelen med andre land.

Den industrielle revolusjon

Period: 1650 to 1900

1 industrielle revolusjon

1700

Den industrielle revolusjonen startet i England på 1700-tallet. Dette var en overgang fra håndverk og muskelkraft til fabrikkproduksjon og maskinkraft. Oppfinnelser som dampmaskinen og spinnemaskinen var viktige for den økende industrialiseringen.

Fabrikker

1700

Den industrielle revolusjonen startet i England på 1700-tallet. Dette var en overgang fra håndverk og muskelkraft til fabrikkproduksjon og maskinkraft.

Kull

1700

Kull, sammen med dampmaskinen, banet vei for den industrielle revolusjonen. Kull som energikilde var ikke nytt. Kineserne brukte «den sorte steinen» til oppvarming og matlaging allerede for 4000 år siden.

Dampmaskinen

1712

England er heimlandet til dampmaskina, og den første praktisk brukbare dampmaskina vart konstruert av Thomas Newcomen i 1712.

Privat Kapital

1737

De viktigste betalingsmidlene i Norge var mynter, omsettelige gjeldsbrev, veksler og etter 1737 sedler. Også medaljer og sølvgjenstander var i sirkulasjon som betalingsmidler, men de måtte veies, siden de ikke hadde noen garantert vekt.

Maktfordelingsprinsippet

1748

Prinsippet om maktfordeling ble lansert av den franske statsrettsfilosofen Montesquieu i arbeidet de L'Esprit des Lois («Lovenes ånd»), som kom ut i 1748.

Miljøproblemer

1760

Den industrielle revolusjonen skapte en eksplosjon av klimagassutslipp, og i løpet av de to siste århundrene har vi skapt nåtidens største utfordring, global oppvarming. Forbrenning av fossil energi forårsaker det største utslippet av drivhusgasser og omtrent halvparten av CO2 fra fossil energi forblir i atmosfæren

Folkesuverenitetsprinsippet

1762

Folkesuverenitetsprinsippet er en politisk læresetning som går ut på at all legitim statsmakt stammer fra folket selv. John Locke mente folkesuverenitetsprinsippet var er retten til liv og frihet, retten til eiendom og retten til å tenke og si hva en vil. Det er hos folket makten egentlig ligger, og et styre kan ikke kalles lovlig dersom det ikke bygger på folkeviljen.

Spinning Jenny

1764

Spinning Jenny ble oppfunnet av Markus Schweiß. Spinning Jenny er en maskin for spinning av garn av bomull og ull. Den ble utviklet av den britiske veveren James Hargreaves i 1760-årene. Dette var en av de tidligste av de mange nyvinninger som ble utviklet i perioden som skulle bli kjent som den industrielle revolusjon.

USA Konstitusjon

1776

Den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og grunnloven i 1787 satte et startskudd for tilblivelsen av en rekke demokratiske konstitusjoner. Den amerikanske grunnloven var banebrytende i sin samtid, ved sin forkynnelse av politisk frihet og menneskerettigheter.

Hjemmeindustri

1790

Med symaskinen og strikkemaskinen fikk det industrielle hjemmearbeid et betydelig omfang mot slutten av 1700-tallet, særlig i de noe større norske byene.

2 industrielle revolusjon

1800

Den andre industrielle revolusjon er en betegnelse brukt om endringer som skjedde i en rekke industrialiserte land fra seint på 1800-tallet. Dette var basert på de teknologiske gjennombruddene som fulgte av at man tok i bruk høyspent elektrisitet som energikilde i industri og samfunnsliv.

Befolkningsvekst

1800

På 1800-tallet holdt fødselstallene seg noenlunde stabile, men dødeligheten gikk ned. Det gjaldt spesielt barnedødeligheten, noe som innebar at flere vokste opp.

Norges Grunnloven

1814

Norges første grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll den 16. mai 1814, og datert den 17. mai 1814. Den var moderne og fremsynt for sin tid, med inspirasjon fra blant annet USAs uavhengighetserklæring i 1776 og den franske revolusjon i 1789.

Urbanisering

1820

Industrialisering blir ofte brukt som en forklaring for urbanisering. Den generelle moderniseringen med ny teknologi, mer service rettet næring, flere offentlige tjenester, kulturelle og sosiale endringer og innvandring er også sterke drivkrefter for urbanisering.

Jernbanen

1825

Stephenson konstruerte sitt første lokomotiv i 1814. I 1825 bygde han etter oppdrag verdens første virkelige jernbane mellom Stockton-on-Tees og Darlington i Nord-England. Den åpnet 27. september 1825.

Barnearbeid

1833

Loven om barnearbeid trer i kraft:
Barn mellom 10 og 13 år: Maks 48 timer i uka
Barn mellom 13 og 18 år: Maks 69 timer i uka
6 arbeidsdager (kun fri på søndager)

Limited Companies

1844

I 1844 ble Joint Stock Companies Act vedtatt i Storbritannia. Loven gjorde det mulig å opprette aksjeselskaper uten kongelig charter eller spesifikk lovgivning for hvert selskap. Dette førte til en betydelig økning i antall selskaper.

Kjemisk industri elektrisitet

1850

Kjemisk industri elektrisitet i Storbritannia flatet ut etter 1870, tok USA og Tyskland over rollene som de ledende industristatene. Spesielt gjaldt dette innenfor stålindustri, kjemisk industri og bruk av elektrisitet.

Stålproduksjon

1850

Stål og valsede stålprodukter begynte man først å fremstille på 1850-tallet. Langt inn i 1900-tallet var nagling den dominerende sammenføyningsmetode. Moderne masseproduksjon av stål begynte med Bessemer-prosessen i 1855.

Verdensutstillingen

1851

Verdensutstillingen er en stor internasjonal utstilling som har blitt arrangert siden midten av 1800-tallet. Den første og mest kjente Verdensutstillingen ble holdt i London i 1851, i Crystal Palace, og er ofte ansett som starten på den moderne æraen av store, globale utstillinger. Slike utstillinger viser teknologiske fremskritt, industrielle innovasjoner, kunst og kultur, og fremmer internasjonal samarbeid.

Masseutvandringen

1866

Utvandringen vokste forholdsvis langsomt til 1866, da masseutvandringen begynte. Alt i alt utvandret om lag 800 000 personer fra Norge. Man kan skjelne tre store bølger i 1866.

Masseutvandring til Amerika

1866

Fra første halvdel av 1800-tallet fikk den oversjøiske utvandringen fra Norge til Amerika en mer regulær form. Utvandringen vokste forholdsvis langsomt til 1866, da masseutvandringen begynte. Alt i alt utvandret om lag 800 000 personer fra Norge.

Jern

1870

Den industrielle revolusjonen skjøt fart fra 1870-årene
. Industrialiseringen foregikk med treforedlingsindustri, jern- og metallindustri, tekstilindustri, hermetikkindustri og kjemisk industri.

Innvandring

1875

Innvandring ble stort på slutten av 1800-tallet fordi det mer behov for arbeidskraft og dette første til stor befolkningsvekst i blant annet USA.

Kjemisk industri Elektrisitet

1880

Verdens første alminnelige elektrisitetsforsyning ble startet i London og New York i
1882
Tre år senere begynte Laugstol Brug i Skien å levere strøm for lys og motordrift til borgere av byen. Kullbuelampen ble utviklet for innendørs bruk i 1871.

Kolonikappløpet

1885

Kappløpet om Afrika er en betegnelse for
europeiske stormakters rivalisering om å skaffe seg flest mulig kolonier i Afrika på slutten av 1800-tallet
. Høydepunktet i kappløpet om Afrika var Berlinkonferansen i 1884–1885, en internasjonal konferanse der de europeiske kolonimaktene delte opp Afrika seg i mellom.

Arbeiderklassen

1890

I 1890-årene ser vi konturene av et kapitalistisk klassesamfunn i Norge. Samfunnet preges etter hvert av tydelige klasseskiller, mellom bedriftseiere, en ny middelklasse og den framvoksende industriarbeiderklassen.

Frihandel

1890

Ved inngangen til 1900-tallet hadde industrialiseringen ført til at flere ikke-europeiske stater, som USA og Japan, gjennomførte en moderniseringsprosess. Den industrielle utviklingen førte til at frihandel, altså det vi kaller økonomisk liberalisme eller kapitalisme erstattet merkantilismen som økonomisk system.

Skatter og avgifter

1892

Direkte statsskatt på formue og inntekt kom i 1892, og fra 1895 ble inntektsskatten progressiv. I 1957 ble skatt av årets inntekt innført, praktisert som en forskuddsordning med endelig avregning året etter at inntekten er opptjent. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen.