-
Bakgrunn, frem til ca. 1750
-
Befolkningsvekst
Befolkningen i Storbritannia vokser fordi dødsraten synker. Dette skyldes økt matproduksjon som ga bedre kosthold, noe som igjen ga bedre immunforsvar, og fordi de fikk smaken for te, som betydde at de inntok kokt vann uten bakterier -
Hjemmeindustri
Tidlig på 1700-tallet var hjemmeindustri utbredt; det gikk ut på at man hjemme produserte garn for litt ekstra inntekt, organisert av kjøpmenn med noe utviklede maskiner for spinning/veving. Det ble nødvendig med denne produksjonen som følge av befolkningsveksten -
Merkantilismen
Tanke om begrenset verdensøkonomi -> ønske om å skaffe seg en så stor andel av den som mulig ga rivalisering og uro blant stormaktene. Økonomien var derfor preget av dyr toll/importforbud for å sikre høye inntekter og lave utgifter -
Skatter og avgifter
Det var, grunnet merkantilismens grunntanke om en begrenset rikdom, innført høye avgifter på utenlandske, importerte varer. Man ønsket å øke økonomien innenfor egne grenser, øke egen kapital uten å styrke denne for andre nasjoner. -
Industrielle Revolusjon - Første Del - Storbritannias utvikling
-
Spinning Jenny
Den store befolkningsveksten ga økt behov for klær, og James Hargreaves fant opp en maskin som virkelig effektiviserte produksjon av garn og tøy. Videreutvikling av maskinen førte til at den etter hvert ble så stor at man måtte bygge og plassere de første fabrikkene -
Dampmaskinen
Den industrielle revolusjonen setter for ordentlig fart -> James Watt utviklet en godt fungerende dampmaskin som gjorde at fabrikker nå kunne settes opp hvor som helst, ikke kun ved rennende vannkilder -
Privat kapital
Et urettferdig skattesystem der eierne ofte var fritatt fra innbetalinger, mens de som utførte arbeidet gjerne måte ofre mye, førte til at noen i samfunnet satt med en sterkere kapital enn andre. Dette hadde den betydning at noen da satt med nok penger til å kunne innvestere i industrien som kom, og de kunne bygge og drifte fabrikkene som fra nå av ville vokse til -
Fabrikker - kanskje den virkelige starten
Fabrikkene vokser i antall som følge det økte behovet for produksjon og effektivisering av denne, samt utviklingen av selve teknologien/maskinene.
Adam Smith argumenterte også for at "arbeidsdeling" ville lønne seg økonomisk og med tanke på effektivisering, og dette lot seg gjennomføre i fabrikkene -
Kull
Da de fant ut at forbrenning av kull kunne drive dampmaskinene som sto for gangen av produksjonsmaskinene, åpnet dette for muligheten til å bygge fabrikkene hvor som helst (ikke bare ved rennende vannkilder). Dette betydde at fabrikkene kjapt økte i antall og spredde seg over hele Storbritannia.
(kull hadde også den positive funksjonen at det enklere og mer effektivt kunne varme opp boligene sine - litt bedre velstand) -
Jern
Som følge av energimengden "kull" nå kunne gi, økte også utvinning av jern i stor grad. Dette bidro blant annet med å sette videre fart i utviklingen av maskinen/industrien de var kommet i gang med -
Urbanisering
På bakgrunn av fremveksten av fabrikker (i sammenheng med den nye utnyttelsen av kull og jern), vokser det byer rundt om disse.
Vi vet at befolkningen var i økende vekst på denne tiden, og dette betydde mennesker med behov for arbeid (alle barna kunne ikke overta familieeiendommene). Folk flyttet derfor til disse fabrikkene for å arbeide. -
Miljø- og sosiale problemer
Byene som vokste frem var derimot "uplanlagte", og levekårene var elendige; folk var fattige, levde i små boligere, og kloakk og sot/røyk fylte gatene.
Dette endte opp med å gå på bekostning av det sosiale i samfunnet - fattigdom og kriminalitet var over alt -
Arbeiderklassen
Den økende befolkningsveksten og urbaniseringen ga en ny samfunnsklasse som raskt økte i antall. De levde under ekstremt dårlige forhold og arbeidet uten rettigheter som sikret noen form for ivaretakelse av helse og velferd -
Folkesuverenitetsprinsippet
Folkesuverenitetsprinisppet får betydning i Storbritannia i sammenheng med fremveksten av arbeiderklassen. Prinsippet bygger på ideer om likhet for loven og grunnleggende, medfødte rettigheter, så for den voksende arbeiderklassen som levde under dårlige kår og arbeidet uten rettigheter, ble prinsippet en ledende tanke i kampen for endring.
Det er også et ønske om maktfordeling, så maktfordelingsprinsippet for også en betydning -
Barnearbeid
Utnyttelse av barn (små kropper/hender + billig arbeidskraft) var en vond konsekvens av fabrikksamfunnene som var kommet -
Jernbanen
Videre utvikling av dampteknologien og utvinning av jern ga i 1830 den første jernbanestrekningen mellom Liverpool og Manchester.
Jernbanen førte med seg enklere transport av ressurser og varer, og handelen øker videre som følge av dette -
Kommunikasjon og jernbanen
De fant raskt ut at jernbanen også kunne transportere mennesker mellom disse byene som var kommet til, og derfor utvidet de jernbanenettverket ytterligere.
Dette skapte en sterkere nasjonal følelse blant menneskene da de nå var knyttet tettere sammen på tvers av distriktene/byene -
Frihandel
Nå hadde produksjonskvaliteten og effektiviseringen (pga. fabrikkene), samt den nasjonale handelen (jernbanen) tatt så store steg at økonomien hadde vokst seg større enn hjemmemarkedet.
Derfor ønsket en markedsøkonomi styrt av konkurranse og tilbud/etterspørsel (ikke lenger av lover/regler som hadde begrenset produksjons-/handelsmuligheter). Etterhvert ønsker britene derfor å åpne handelsmarkedet internasjonalt. -
Frihandel 2
Adam Smith argumenterte i 1776 for at frihandel ville øke velstanden - han ville vekk fra merkantilismen og over til det vi i dag kjenner som kapitalisme.
Tanken fra merkantilismen om at man måtte beskytte sitt eget næringsliv hindret produksjonsvekst og utvikling - derimot ville økonomien få øke om man la fra seg denne tanken og åpnet handelsmarkedet.
Og folk ville få det bedre fordi de fikk tilgang på flere materielle goder -
Limited Companies
Kapitalene hadde økt kraftig, men produksjonsprosjektene var nå så kostbare at det var risikabelt å gjøre innvesteringer - lysten bremset opp.
For å motvirke dette innførte de en selskapsform som sikret at man som investor ikke risikerte å tape for mye om det skulle skjære seg.
Ikke-personlige eiere ble vanligere, da at lederne/arbeiderne var valgt frem, og investorene sto ikke selv bak arbeidet som ble utført -
Industrielle Revolusjon - Andre Del - Spredningen ut i Europa
Hovedpoeng:
- Amerika og Tyskland tar over ledelsen
- kjemi- og elektrisk industri vokser
- satsing på kunnskap/vitenskap -
Verdensutstillingen
Andre del begynner her da britene arrangerte denne utstillingen for å markere deres overlegenhet industriell (grunnet deres kull, damp, jern og tekstiler).
Men andre nasjoner deltok, og de fikk oppmerksomhet:
USA viste oppfinnelser som ha håp om at vanlige folk kunne bli forbrukere, og Tyskland fikk ros for sin teknologi. Disse nasjonen fikk inspirasjon til å utfordre britene i de kommende årene, og herfra mister følgelig britene sin ledende posisjon i industrien -
Stålproduksjon
Tyskland belyste denne produksjonen på verdensutstillingen, og inne 1870 var en billig og effektiv metode for produksjon funnet.
Metallet var revolusjonerende fordi det var hardere, sterkere og mer fleksibelt enn jern, og fra 1870 ble derfor nesten all ny industri laget av det forbedrede metallet -
Kjemisk industri
Den kjemiske industrien vokser som følge av (spesielt Tysklands) satsing på utdanning og universiteter. Industrien var nemlig kommet så langt at det var nødvendig med bedre kunnskap og forskning for å videreutvikle den.
På forskningslaboratoriene finner man opp syntetiske materialer, samt medikamenter (særlig utover på 1900-tallet), som bidrar til økt velstand i samfunnet -
Elektrisitet
På verdensutstillingen ble "telegrafi" starten på forståelse og praktisk anvendelse av strøm. Det ga en "kommunikasjonsrevolusjon" og en sterkere globalisering.
Etter hvert kom den første telefonen (1876) og strømbasert belysning, og det ble satt i gang arbeid for å elektrifisere byene.
Elektrisiteten kommer også til å utfordre dampdreven jernbane/maskiner -
Kolonikappløpet
Når industrien og handelen sprer seg internasjonalt vokser det frem en konkurranse mellom stormaktene om å skaffe seg mest mulig kapital utenfor de nasjonale grensene: det blir et kappløp om å skaffe seg flest kolonier i Afrika (grunnet den økonomiske interessen).
Fremvekst av nasjonalismen ga imperialisme, altså at kolonimaktene ville dominere koloniene ved å innføre egen kultur og ideer. -
Noen virkninger av industrialiseringen:
-
Kolonisering
Kolonikappløpet varte frem til 1914, og det kom til skade for koloniene:
Kolonimaktene hindret koloniene i å drive egen produksjon og bygge opp en industri som kunne konkurrere med kolonimaktens marked. Koloniene ble bare sett på som områder som ga økt tilgang på råvarer og markeder for ferdigvarer - koloniene ble ikke ivaretatt -
Masseutvandring
Overbefolkning, økonomisk krise, behov for arbeid, eventyrlyst og søken etter muligheter for et nytt og bedre liv var alle faktorer som førte til at folk ikke bare flyttet til de nye byene i hjemlandet, men utvandret til andre nasjoner. Amerika var en særlig populær destinasjon da det ble ansett som "mulighetens land".
Fra ca. 1840 utvandret mange nordmenn til spesielt Amerika for å skaffe seg arbeid -
Miljøproblemer
Miljøproblemene som startet i forbindelse med kullutvinning et lite århundre tidligere, fortsetter å vokse utover på slutten av 1800-tallet i forbindelse med utvinning av olje, og disse problemene kan vi i dag se virkningen av -
Innvandring
Amerika opplevde store innvandringsbølger av arbeidssøkende Europeere da de tok over lederstillingen i industrien på verdensbasis