-
menneskerettighetserklæringen
Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter ble vedtatt av den franske nasjonalforsamlinga 26. august 1789. I korthet slår den fast fire grunnleggende rettigheter: frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykking. -
Period: to
den franske revolusjonen
-
ny forsamling utroper seg selv
Ludvig 16. har innkalt til stenderforsamling, der representanter fra de tre stendene, geistlige, adelige og borgere, møtes. De tre krangler om stemmeretten, som tredjestanden mener bør være «per hode»Den ender med å utrope seg selv til nasjonalforsamling.. -
ballhuseden avlegges
Kongen stenger den opprørske tredjestanden ute fra stenderforsamlingen. I raseri marsjerer standens representanter til et ballhus i Versailles, der de sverger å utforme en ny forfatning. -
stormingen av Bastillen
det skjedde i paris på morgningen den 14. -
Frankrike får ny regjering
-
den første franske republikk
-
stormen på tuileriene
Borgere og soldater stormer slottet Tuileriene, der kongefamilien sitter i arrest. De kongelige søker beskyttelse hos Nasjonalforsamlingen, som flytter dem til fengselet Le Temple. -
kvinners marsj til Versailles
-
skrekkveldet ender i blodbad
Politikeren Maximilien de Robespierre overtar styringen. Robespierre ser fiender overalt, og titusener ender i giljotinen. Da blodbadet blir for mye for Robespierres støttespillere, ender den paranoide diktatoren selv i dødsmaskinen. -
kongen blir halshugd
Etter en kort prosess erklæres Ludvig 16. skyldig i å hjelpe Frankrikes fiender. Kongen ender i giljotinen, og 16. oktober samme år følger dronning Marie-Antoinette sin mann i døden. Sønnen Ludvig dør i fengselet, og datteren Marie blir utvekslet mot østerrikske fanger -
napoleons maktovertakelse