-
Napoleonskrigene
Napoleonskrigene varte fra 1803-1815, og det involverte hele Europa. Keiseren Napoleon la seg under større og større deler av kontinentet (Europa). Han sin hovedmotstander var Storbritannia som hersket på havet. Mindre stater som Norge og Danmark måtte forholde seg til hva stormaktene gjorde -
Norge avgitt til Sverige
Det hele startet i januar 1814, da folk fikk vite at kong Fredrik 6 hadde avgitt Norge til Sverige. Det nektet Kristian Fredrik og store deler av den norske eliten å akseptere. De prøvde derfor å styre sin egen skjebne. Men ville Sverige og stormaktene la dem gjøre det, var det store spørsmålet. -
Kielfreden
Kielfreden var en fredsavtale som tok sted i Kiel 14. januar 1814. Denne avtalen forplikta Danmark til å avstå Norge til Sverige. Avtalen avsluttet napoleonskrigene i Norden, og Fredrik VI som var den tapende franske allierte måtte overgi Norge til Sverige. I gjengjeld fikk danskekongen den svenske Pommern og Rugen og 1 million riksdaler -
Stormannsmøte på Eidsvoll
- februar 1814 ble det kalt inn til et stormannsmøte, som var ledet av den danske tronfølger Christian Fredrik. Det var kalt inn 21 fremstående menn til Eidsvoll, for å kunngjøre at Christian Fredrik ville avslå fredsavtalen og heller bestige Norges trine som rikes arveprins
-
Rikforsamlingen på Eidsvoll
- april var det 112 representanter som samlet seg på Eidsvoll med fullmakter fra sine valgdistrikter. Det var forskjellige typer representanter som kom fra ulike klasser. Det var 57 embetsmenn, 18 næringsdrivende og 37 bønder. Det de gjorde var at de overleverte sine fullmakter til Christian Fredrik, men før de gjorde det, møtte representantene 11. april for første gang i den store salen på Eidsvoll Verk, og det var den egentlige åpningen av Riksforsamlingen
-
Grunnloven
- mai 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Det var Kieltraktaten som førte til opprør i Norge. Den dansk-norske kongens stattholder i Norge, prins Christian Fredrik kalte inn representanter for den norske eliten til et stormannsmøte 16. februar på Eidsvoll. Her ble de enige om å avslå fredsavtalen og innkalle en grunnlovgivende forsamling med en representasjon. Og etter tidens målestikk ble grunnloven demokratisk, og 17. mai skrev Christian Fredrik under og ble valgt som den norske konge
-
Tar imot den norske kronen
- mai 1814 tar Christian Fredrik imot den norske kronen. Dagen etter at grunnloven var underskrevet, altså, 18. mai, fikk Christian Fredrik melding om at stormaktene Storbritannia, Russland og Østerrike ville sende kommissærer til Norge for å tvinge igjennom den svensk-norske unionen. Dette kunne Norge unngå dersom Christian Fredrik ikke tok imot den norske kronen, men det gjorde han likevel den 19. mai
-
Konvensjonen i Moss
Da den franske keiseren var nedkjempet, kunne Carl Johan vie seg fullt til kampen om Norge. 26. juli gikk han til krig mot Christian Fredrik og Norge. Krigen ble preget av raske svenske fremstøt og norske tilbaketrekninger. 7 august ble det innledet våpenstillstandsforhandler, med svenske løfter om å godta eidsvollgrunnloven. Resultatet av forhandlingene ble Mossekonvensjonen 14. august. Carl Johan godtok eidsvollgrunnloven med endringene, og grunnloven var reddet -
Det første overordentlige storting samles
Det var en ny grunnlovgivende forsamling som møttes, på grunn av at den var kalt inn for å omarbeide eidsvollgrunnloven med tanke på en forening med Sverige, og dermed ikke fulgte de reglene for grunnlovsendringer som var fastsatt denne 9. oktober holdt Christian Fredrik en tale for de utvalgte stortingsmennene og avga seg kronen -
Stortinget vedtar en revidert grunnlov
- november 1814 var den reviderte grunnloven ferdig. Den grunnleggende endringen var at Norge skulle gå inn i union med Sverige, men som et selvstendig rike
