-
Fredsavtalen i Kiel
Avtalen forplikter Danmark til å avstå Norge til Sverige -
Opprøret begynner
Den danske kronprins Christian Frederik stiller seg i spissen for et opprør i Norge. -
Stormannsmøtet på Eidsvoll
Stormannsmøtet på Eidsvoll. 21 av Østlandets ledende menn blir kalt sammen av Christian Frederik for å diskuterer prinsens planer for en norsk selvstendighetspolitikk. Det blir bestemt at en riksforsamling skal sammenkalles til Eidsvoll 10. april samme år for å gi landet en grunnlov. -
Menighetene velger utsendinger
Alle Norges menigheter avlegger ed på å hevde Norges selvstendighet og velger utsendinger til riksforsamlingen. -
Riksforsamlingen på Eidsvoll
Riksforsamlingen på Eidsvoll åpnes. Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var en gruppe valgte representanter (112 stk) med oppgave å utforme Norges grunnlov, og som var samlet på Eidsvoll mellom 10. april og 20. mai i 1814. -
Utkast til Grunnloven
Den 13. april: I konstitusjonskomiteen legges det fram 11 grunnsetninger til Grunnloven. I den 8. grunnsetningen heter det: “(…) går i mot at jøder skal få oppholde seg i landet”.
30. April: Konstitusjonskomiteen leverer endelig utkast til grunnloven. -
Utkastet drøftes
Riksforsamlingen drøfter Konstitusjonskomiteens utkast til grunnloven -
Riksforsamlingen undertegner Grunnloven
Norges grunnlov ble enstemmig vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814. Dagen etter, den 17. mai ble Grunnloven datert og undertegnet av presidentskapet. Samme dag ble prins Christian Frederik valgt til norsk konge.- mai er offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. Nasjonaldagen markeres mer i Norge enn det som er vanlig i mange andre land, blant annet med barnetog.
-
C.F. aksepterer kongevalget
Christian Frederik aksepterer kongevalget og avlegger ed på 17. mai-grunnloven. I et par sommermåneder er Norge en helt uavhengig stat, selv om dette ikke er «godkjent» av stormaktene. -
Karl Johan returnerer
Den svenske tronfølgeren Karl Johan kommer hjem fra kontinentet med den svenske hær. Han tar initiativ til å få gjennomført bestemmelsene i Kieltraktaten. -
Krav om å akseptere union med Sverige
Stormaktskommissærene stiller et ultimatum til Christian Frederik. De krever at han skal overgi kongemakten og akseptere unionen med Sverige. -
C.F. godtar kravet
Christian Fredrik bestemmer seg for å godta kravet om å overgi makten til Stortinget og gå inn for unionen med Sverige, men aksepterer ikke besettelsen av festningene ved grensen. -
Period: to
Sommerkrigen
Det bryter ut krig mellom Norge og Sverige.
Også kalt:
Sommerkrigen 1814, “Den lille krigen”, den norsk-svenske krigen Det var 45 000 svenske soldater mot 25 000 norske.
Svenskene hadde bedre våpen, utstyr, mat og drikke.
Nordmenn hadde dårligere kamperfaring
Kristian Fredrik var anklaget for å ha ført krigen altfor “slapt” og forsiktig, og det sies at det var fordi han ikke likte blod og død. -
Mossekonvensjonen
Mossekonvensjonen var en avtale der Norge godkjente unionen med Sverige.
Det var Karl Johan og den norske regjeringa som vedtok konvensjonen sammen. Mossekonvensjonen var også det som førte til en slutt på sommerkrigen.
Christian Fredrik innså at en union med Sverige ikke var til å unngå, fordi Sverige var militært overlegne. Likevel får Norge beholde grunnloven under denne unionstiden. I tillegg beholdt de Stortinget og fikk egen regjering, sentraladministrasjon og domstoler. -
Forhandlinger med stortinget
(7 okt:) Stortinget kom sammen i katedralskolens høresal i Christiania 7. oktober 1814 som følge av Mossekonvensjonen, hvor det var fastsatt at den svenske kongen skulle forhandle med det norske Stortinget om en union mellom Norge og Sverige på grunnlag av Eidsvoll-grunnloven.
(8 okt:)Det overordentlige (ekstraordinære) Storting åpnes. -
Christian Fredrik abdiserer
C.F., kongen av Norge abdiserer, altså gir fra seg tronmakta. -
Unionen godkjennes
Nå blir unionen med Sverige godkjent av Stortinget. -
November-Grunnloven
- november-grunnloven undertegnes og Karl 13 velges til ny konge i Norge. Vedtaket av han som konge innebærer at vi trådte inn i union. Denne grunnloven har for det meste de samme verdiene som den som først ble laget 17. mai (derfor feirer vi 17. mai, ikke 4. november).