-
1523
Oppløsning av Kalmarunionen
-
1523
Sverige og Danmark blir selvstendige land.
Svensk og dansk utviklet seg som nasjonalspråk -
Norge blir selvstendige fra Danmark
Men er i union med Sverige fram til 1905. -
Ingen nasjonal standardisering av talemålet i Norge
-
Hva skulle man gjøre?
Gjenreise norsk språk fra tiden før unionen med Danmark?
Fornorske det danske språket? -
I Norge bodde man spredt.
Det var i stor grad grendeskoler og lærere med lav eller ingen formell utdanning som stod for opplæringen. Det ble snakket om «bokspråket», det som stod i bøkene lignet i liten grad på talemålet til elevene. -
Lærerne har lav formell utdannelse
Det som stod i bøkene lignet i liten grad på talemålet og det gjorde det vanskelig for elevene utenfor byene å forstå. Lærerne fikk gradvis mer utdannelse og elevene ble oppmuntret til å bruke talemålet som lå nærmest deres egen dialekt -
Lydmetoden
Det er lettere å lære seg å lese og skrive et språk som ligger nært talemålet. Lydmetoden ble innført i Bergen i 1860, her var det ordlydene, det talte språket som var viktig, ikke bokstavnavnet.Det var «bokspråket», det talte skriftspråket, som la grunnlaget for lyderingen. Det ble en utfordring for lærerne, da avstanden mellom elevenes talemål og det talte skriftspråket ble stor. Avstanden måtte gjøres mindre for at innlæringen av lesing og skriving skulle gjøres lettere for elevene. -
Lesing på landsmål for alle elever
I 1863 var det i prinsippet mulig for alle å lese landsmål, da leseboka kom. Statsminister Sverdrup la vekt på at dette var viktig for å bevare det norske fellesskapet. Det førte til at lesebøkene etter dette skulle inneholde tekster på begge skriftspråk, for elevene skulle ha innsikt i begge språkene. -
Talemålsparagrafen av 1878
I 1878 kom loven om at undervisning i Almueskolen burde gjøres på barnas eget talemål. Vedtaket var viktig, radikalt og hevet statusen til talemålet da det ble tatt i bruk som undervisningsspråk. Det la også grunnlaget for pedagogiske spørsmål knyttet til språkdebatten på slutten av 1800-tallet. Det handlet om det muntlige språket til læreren, leseopplæring og uttalen av det leste og det skriftlige opplæringsspråket. -
Jamstillingsvedtaket
Ulik tolkning av jamstillingsvedtaket førte til at skolestyrene rundt om i landet la ulike føringer. Det kunne se ut til at talemålsparagrafen kun gjaldt de med landsmål som talemål. Bymålene hadde lav status. Det legges sterkt vekt på at dialektene i Norge står sterkt historisk, politisk og didaktisk. -
Studentkompetanse skulle omfatte begge målformer i skrift
Flere talte for at Examen Artium skulle skrives på begge målformer, men det fikk ikke mye støtte. Symbolsk var det mestringen av begge målformene som var viktigst. Etter 1905 stod nasjonsbygging sterkt, og det endte med at lesekompetanse i nynorsk og bokmål er nok til å delta i det toskriftspråklige samfunnet. -
Norge selvstendig fra Sverige
-
Sidemålsdebatten
Var det urettferdig for elevene med bokmål som skriftspråk å bli vurdert i nynorsk? Var det enklere motsatt vei? Ville elevenes motivasjon øke om de måtte ta eksamen? Hvilken nytte hadde man av nynorsk som skriftspråk? Fremtidige embetsmenn måtte ha kompetanse i begge offisielle skriftspråk. -
Period: to
Hvorfor ble talemålet tillagt vekt i M85 og M87?
Dette ble innført for å verne om samtaleformen og norsk talemål. Elevene som kom fra distrikt hvor nynorsk var sidemål, ble anbefalt å bruke dialekten sin som bakgrunn for læringen. Sammenhengen mellom tale og skrift, og statusen til dialektene er vektlagt sterkere i denne læreplanen enn det har vært tidligere. -
Hvorfor ble talemålet tillagt vekt i M85 og M87?
Dette ble innført for å verne om samtaleformen og norsk talemål. Elevene som kom fra distrikt hvor nynorsk var sidemål, ble anbefalt å bruke dialekten sin som bakgrunn for læringen. Sammenhengen mellom tale og skrift, og statusen til dialektene er vektlagt sterkere i denne læreplanen enn det har vært tidligere. -
Hva skjedde i L97?
10-årig grunnskole innføres og mindre presise krav til toskriftsopplæring. Ingen egen del om sidemål. Elevene skal lese og skrive tekster på bokmål og nynorsk. Det er ingen eksplisitte rammer for fordelingen av lesestoffet på bokmål og nynorsk. Kanskje snakker vi endelig om reell likestilling mellom skriftspråkene? -
Oppsummering
Språk er identitet og i mange tilfeller også et spørsmål om sosial status. Artikkelen har tatt for seg utviklingen av nynorsk og bokmål fra 1814 og til 1997. Stor vekt på talemålet har ligget som en grunnmur av didaktiske hensyn og læreplanene har stadig utviklet seg med dette i bakhodet. Likevel er det viktig å huske på at selv om lover og regler blir vedtatt fører ikke det nødvendigvis til at det utvikler seg som det var tenkt.
