Språk- og litteraturhistorie

By SigurdUraa
  • Jan 1, 750

    Norrøn tid

    Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt 800 til 1319. Betegnelsen brukes også på den norskættede befolkningen på Færøyene, Shetland, Hebridene, Man og Orknøyene i samme periode. Rundt 800 begynte folk fra Norge å bosette seg på Færøyene, Shetland og Orknøyene, og litt senere på Hebridene og Man. Språk- og litteraturmessig deles den norrøne tiden inn i eldre norrøn tid (700 til 1050) og yngre norrøn tid (1050 til 1350), også kalt klassisk norrønt.
  • Jan 1, 1200

    Folkediktning

    Den eldste litteraturen vi kjenner til, har blitt overlevert muntlig i mange generasjoner før den blei skrevet ned. Diktning som er skapt og overlevert muntlig, kaller vi for folkediktning. Eksempel på slik litteratur er sagn, eventyr, myter og folkeviser.
  • Jan 1, 1500

    Renessanse, barokk og klassisisme

    Renessansen er en sentral epoke i europeisk historie. Den starter i Italia i begynnelsen av 1400-tallet, hovedsakelig i Firenze, og har ved begynnelsen av 1600-tallet spredt seg til store deler av Europa.
    Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet.
    Klassisismen, eller også nyklassisismen, er betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet.

  • Romantikken

    Perioden 1800-1850 kalles romantikken i norsk litteraturhistorie. Romantikken idealiserte følelser, lengsel og fantasi. Skjønnhet og en friere dikting ble idealet. Lyrikken var den sentrale sjangeren i romantikken og bildebruken ble ofte hentet fra naturen. Romantikerne vendte dessuten gjerne blikket bakover i tid – de kunne ha en lengsel etter barndommen eller noe annet som de ikke engang visste hva var. Kjente diktere fra romantikken i Norge er Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland.

  • Nasjonalromantikken

    I 1814 gikk Norge fra å være i union med Danmark til å være i union med Sverige. Unionen med Sverige innebar større selvstendighet i nasjonale saker, også på området språk og kultur. Et viktig poeng innenfor nasjonalromantikken er at hver nasjon har sitt individuelle særpreg – en folkesjel. Kunst, litteratur og språk hadde som oppgave å gi uttrykk for og avspeile folkesjelen. Asbjørnsen og Moe, Wergeland og Ivar Aasen er viktige forfattere innenfor nasjonalromantikken.

  • Poetisk realisme

    Kjente forfattere som preget overgangen fra romantikk til realisme, er Camilla Collett, Aasmund Olavsson Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson. Overgangsperioden kalles av og til «poetisk realisme».

  • Realisme

    I realismen var det litteraturens oppgave å sette problemer under debatt og beskrive virkeligheten som den var. Temaene som ble tatt opp, var eksempelvis kvinnesak, klassekamp, fattigdom, dobbeltmoral, skolevesen, ytringsfrihet, religion og kirke. Sterkest sto sjangrene drama, noveller og romaner. Kjente forfattere fra denne perioden er «de fire store» (Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Jonas Lie), Amalie Skram og Arne Garborg.

  • Naturalisme

    I 1880-årene ble naturalismen framtredende. Forholdet mellom arv og miljø og hvordan det bestemmer individets skjebne ble et sentralt tema i diktingen. Eksempler på naturalistiske verk er f.eks. Ibsens Gengangere (1881), Lies Livsslaven (1883), Jægers Fra Kristiania-Bohemen (1885) og Skrams Foraadt (1892).

  • Nyromantikk

    Med nyromantikken kom en gjenoppliving av romantikkens idealer. Perioden var preget av en lengsel etter den ekte, rene naturen og en avstand til sivilisasjonen, som realismen kritiserte så sterkt. Det er menneskesinnet og ikke samfunnet som står i sentrum for diktingen, og lyrikken ble den viktigste sjangeren. Sigbjørn Obstfelder, Knut Hamsun og Hans E. Kinck er sentrale forfattere i denne perioden.

  • Nyrealisme

    I løpet av århundrets første tiår oppstod det et generasjonsskifte blant norske forfattere. Realismens idealer ble gjenopplivet av blant andre Sigrid Undset, Knut Hamsun, Cora Sandel, Nini Roll Anker, Olav Duun og Johan Falkberget. Fokuset på ulike gruppers levekår fortsatte: kvinnesak, religion, skolevesen, klassekamp og fattigdom. Temaet krig og fred ble aktuelt som en følge av verdenskrigene, og den voksende arbeiderklassen fikk mer oppmerksomhet. Inger Hagerup - og lyrikk ble «allemannseie».

  • Modernisme

    Modernisme er en samlebetegnelse for en rekke fenomener, tendenser og retninger som har preget norsk kultur og litteratur på 1900-tallet, f.eks. ekspressjonisme, surrealisme og absurdisme. Modernistiske forfattere bryter gjerne med tradisjonelle uttrykksformer og verkene preges av eksperimentering og kunstnerisk frigjøring. Kjente modernistiske forfattere er Rolf Jacobsen, Claes Gill og Dag Solstad.