-
Period: 700 BCE to 500
Antikken
Menneskets sjelsliv står sentralt. Sjelen (psykhe) er evig
Sokrates, Platon og Aristoles -
Period: 500 to Dec 31, 1500
Middelalderen
Folk prøver å forstå sjelens betydning for å forstå hva mennesker tenker og hvorfor de handler slik de gjør
Galileo og Newton -
Period: Jan 1, 1400 to
Renessansen
Renessansen har to hovedforklaringer: Mekanisme og vitalisme.
Descartes -
Period: to
Fakultets psykologi, Emperisme og Assosiasjonisme
Fakultets psykologi: Sjelen består av krefter (fakulter) delt i en rasjonell og en irrasjonell side
Emperisme: Vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten
Assosiasjonisme: Tenkning og atferd kan forklares ved at sanseinntrykk kombineres
Reid, Bacon, Locke og Hume -
Period: to
Vitenskapelig psykologi, Funksjonalismen og Abnormalpsykologien
Vitenskapelig psykologi: Psykologiske prosesser blir studert gjennom systematiske forsøk i laboratorier.
Funksjonalismen: Sammenhengen mellom psykologiske funksjoner, f.eks. intelligens og tilpasning.
Abnormalpsykologien: Interesse for det uvanlige, som psykiske lidelser, nevroser.
Fechner, Helmholtz, Galton, James, Cattell og Charcot -
Period: to
Psykoanalysen, Atferdspsykologi og Gestaltpsykologi
Psykoanalysen: Psykoanalysen er en metode for å finne årsaker til nevroser som bunner i en psykologisk konflikt
Atferdspsykologi: All atferd kan beskrives ut fra S-R-forbindelser. Når atferd endres, har det skjedd læring
Gestaltpsykologi: Sanseinntrykk samles i organiserte helheter med struktur og form. Læring skjer gjennom en helhetlig oppfatning av en situasjon
Freud, Watson og Wertheimer -
Period: to
Humanistisk psykologi
Hva som skal til for at et individ skal utvikle seg best mulig ut fra evner og egenskaper. Stor vekt på den frie viljen.
Maslow og Rogers