-
Period: 3000 BCE to 4000 BCE
Fyrste fasen i skrifta
Helleristningar i Norge Kjelder:
Hobæk Inger, Ødegård Siri, "Mediekommunikasjon", 2008 -
Fyrste trykkeriet
Det fyrste norske trykkeriet vart etablert. Kjelder
Bileter: https://designtrykk.no/om-oss/historien/
Informasjon: https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
Boktrykkjeri
Noreg var seine med utvikla. Det fyrste boktrykkjeriet i Norge kom i 1645. Kjelder
Hobæk Inger, Ødegård Siri, "Mediekommunikasjon", 2008 -
Norske Intelligentz-Seddeler
Kom ut for fyrste gang i 1763, og bli rekna som Norges fyrste avis. Kjelder
Bilete:https://voxpublica.no/2014/10/a-rore-ved-kronede-hoveder-om-dei-norske-adresseavisenes-barndom/
Fakta: https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
Grunnlova
Ytringsfriheita vart nedfelt i grunnlova i 1814. Dette var ein viktig forutsetning for framveksten av journalistikken. Ulike meiningar kom fram ved hjelp av avisene. Sensuren vart oppheva og ein kunne etablere aviser utan løyve frå kongen. Kjelder
Bilete:https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Grunnlov
Fakta: https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
Morgenbladet
Morgenbladet er den fyrste norske dagsavisa. Kjelder
Bilete: Hobæk Inger, Ødegård Siri, "Mediekommunikasjon", 2008
Fakta: https://morgenbladet.no/ -
Lokalaviser
1830-40 begynner lokalavisene å dukke opp i Noreg. Kjelder
Hobæk Inger, Ødegård Siri, "Mediekommunikasjon", 2008 -
Omfang
I 1850 fann ein omlag 40 aviser i landet. Kjelder
Fakta: https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
Aftenposten etablert
Aftenposten vart etablert i 1860 av boktrykkar Christian Schibsted. Kjelder
Bilete;https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Aftenposten_logo.svg
Fakta: https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
Dagbladet etablert
Dagbladet kom ut i 1869. Kjelder
Bilete: https://www.dagbladet.no/
Fakta: https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
Fyrste samiske avisa
-
Settemaskinen
Settemaskinen oppfunnen. Kjelder
Bilete:https://no.wikipedia.org/wiki/Settemaskin
Fakta:https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
Parlamentarismen
Som ein følge av parlamentarismen (1884), vart fleire politiske parti som til dømes Høyre (1884), Venstre(1884) og Arbeiderpartiet (1889) stifta. Fleire aviser etablerte seg som eit talerøyr for dei ulike partia. Kjelder
Bilete: https://ndla.no/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:183765/topic:1:184374/resource:1:138565
Fakta: https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
Omfang
Frå 1850 til 1918 var antall aviser på landsbasis stege frå 40 til 250 stk. Mange av dei handla om arbeidarbevegelsen i samband med den industrielle revolusjonen. Kjelder:
Fakta: https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
Vær varsom plakat
Vær varsom plakaten er ei slags oppskrift av retningslinjer for korleis journalistar skal gå fram -eller ikkje. Til dømes samfunnsrollem etikk, kjelder osv. Den fyrste plakaten kom i 1936, men den har vore endra veldig mange gonger, heile 12 gonger, av Norsk Presseforbund. Kjelder
Bilete;https://presse.no/blogg/bestill-vaer-varsom-plakat/
Fakta: https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6r_Varsom-plakaten -
Quisling og nyordning
I krigstida 1940 til 1945 gjorde den tyske okkupasjonen store endringar i avisproduksjonane. Vidkun Quisling satt i gang ei nyordning der arbeidaraviser fekk forbud mot å skriva om visse ting og publisere utan godkjenning frå "nazimyndighetene". I andre aviser vart det med tvang satt inn ein redaktør som støtta Nasjonal Samling. Dette skjedde med til dømes Aftenposten og Bergens tidene. Men det var fortsatt illegale aviser som motstandbevegelsen utgav. Kjelder:
https://snl.no/Vidkun_Quisling -
Journalistlag
Norsk journalistlag blir oppretta. Kjelder
Hobæk Inger, Ødegård Siri, "Mediekommunikasjon", 2008 -
Period: to
Nedganag
55 norske aviser vart lagt ned då dei ikkje klarte å komme seg tilbake i etterkrigstida i forhold til dei avisene som hadde gått som vanleg gjennom krigen. Kjelder:
Fakta: https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
TV-rovdyret
PÅ 60-talet kom TVen, og avisene måtte ta opp kampen mot det nye media, òg som underhaldingsmedium. Smarte aviser som Dagbladet og VG skreiv om kjendias som folk vart kjent med gjennom TVen slik at interessen skulle oppretthaldast.Avisene vart òg trykka i tabloidformat slik at dei vart meir lesevennlege. Kjelder
Bilete: https://digitaltmuseum.no/021026520584/fjernsynsapparat
Fakta: https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
Fotosats
På 60-talet gjekk avisene over til fotosats. Kjelder
Bilete:https://www.usit.uio.no/om/it-historien/formidling/utskrift.html
Fakta: https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
Stortinga reddar avisene
I 1969 vedtok Stortinga størreordningar for avisene som ein direkte følge av nedgangen i aviser som skjedde etter krigen. Kjelder
Bilete: https://www.stortinget.no/no/
Fakta: https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
Uavhengigheten
På 70-talet vart båndet mellom partia og avisene gradvis forsvunnen, og avisene framstod som "uavnehgige meiningbærarar". Kjelder
Fakta:https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519 -
Internettet
Nettavisene var raskare enn alle: papiraviser, radio og tv. Detter har blitt eit moderne problem idag, då stadig færre les/kjøper papiraviser. Kjelder
Bilete: https://www.tu.no/artikler/slik-bruker-vi-internett/234571
Fakta:https://stier.ndla.no/learningpaths/332/step/2519
