-
Intelligentz-Seddeler; fyrste avisa i Noreg
Det var boktrykkeriene, eller adressekontorene, som utga de første avisene i Norge. Adressekontorenes oppgave var å formidle informasjon ved hjelp av løpesedler og annonser. -
Adresseavisa
Adresseavisa er rekna som den eldste avisa som fortsatt eksisterer idag. -
Noreg fekk grunnlov!
I grunnlova var ytringsfrihet ein grunnleggjande rett for alle borgarar, noko som hadde stor innvirkning på journalistikken. No vart redaktører og journalister etablert som egne yrkesgrupper i Norge. -
Morgenbladet; Norges fyrste dagsavis
Morgenbladet vart danna av boktrykkaren Niel Wulfsberg, som blant anna vart kalla "Norges første avisentrepenør" -
No var det omkring 40 aviser i Noreg
-
Aasmund Olafson Vinje
Avisene var ein måte folket kunne kunne få informasjon om hovudstaden og om den norske innenrikspolitikken. Som hovedstadskorrespondent for regionavisa Drammens Tidende hadde dikteren og journalisten Aasmund Olavsson Vinje ein viktig posisjon: Intet Provindsblad, der vil gjælde for velopdragent og ”tidsvarende”, tør længere mangle sin Kristiania Korrespondentartikel. Den er ligesaa nødvendig for Bladet, som en Dram paa Morgenkvisten for Sjoueren.
(Krydseren 19.3.1851) -
Aftenposten vart etablert!
Den vart etablert av boktrykker Christian Schibsted. -
Dagbladet vart danna!
Grunnleggaren av Dagbladet var Anthon Beng. -
Muitalægje; Fyrste samiske avisa
Denne vart utgitt av Christian Andreasen, som ein månadsavis. -
Parlamentarismen
Avisene vart og ein viktig plattform for den politiske debatten. Innføring av parlamentarismen i 1884 var medvirkende til at dei politiske partiene Høgre, Venstre og Arbeiderpartiet vart stifta. Fleire aviser etablerte seg som talerør for disse partiene, både nasjonalt og lokalt. -
Antall aviser i Noreg steg til 250
Antall aviser i Noreg gjekk frå 40 til 250. Årsaker til dette var at dei fleste avisene hadde tilknytning til arbeiderbevegelsen. -
Tysk okkupasjon av Norge
Den tyske okkupasjonen av Norge førte til store endringer i det norske avisbildet. Qusling-regjeringen førte ein ”nyordning” der dei fleste arbeideravisene vart stansa, mens andre aviser med tvang måtte ansette ein redaktør som støtta Nasjonal Samling. Dette gjaldt blant anna aviser som Aftenposten, Varden, Bergens Tidende og Sunnmørsposten. -
55 avisar lagt ned
Etter den tyske okkupasjon var det vansklig for avisene som vart forbodne i krigstida, og komme seg i drift igjen. Mellom 1950-1975 vart 55 aviser lagt ned. -
Teknologiske nyvinningar skapar endringar i avisproduksjonen
Andre halvdel av det 20. århundre(rundt 1950-tallet) var prega av teknologiske nyvinninger som medførte grunnleggende endringar i avisproduksjon og avisdistribusjon. Frå Gutenbergs tid hadde trykksaker blitt laga ved hjelp av blysats, bokstaver av bly vart satt sammen til ord og setninger. -
Aviser gjekk over til fotosats
Teknologiske nyvinningar førte til grunnleggjande endringar i avisproduskjonen. -
Fjernsynet kom!
Fjernsynet skapte konkurranse blant avisene. Avisene prøvde derfor å ta opp konkurransen med det nye mediet, ved å utforske eit underholdningsmedium. Aviser som VG og Dagbladet skreiv om kjendisene folk ble kjent med i TV-ruta. For å gjere avisen meir leservennlig vart avisene trykka i tabloidformat. -
Stortinget vedtar støtteordninger
Etter 55 aviser hadde blitt nedlagt, og det hadde blitt forsøkt å få dei opp igjen, vedtok stortinget støtteordningar for nr.-2-aviser. Dette var ein direkte følge av alle avisene som aldri klarte å tilegna seg samme posisjon i markedet. -
Avisene vert uavhengige!
Båndene til dei politiske partiene i avisene vart gradvis fjerna på 1970-tallet, og avisene framsto no som uavhengige meiningsbærere. -
Forandring blant journalistene
Journalistene i arbeiderpressen fekk no lov til å skrive sitt eigeprodusert stoff rett inn i avisenes dataanlegg. -
Nettaviser
Den neste store teknologiske omveltningen kom med Internett på 1990-tallet. Nettavisene var langt raskere i formidling av nyheter enn papiravisen, til og med raskere enn konkurrentene i radio og fjernsyn. Papiravisene i Norge er i dag inne i en fase kor dei prøver å finne kva form og funksjon dei skal ha i framtida. Dagens mediebilde er prega av mediekonvergens der mediene smeltar saman, noko som skapar nye eierkonstellasjoner og nye driftsformer.
