Norge under 2. verdenskrig

  • Pol III

    Pol III
    Den tidligere hvalbåten ble på lik linje med mange andre norske fiskebåter innleid av den norske marine til bruk som bevokningsfartøy. Båten sin oppgave var å patrulere strektningen mellom Torbjørnskjær og Færder yterst i Oslofjorden. Det var Pol III som oppdaget den tyske flåten på vei inn mot Oslo og som varslet Rauøy fort, og som første til senkingen av Blücher. Desverre ble båten satt i brann av en av de tyske skipende og kapteien døde av skadene, og ble norges første offer i krigen.
  • Slaget om Narvik

    Slaget om Narvik
    Slaget om Narvik startet 9.april 1940, dagen tyrskerne invanderte Norge og varte til 10 juni, når de norske og allierte styrkene demobmilisering og til slutt kapitulerte. Salget blir også omtalt som HItlers første nederlag i krigen.
  • Kongens "Nei"

    Kongens "Nei"
    1. april i Trysil fikk kong Haakon VII av Norge et krav fra tyskerne om å utnevne Vidkun Quisling til statsminister etter den tyske invasjonen av Norge. Regjeringen sammen med kongen gikk ikke med på dette kravet og fortsatte motstanden mot Tyskland.
  • Starten på de jødiske arrestasjoene

    Starten på de jødiske arrestasjoene
    1. juni 1941 skjedde den første arrestasjonen av jødiske menn som en gruppe utført av gestapo. Mesteparten av jødiske menn i Tromsø og Narvik, inkludert en fra Brønnøysund ble arrestert og plassert i Sydspissen leir i Tromsø. De fleste av mennene kom aldri mer på frifot og ble senere deportert sammen med jøder fra resten av landet.
  • Gjeninnføring av dødstraff i Norge

    Gjeninnføring av dødstraff i Norge
    Dødsstraff ble avskaffet i straffeloven av 1902. I oktober 1941 vedtok den eksilte regjeringen å gjenninføre dødstraff. dette kom i svar til tysklands henrettelse av Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm. Dødsstaff ble også tatt i bruk under rettsoppgjøre etter krigen hvor 72 ble dømt til døden, og 37 endte med henrettelse. Denne handlingen har vært omdiskutert på bagrunn av hvorvitt de som ble rammet var klar over straffen og hvorvitt den hadde tilbakevirkende kraft.
  • Quisling blir ministerpresident

    Quisling blir ministerpresident
    Under "Statsakten" på Akershus slott 2. februar 1942 ble Quisling insatt som ministerpresident i den nasjonale regjeringen av Reichskommissar.
  • Lærere sivile motstand

    Lærere sivile motstand
    Etter at Quisling ble ministerpresident fikk lærere medlems plikt i Norges Lærersamband. ved å åpenlyst protistere mot dette ble i mars 1942, 1100 lærere arrestert og utsatt for hard behandling. 500 lærere ble sendt til arbeidsleirer i Kirkenes. Først i august ble skolene satt i drift igjen. Motstandskampen til norske lærere fikk stor publisitet og fungerte som en viktig kraft for det videre motstandsarbeidet.
  • Arrestasjoner av motstandbevegelsen på sørlandet

    Arrestasjoner av motstandbevegelsen på sørlandet
    1. desember 1942 til 23. januar 1943 var en intensivereing av Gestapos tiltak mot den norske motstandsbevegelsen. Gestapo arresterer store deler av Laudals organisasjon, som var en viktig militær motstandsgruppe i regionen. Over 350 personer ble arrestert, inkludert major Arne Laudal, som ble torturert og senere henrettet. De arresterte ble ofte sendt til tyske konsentrasjonsleirer, og mange av dem ble dødsdømt i saken som ble kjent som Sørlandssaken.
  • Gotenland, den siste deportasjonen av jøder fra Norge

    Gotenland, den siste deportasjonen av jøder fra Norge
    Deportasjonen med DS Gotenland den 25. februar 1943 var en av de største deportasjonene i Norge under 2. verdenskrig. Skipet DS Gotenland fraktet 158 jødiske fanger fra Oslo til Stettin, med endestasjon Auschwitz. Transporten var den tredje og siste av massedeportasjonene fra Norge, etter Donau og Monte Rosa. Mange av de arresterte ble holdt i Grini og Bredtveit fangeleirer før de ble overført til skipet. Til sammen ble 773 jøder deportert fra Norge og av disse var det kun 38 overlevende.
  • Ryggkollensabotasjoen

    Ryggkollensabotasjoen
    På kvelden 7.oktober 1943 kommer natttoget fra Oslo til Kristiansand, toget er på vei mot Mjøndalen når skinnegangen blir sprengt og delen av damplokmotivet havnet i elva. Toget går hver dag og er forbehold tyke militære samt priviligerte norske reisende. de ble rapotert 2 døde og 28 sårede, men øyevitner fortalte at det lå strødd med døde og sårede tyskere. Denne sabotasjeaksjonen på tropptransporttoget var den største så langt i krigen.
  • Kronprins Olav blir utnevt til forsvarssjef

    Kronprins Olav blir utnevt til forsvarssjef
    Kronprins Olav ble utnevnt til forsvarssjef av den norske eksilregjeringen i London den 30. juni 1944. Han overtok ledelsen av de norske styrkene og samarbeidet med de allierte frem til krigens slutt.
  • Den røde arme kommer til Norge

    Den røde arme kommer til Norge
    Den røde arme gikk til motoffensiv mot tyskerne den 7. oktober 1944. Samme dagen startet tyskerne sin operasjon "Nordlys", som innebar en tilbaketrekning av tyske styrker fra Nord-Finland, Russland, og Nord-Norge helt ned til Lyngen. Her iverksatte dem en tvangsevakuering og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms. De brente ned bygninger, veier og annet for å hindre at den røde armen brukte ressursene. Den røde arme frigjorde Øst-Finnmark fra tysk okkupasjon høsten 1944.
  • Operasjon Rype

    Operasjon Rype
    Operasjon Rype var en amerikansk spesialoperasjon under 2.verdenskrig, ledet av den amerikanske etterretningsorganisasjonen OSS. Operasjonen startet den 24. mars 1945, da amerikanske fallskjermstyrker ble sluppet ut over Snåsafjellene. Målet var å sabotere jernbanen nord for Steinkjer for å hindre tyskerne i å transportere tropper til Tyskland i krigens sluttfase. Styrken opererte fra basen på Gjefsjøen fjellgård og besto hovedsakelig av norskamerikanere og nordmenn som hadde kommet seg til USA.
  • Haglebuslaget

    Haglebuslaget
    Haglebuslaget skjedde mellom norske milorgstyrker fra basen Elg og tyske politisoldater. Trefningen fant sted ved Haglebuvannet i Eggedal. Tyskerne gikk opp fra Eggedal for å lete etter våpenlagre de hadde fått tips om under en razzia. De norske hjemmestyrkene møtte dem med maskingeværild ved Grantangen på vest- og østsiden av vannet. Trefningen varte i fire timer, og begge parter trakk seg deretter ut. Dagen etter brente tyskerne ned hytter i området, men sparte Eggedalsbygda.